Mammaen min tvinger oss til å være der.
Hei, foreldrene mine skilte seg forje sommer, etter hun flyttet ut og fikk seg leilighet har hun tvunget oss til hun. Hun har noen ganger dratt den minste lillesøstera mi mot hennes vilje inn i bilen og kjørt av gårde. Hun er desperat etter å ha oss der fordi hun vil att alle skal tro at vi bor hos hun. Jeg vet at hun ikke kan tvinge meg, men hun tvinger jo lillesøstrene mine til og være en plass de ikke vill. (Vi vil ikke være der pga hun skal hele tida kjefte eller være sur for noe, i tillegg så er det ikke så mye å gjøre hos hun.)

Snakk med faren din om dette
Kjære deg!
Det er ikke lett å være barn når foreldrene skiller lag. Jeg vet ikke hvilket forhold dere har til moren deres, annet enn at du sier hun kjefter og er sur. Det høres jo leit ut at dere ikke vil være der, men jeg forstår også godt at dersom dere slett ikke trives der så blir det jo vanskelig. Jeg tenker at dere trenger snakke med noen om dette og finne løsninger som kan fungere for dere barn. Slik det er nå blir det jo voldsomt og vondt for alle parter og da er det jo særlig småsøsknene dine som må tas hensyn til.
Barn kan ikke selv velge bort samvær. Det er de voksne som må bli enige om hvordan dette skal være og da må dere bare følge opp. Barn over 7 år skal høres og barn over 12 år skal tas sterkt hensyn til i slike saker. Jeg synes dere skal begynne med å ta dette opp med faren deres og sammen med ham finne ut hva dere skal gjøre videre. Det er han som må ta initiativ og bestemme om dere skal gjøre noe for å forandre situasjonen.
Dersom forandringen hadde blitt at dere trivdes bedre hos moren deres og hun greide snu stemningen fra kjefting til mer avslappet stemning så hadde vel det vært det beste? Ikke velg bort en forelder fordi det ikke er alle de tekniske tilbudene hjemme hos henne, det blir feil. Tenk gjennom dette og handle ut fra hva du egentlig ønsker og hva som er best for dere alle på litt lengre sikt...

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Dårlig forhold til mamma
Hei helsesøster!
Jeg føler jeg ikke kan snakke med mamma plutselig
Nå som jeg har begynt å komme i puberteten og sånt.
Det føles ut som hun tar alt jeg sier useriøst.
Og jeg vil ikke prate med henne om dette for da blir hun sikkert sur ,og jeg hater å se mamma sur.. Håper du kan hjelpe meg!

-Jente 12 år

Konflikter er ikke alltid til å unngå.
Hei!
Dersom du sier det på en fin måte, så blir hun vel ikke sur? Du kan jo f.eks. si at du setter pris på å snakke med henne og at du håper dere kan fortsette å ha et slikt forhold nå som du kommer i puberteten... Du kan kanskje også si at du blir lei deg når du føler at du ikke blir tatt på alvor og at det er viktig for deg å bli tatt seriøst, selv om hun kanskje ikke alltid forstår dine problemer, men de er virkelige for deg.
Dersom hun skulle bli sur, så handler det om henne og ikke om deg. Konflikter er ikke alltid til å unngå, og selv om det kan være vondt og vanskelig så kommer det som regel noe godt ut av åpenhet og en og annen krangel.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

JEG ER LEI AV MAMMAS MAS
Hei
Jeg krangler mye og ofte med mamma. Jeg er veldig glad i henne men til tider synes jeg hun tråkker over en grense... Hun går ikke rundt og sier ting som kunne gjøre meg flau. I steden maset hun konstant over st jeg MÅ rydde rommet mitt! Spesielt klesskapet. Selvfølgelig om skapet mitt var utrolig rotete hadde det eneste løsningen vært å holde det ryddig. Men problemet er det at alle vennene mine enten de vet om kranglingen eller ikke kommenter alltid på hvor ryddig og ordentlig det ser ut i forhold til rommet deres. Det er grunnen til at jeg ikke skjønner hvorfor hun konstant maser på at det skal være RYDDIG.... Men selv ikke det her er det egentlige problemet. Det egentlig problem er når jeg ikke er hjemme, da tenker mamma at det er greit å ta en titt inn i skapet mitt! Hvis hun finner en vrengt bukse eller en skjorte som har ramlet ned fra hengeren,klikker hun fullstendig i vinkel!!! Jeg har prøvd å si at hun kan i hvertfall be om tillatelse før hun stikker hodet inn på rommet mitt, men hun gidder ikke å høre! Vi har prøvd å snakke om det på en fredelig måte men da er det eneste forslaget som kommer frem er de hun kommer med, når jeg prøver å fortelle saken fra min side, mener hun at alt er min feil og overser mine tanker om MITT rom! Jeg er lei av å ha en mor som
henger over meg som en hauk! Og senest i dag sa jeg at hun ikke måtte gå inn i skapet for der lå det en gave hun skal få til bursdagen hennes, men etter at jeg kom hjem fra en venninne senere samme dag, sa hun at jeg hadde vrengt en bukse!!!! Hun sa også at hun hadde konfiskert pc-en min på ubestemt tid!!! Jeg føler at jeg har prøvd alt fra å snakke rolig til å skrike høylytt, jeg har prøvd å henge opp FORBUDT lapper på soverom og skap døra! Jeg har prøvd å være mere ryddig, men det er ikke lett når man ikke får skryt, og dessuten finner hun alltid noe annet galt! Jeg er helt tom for ideer!

Så spørsmålet mitt var om du har noen råd til hva jeg kan gjøre for å få mamma til å forstå at jeg ikke gjør det med vilje...og at jeg faktisk prøver då godt jeg kan.

Dette har ikke bare foregått i år men det har vært sånn siden jeg måtte begynne å rydde inn klærne selv...

VÆR SÅ SNILL SVAR!!! Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger!!

Foreldre er forskjellige
Hei!
Folk og er forskjellige og det er også mødre, foreldre og regler i hjemmet. Jeg tenker nok at du har rett på privatliv og til å ha rommet ditt rotete dersom det er slik du vil ha det - så lenge det er innenfor et visst minimumskrav. Slik ser ikke moren din på det. Det er jo hun som bestemmer og det spørs om du få henne til å forstå og se hvordan du opplever dette. Du kan jo selvfølgelig fortsette å argumentere og be om respekt for ditt privatliv og dine skap, skuffer og behov.
Foreldre er også hele mennesker med gode og mindre gode sider. Du får se på moren din som en hel pakke med egenskaper og da blir kanskje dette en bagatell i den store sammenhengen?

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Mamma!
mamma hater meg:(
hun kjefter mye og elsker storesøstra mi meer enn hun elsker meg!
storesøster kaller meg feit og jeg er veldig mye deprimert forde jeg veier mye! jeg er 11 og veier ...... :(
mamma skylder på meg og sier at jeg er slem mot søstra mi og mamma lar hun låne mine klær, og når jeg får de tilbake er de utvidet:( Jeg er lei av å bli kalt feit, når jeg faktisk er det! hun sier GÅ Å DREP DEG SELV og hun sier at jeg er psykopat. HVA SKAL JEG GJØRE??????
jeg har sendt inn dette mange ganger:/
håper jeg kan få svar denne gangen!

Snakke om hvordan dere vil ha det i familien deres...

Hei!
I en familie skal man støtte hverandre, ikke kalle hverandre nedsettende navn. Jeg tror nok ikke at moren din hater deg, eller at hun elsker søsteren din mer enn deg, men jeg forstår at det kan virke slik for deg nå. Forskjellige barn utløser forskjellige følelser og reaksjoner og ofte er det slik at man krangler mest med, og korrigerer oftere den som er mest lik en selv :( Det kan også være andre ting som gjør at det blir forskjellsbehandling.
Nå synes jeg jo jeg at du gjerne kan låne klærne dine til søsteren din, og omvendt. De blir ikke mer utvidet enn at det ordner seg etter en vask, men ting skal selvfølgelig gå begge veier! Dersom du ikke forstår hvorfor moren din sier du er slem mot søsteren din, så bør du prøve forstå, tenke litt på hvordan du oppfører deg mot henne og snakke med søster og mor for at dere skal kunne snakke bedre sammen og være snillere mot hverandre i familien. Prøv å snakk med dem på en åpen måte, hvor alle får fortalt hvordan de har det i familien uten at andre kommer i forsvar. Ikke angrip, forklar heller hva du føler og vær åpen for at også du kan si og gjøre ting som ikke er så bra.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her!

Jeg er nesten aldri hos pappa!
Hei. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på hvor lei seg pappa blir når jeg aldri er der nesten. Og jeg går glipp av mye der! Hva skal jeg gjøre?

Du har også noe du skal sagt
Hei!
Det synes jeg du skal snakke med moren og faren din om og se om det finnes noen løsning på dette. Tiden du er hos faren din skal avtales mellom foreldrene dine, men du har også noe du skal ha sagt om dette.

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send det inn her! 

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!