Helsesøster:

Hvordan kan jeg kvitte meg med disse tankene?

Helsesøster Grethe svarer på spørsmål om plagsomme tanker.

Publisert Oppdatert

Døden!
Hei!  I det siste kiler det sånn i magen og jeg blir redd og nesten gråter litt, jeg tenker så veldig mye på hva som skjer etter døden. Jeg tenker at, hvorfor gidde leve? Det tar jo slutt en dag.. Jeg blir så redd og lei meg og tenker, tenk om det er helt forferdelig etter døden? Jeg vil ikke dø! Enda det er mange år igjen. Uansett hva jeg sier til meg selv med at det er maaaaange år til så fortsatt blir jeg nervøs.. Hvordan få bort disse tankene?

Tuuusen takk for svar!!!!

Litt filosofi igjen:)
Hei! Det er ikke så rart at du bli urolig og usikker når du tenker på døden. jeg tror de fleste av oss tenker på dette av og til og kanskje finner vi vår egen ide om hva som skjer når vi dør? At du blir redd og trist kommer av at du ikke vet og da er det bare fantasien som kan spinne rundt dette. Jeg tror virkelig ikke at det er forferdelig å dø. Jeg har sett så mange dø at jeg kan i alle fall si at det for de fleste er en overgang til noe fredelig og godt. Mange smiler og ser så fredfulle ut at jeg har sluttet frykte døden for lenge siden. Hva som egentlig skjer får være opp til den enkelte å mene noe om, men vondt eller forferdelig er det ikke.
Så var det livet og døden. Det vi vel kan være enige om er at livet er lærerikt. Du utvikler deg, tankene dine, evnene dine, synet du har på hva som er viktig og uviktig, osv. Videre får de fleste av oss barn slik at vi fører slekten videre, vi tar oss av hverandre og vi har familie og venner som skaper en helhet. Livet er dyrebart selv om det ikke alltid er så lett eller lykkelig. Kanskje utvikler vi oss mest i motgangen? Skulle det være noe etter døden så tror jeg livet vårt har lært oss å sette pris på alt vi er og ikke er. Noen ganger skal livet bare være som det er, kanskje trenger du ikke mening fordi det er mingsfyllt i seg selv? Å tenke på disse tingenen er filosofisk, kanskje er du en tenker, en filosof? Dersom du tenker veldig mye på det, så mye at det ødelegger mye av dagene dine eller du er så redd at det virkelig plager deg så synes jeg du skal snakke med noen voksne om det. Å få pratet om det du tenker på kan hjelpe. Du kan også skrive ned tankene dine slik at det blir klarere for deg hva du er redd for, hva du egentlig tror og hva du ønsker. Å bare tenke blir ofte kaos og innestengte ord...

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Klarer ikke slutte å tenke
Hei! jeg klarer ikke slutte å tenke på alt fælt som skjer i verden. Det føles som om vi i Norge er de eneste som har det bra! Det er så mange som blir voldtatt eller/og blir forlatt av foreldrene og må bo på gata, så spøresmålet er: har dere noen tips for å få meg til og slutte å tenke på det??? Pliiiiis!!
Mvh tenkeren

Målet kan ikke være at du skal slutte å bry deg...
Kjære deg! Jeg vet ikke om målet skal være at du skal lære deg å overse og ikke tenke på at andre kan ha det vondt. Målet må vel kanskje heller være at du også greier være takknemlig for at du har det så godt, og kanskje bruke medfølelsen din på en måte hvor du kan hjelpe andre? Å ha omtanke og medfølelsen for andre er jo ikke noe negativt, det er hva du gjør med det som blir problemet. Blir det bare vonde tanker og sorg hvor du blir helt lammet av følelser, så kommer det lite godt ut av det. Å vise samfunnsansvar, delta i innsamlingsaksjoner og på sin lille måte prøve å gjøre verden til et bedre sted å leve i kan kanskje hjelpe deg å føle at du gjør noe positivt uten å grave deg ned i følelsene. Det du tenker og det du føler er bra, tenker jeg - bruk det til noe bra. Skriv gjerne ned tankene dine og la det fæle komme ut. Jeg tenker også at du kanskje skal skjerme deg for alt for mye nyheter og informasjon om tragedier, ulykker og vold. Vi er bare mennesker og jeg tror ikke vi alle er skapt for å ta inn hele verdens elendighet hver eneste dag.
Snakk også med voksne om tankene dine slik at du får satt ord på det og også kan høre hva andre tenker om dette.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Tvangstanker

Hei, helsesøster :) Jeg blir fort sur på moren min og må gjøre ting om, og om igjen :( Jeg bare må gjøre det. Går hos psykolog, men ville bare akkurat nå spørre deg. Hilsen meg =)

Fint at du får hjelp!
Hei! Det er fint at du går til psykolog for å få hjelp med det som plager deg. Husk nå uansett på at du er den du er og du er god nok selv om du blir sur på moren din! Du er ikke den eneste som opplever dette, for noen kan det være verre enn for andre og da er det godt å få hjelp til å sortere følelsene!

Vi styres alle til en viss grad av tvangstanker, selv må jeg alltid dobbel og trippel sjekke at nøkkelen er der den skal ære og at strykejern og ovn er slått av..... Det er vanlig, og innvirker ikke i noen særlig grad på dagliglivet mitt. Når man bruker mye tid, krefter og kanskje også tanker på slike tvangshandlinger blir det en tvangslidelse. Når handlingene varer over tid og blir så omfattende at du ikke kan leve et ”normalt” liv, bør man søke hjelp. Disse tankene har utartet seg og påvirker hverdagen din slik at det går ut over de daglige gjøremål og trivsel. Man tror nå at tvangshandlinger har med måten hjernen tolker beskjedene den får ved hjelp av signalsubstanser. Det finnes både medisiner og terapi for å få denne prosessen til å normaliseres. Ananke er en nettside for personer med tvangstanker og du kan, sammen med foreldrene dine ta en titt på denne siden.

Hilsen Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Klarer ikke slutte å tenke på det!!
Hei helsesøster!! Jeg har et stort venneproblem!! Du skjønner det er nemlig sånn at jeg fikk vite noe i dag dom jeg egentlig ikke vil vite!! Det et sånn at jeg har tre bestisser som går i min klasse og de skal alle reise til Spania sammen i høstferien! De skal bo i huset til den ene venninna mi!! Jeg skal egentlig til Thailand i høstferien og det visste venninna mi så tenkte ikke en gang på å spørre meg!! Jeg klarer ikke slutte tenke på dette!! Som regel når sånt skjer så går det over når jeg tenker på noe annet men dette går ikke ut av hode mitt!! Jeg vet at hvis jeg sier det til de kommer de bare til å si jammen du skulle jo til Thailand og masse sånt også vedder jeg på at de kommer til å begynne og baksnakke meg!! Jeg vet at dette kanskje er galt siden jeg skal til Thailand men jeg klarer ikke slutte og tenke!! Jeg sitter her og griner nå!! Jeg håper VIRKELIG jeg får svar ~Hilsen ei såra jente~

Noen ganger må man stramme seg selv opp!
Hei! Noen ganger må man bare stramme seg selv opp og ikke dvele ved sårede følelser. De visste du skulle til Thailand og det kan vel ikke falle noen inn at du skulle velge Spania i istedenfor... De mener det helt sikkert ikke vondt, du er ikke utestengt og hadde det vært en av de andre som skulle reist til et annet eksotisk sted ville det vært du som dro til Spania! Nei, si til deg selv at du overreagerer og ikke trenger være lei deg for dette. Ønsk dem god tur og la dem få vite at du gjerne skulle vært sammen med dem - men at du håper de kommer til å kose seg like mye som det du skal gjøre på din ferie!

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her! 

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning