Slik virker alkoholen

Alkohol på jobben

Me drikk stadig meir i gråsona mellom jobb og fritid. Det verker inn på jobbprestasjonen og fører til høgt sjukefråvær.

Sosialt drikkepress

Korleis unngå å kjenne seg pressa til å drikke? Få råd om korleis du kan takle drikkepress.

Test ditt alkoholforbruk

Klarer du å gå en uke uten alkohol? Ønsker du å få en oversikt over ditt forbruk?

For gravide finnes det ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk, selv små mengder alkohol kan skade fosteret.

Alkoholens generelle virkninger gir blant annet følgende symptomer:

• Hever stemningsleiet
• Reduserer konsentrasjonsevnen
• Hemmer korttidshukommelsen
• Nedsetter evnen til læring
• Sløver den kritiske sansen
• Øker impulsivitet og aggressivitet

Ønsker du å redusere alkoholforbruket ditt? Hvite uker-appen kan hjelpe deg. Last den ned gratis her.

Virkningen endrer seg med alkoholkonsentrasjonen i blodet, og det er her store individuelle forskjeller. Som tommelfingerregel gjelder:

• Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket.
• Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig.
• Over 1 promille: Balansen blir dårligere, det oppstår snøvlete tale og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og kan bli kvalm.
• Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille.
• Svært høy promille: Bevisstheten nedsettes og man kan bli bevisstløs.

Pustesenteret i hjernen kan hemmes. Oppkast er vanlig. Promille over 3 kan være dødelig. Risiko for død øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.

Hvor lenge rusen varer, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke, vil påvirke reaksjonene. Hvis en rus varer lenger enn noen timer, kan man utvikle toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy. I tillegg er det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer. Noen blir aggressive, voldelige og selvdestruktive under alkoholpåvirkning.

Les mer om alkohol og helse på helsenorge.no/hviteuker eller følg kampanjen Hvite uker på Facebook.

«Bakrus»-symptomer etter høye inntak

Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk. Muligens har dette en viss sammenheng med uttørring. Hvis man drikker rikelig med alkoholfri væske under rusperioden og etterpå, synes det å ha gunstig virkning.

Det eneste virksomme middel mot bakrusplager er ellers å drikke mindre alkohol. Bruk av smertestillende medikamenter for å dempe plagene kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.

Påvirker hormoner

Alkohol kan påvirke nivået av flere hormoner:

• Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.
• Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.
• Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.
• Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
• Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Kan skade foster

Det finnes ikke en sikker nedre grense for alkoholinntak i løpet av graviditeten. Samme mengde alkohol kan påvirke fostre på flere ulike måter. Sannsynligvis har ulike barn ulik grad av sårbarhet. Samtidig spiller barnets arveegenskaper også inn. Tidspunktet for alkoholeksponeringen, og forhold som alder, helse og mors livsstil, har betydning.

Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Dersom dette skjer, må barnet leve med skadene resten av livet. Skadene kan forhindres ved at mor lar være å drikke alkohol når hun er gravid.

Sosial- og helsedirektoratet har utgitt en ekspertrapport om alkohol og graviditet. Offisielle tall for alkoholskader blant nyfødte synes i dag å være for lave. Den norske mor og barn-undersøkelsen kartlegger alkoholbruk hos gravide og eventuelle følger for barnet.

Virkning av gjentatte alkoholinntak

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader.

Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret.