Er jeg i ferd med å slite meg ut?

Sliter jeg meg ut?
Hei!
Jeg trener håndball tirdag, onsdag og torsdag. Jeg spiller på 2 lag. Det laget som er ett år eldre og mitt eget. På mitt eget sitter jeg aldri på benken, jeg er alltid på banen. Laget er ganske avhengi av meg. Det er kamp nesten hver helg for begge lagene. På skolen har jeg gym på mandag, torsdag og svømming på fredag. Håndballtreningene varer i 2t, og 1,5t. Gymmen på skolen varer ca. i èn time og kampene i 40 min.
Jeg vil veldig gjerne satse på håndball og alt er tilrettelagt for meg. Men er dette for mye trening? Sliter jeg meg ut?
Trenger virkelig svar på dette!

Det viktigste er hva du selv føler om dette
Hei!
Så lenge du selv synes det er gøy og du vil det så tåler du nok dette. De fleste er jo i alt for lite aktivitet og alle burde være aktive minimum 1 time om dagen. Det høres ut som om du liker dette og da er det sjelden man blir utslitt. Gode rutiner for lekser og annet er viktig når dagene er så pass fastlagte. Nok søvn og sunn mat samt å lytte til kroppen slik at du unngår skader er jo viktig når du trener så pass aktivt.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du også spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Jeg er lei...
Heihei helsesøster!
Vel.. jeg har ME, jeg har hatt det i over ett år, og det er SÅ slitsomt! Jeg mister så mye skole og er aldri med vennene mine! Og jeg går på dusinevis av piller hver dag! Og for å gjøre det ENDA verre, så har jeg fått mensen! STRESS!!
Uansett, mamma vil ikke stoppe å mase om hvordan jeg har det, og jeg føler at skolen presser meg mye med at jeg ligger en god del bak alle andre på trinnet mitt, jeg vil bare gråte og hoppe ut av vinduet! Hva skal jeg gjøre? Jeg er dødslei av livet mitt!

Kontakt med andre
Kjære deg!
Jeg forstår godt at du blir fortvilet. Dette stresset trenger du heller ikke i hverdagen din. Jeg forstår at det er slitsomt når moren din hele tiden spør hvordan du har det. Hun spør jo fordi hun bryr seg, men det kan være slitsomt å stadig bli minnet på hvordan du har det - eller på en måte måtte stå til ansvar for det. Finn et svar som du kan ha som standar uten å lyve: "det kunne jo gått bedre" "som vanlig!" "like greit å ikke forklare..."

Du har en lidelse og en sykdom som ikke vises utenpå og som andre kan ha vondt for å forstå. Det er ikke lett. Andre har forventninger til deg og hva du skal prestere og dette blir alt for mye for deg. Du forventer nok mye av deg selv også - og det er vel kanskje det som blir aller verst? Det tar tid å lære seg å leve med begrensninger. Du kan rett og slett ikke mer enn det du kan - når du ikke greier lekser eller skole så greier du det ikke. Gjør ditt beste og lytt til kroppen din slik at du ikke presser for mye. Når du har gjort ditt beste så kan du faktisk ikke gjøre mer - fortell det til deg selv og godta at akkurat nå er det slik det er. Ja, det er tungt, men vi håper og tror at det skal bli bedre. Kunnskapen om ME øker og da vil det kunne forskes mer på hva som hjelper. Du tar igjen det tapte. Du er syk slik som andre er syke og skole og samfunn har ordninger for dette. Ikke la dette presse og stresse deg.

Jeg tror du kan ha nytte av å ha kontakt med ME forbundet og andre som sliter med det samme som deg. Å utveksle erfaringer og tanker kan være en hjelp for å finne håp og styrke til å takle dagene.

Ønsker deg alt godt og virkelig god bedring!
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du også spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Hva er ME?
Hei!
Leste om en jente som hadde ME, og hun fortalte at hun syntes det var slitsomt og stressende å være sosial ++ mange flere ting. Jeg kjente meg igjen i mange av tingene hun skrev, og lurte på om jeg også kanskje hadde ME.. Men har egentlig ikke peiling på hva ME er fornoe. Jeg strever med litt sosial angst, særlig for store folkemengder. Liker bedre å være alene, jeg er veldig redd for at folk ikke skal like meg og sånt. Det er noe som jeg veldig gjerne vil gjøre noe med, fordi det ødelegger hverdagen min en del.

ME=Myalgisk encefalopati
Hei!
ME kalles også kronisk utmattelses syndrom og påvirker hele kroppen. Vanligvis utløses sykdommen etter en virusinfeksjon. At det er slitsomt og stressende å være sosial er kjennetegn for mange plager og jeg vil tro det er andre forklaringer hos deg. Du skriver selv at du sliter med angst pog jeg vil vel også tro at selvbildet ditt er dårlig. Uansett hva som er årsaken i ditt tilfelle, så synes jeg det er viktig at du tar tak i det og søker hjelp. Det ødelegger hverdagen din og det er et veldig godt argument for å få hjelp. Snakk med foreldrene dine, helsesøster på skolen, en lærere eller legen din og be om hjelp. trenger du noen å snakke med kan du også ringe barn og unges kontakt telefon på nummer 800 33 321 Det er gratis og du kan være anonym.
Hilsen Helsesøster Grethe

Har du også spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Stress...
Hei! Jeg har problemer med å ikke stresse... Det er liksom inni meg, det går i ett! Når jeg skal sove tar det lang tid før jeg sovner fordi når jeg prøver å slappe av, tenker hjernen min på noe uansett. Prøver å ikke gjøre det men får det ikke til! Når man holder på å sovne, får man ofte rykninger for man tror man skal falle, og man får det fordi kroppen er fullstendig avslappet? Jeg har ikke fått en eneste gang i år... Det irriterer meg. Vet du hvordan jeg kan slappe mer av, og slutte å tenke så mye? Jeg har hørt at jo mer du stresser, jo eldre blir du fysisk, det er en grunn på hvorfor jeg ikke vil stresse. Det går også litt utover daglig livet mitt... Pliis hjelp meg!
Takk på forhånd, klemz en jente som sliter med stress!

Har du konstant indre stress synes jeg du skal snakke med noen om det
Hei!
Du sier at stresset er inni deg hele tiden og nevner spesielt tiden når du skal sove. Jeg forstår det altså slik at du egentlig sliter med denne følelsene hele tiden - og det hjelper ikke at det er ille også når du skal sove. Dersom dette har vart lenge så er det på tide å gjøre noe med det. En slik indre følelse av stress kan ha mange årsaker, både indre og ytre. For å løse problemet må du ta tak i årsaken til stresset og da kan avslapningsmetoder være en hjelp, men de alene kan ikke løse alt. Jeg synes du skal snakke med foreldrene og /eller helsesøster på skolen eller legeom dette, for å finne ut hva dette egentlig dreier seg om. Når du får litt mer innsikt i hva årsaken er kan du også lære mer om hva du kan gjøre.

Du kan også se litt på de vedlagte spørsmålene om søvnproblemer og finne noen råd om hva du kan gjøre for å roe litt ned om kvelden.
Hilsen helsesøster Grethe