Bestemor Duck på Øya

– Jeg har ikke hørt maken til spetakkel siden det begynte å brenne i kufjøset!

Bestemor Duck ANDmelder Øyafestivalen, dag 4

Sist oppdatert
Vokalisten synger utrolig lyst, som om han har prøvd å hoppe over en bom og landet med ett bein på hver side.

Dag 4

Siste dag på Øyafestivalen. Heldigvis, får jeg kanskje si, jeg vet ikke om jeg ville overlevd en dag til her.

Dagens første konsert er med DeKrillos. Ganske bråkete greier. Vokalisten synger utrolig lyst, som om han har prøvd å hoppe over en bom og landet med ett bein på hver side. Etter en stund oppdager jeg at det står folk på andre siden av gjerdet, i botanisk hage, og tyvlytter på konserten. Men hvis de kan kikke inn, så kan jeg kikke ut. Heldigvis har jeg med meg kikkert og floraen min. Jeg får krysset av flere blomster jeg ikke har sett før. Det blir den triveligste konserten jeg har hatt så langt.

Det er tid for den siste konserten, Susand Sundfjør. Denne gangen har jeg lyst til å få med meg konserten på nært holdt, så jeg benker meg foran scenen i god tid med strikketøyet mitt. Et skjerf og en ullsokk senere kommer Susand ut på scenen.

Jeg angrer umiddelbart på at jeg stilte meg så nær scenen! Jeg har ikke hørt maken til spetakkel siden det begynte å brenne i kufjøset! Og for noen triste tekster! Jeg får lyst til å gå opp på scenen og gi stakkars Susand en klem. Hun kan ikke ha det helt godt.

Et stykke uti konserten får jeg en SMS fra Guffen: «Dagros skal kalve! Trenger assistanse NÅ!»

Etter de siste dagene er rautingen fra den kalvende kua som vakker musikk i min ører!

Lettet skjønner jeg at jeg må avbryte konserten tidlig. Men hvordan i all verden skal jeg komme meg ut av dette menneskehavet? Jeg prøver å presse meg vei gjennom mengden, men strømmen går den andre veien, så jeg driver bare tilbake igjen.

Plutselig får jeg en idé, noe jeg så en artist gjøre tidligere. Jeg klatrer opp på rekkverket, tar sats … og hopper uti menneskehavet! Det fungerer! Hendene til publikum bærer meg avgårde, vekk fra scenen, ja jeg nærmest surfer bortover menneskehavet!

Det er med stor lettelse jeg kommer hjem til gården en snau halvtime senere, etter den reneste villmannskjøringen i to kilometer under fartsgrensen. Etter de siste dagene er rautingen fra den kalvende kua som vakker musikk i min ører!

Alt i alt har det vært en lærerik uke, men det blir nok en stund til denne bestemora drar på musikkfestival igjen ...

Denne saken ble første gang publisert 16/08 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også