Jeg føler meg ikke noe fin...

Hva skal jeg gjøre? Negative tanker om meg selv.
På skolen har vi en time som er kalt utdannings valg, der skal vi gjøre oppgaver i et hefte. Men jeg klarer ikke og gjøre oppgavene, noen av oppgavene er f.eks skriv 5 positive ting om deg selv. Men jeg klarer ikke og skrive noe på de oppgavene. Det er også oppgaver der man skal fortelle om ting ingen andre vet om deg. Men det er jo en grunn til at ingen vet om de tingene, I det siste har jeg også fått veldig dårlig selvbilde jeg klarer ikke si noe positivt til meg selv, men sier masse negative ting til meg selv. hva skal jeg gjøre? Jeg er ikke en person som liker og snakke om problemene mine og spesielt ikke med foreldrene mine.

Hvorfor være sin egen fiende?
Kjære deg! Som du nedvurderer deg selv, tenker negativt om deg selv og er din egen, verste fiende. Hvorfor er det slik? Hvor har du lært å tenke slik om deg selv? Hvordan kan du være så urettferdig mot deg selv? Livet former oss og tankene våre. Hendelser vi kanskje opplever som barn, eller små drypp av negative beskjeder og følelser er med på å skape en stemme i oss selv som forteller oss hvem vi opplever oss selv som. Dette handler ikke om deg eller dine egenskaper, det handler ikke om din verdi eller egenskaper, det handler om hvordan du som lite barn, og gjennom oppveksten har tolket omgivelser og hendelser.
Svaret mitt handler om hvordan du kan forstå at stemmen inni deg er en stemme som må gå en ny skole. En skole hvor du forstår at du er like god som alle andre, at du fortjener å ha en god selvtillit og at du kan snakke godt til deg selv. Hvordan du skal bli din egen venn og ikke din fiende(av en eller annen grunn så tror jeg kanskje du har nok av dem!?) Et slikt syn på seg selv kan også komme av en depresjon og dermed være en del av en sykdom som kan behandles.
Alle mennesker er unike, alle har sin plass, alle fortjener liv, alle fortjener i respekt for den de er(ikke alltid for det de gjør), alle fortjener å være sin egen støtte og venn. Du også. Du er bra nok som du er. Du trenger å omkode måten du ser på deg selv. Det har en grunn og dette trenger du å finne ut av, forstå og ikke minst forstå at du ikke har fortjent det. Du fortjener bedre.
Om det er vanskelig å snakke med foreldrene dine om dette, så må du finne en annen. Du kan snakke med helsesøster på skolen eller legen din. Du kan også ringe barn og unges kontakttelefon på nummer 800 33 321. Det er gratis og du kan være anonym.
Selv kan du begynne å skrive eller tegne og la følelsene komme ut på den måten. Fortell hva som har formet tankene dine, fortelle hva som skjer, hva du tenker osv.
I tillegg kan du aktivt jobbe med å irettesette stemmen inni deg som forteller deg at du ikke er bra nok. Når du f.eks. tenker: ” jeg er mislykket!” , så skal du bestemt si at: ”NEI, det er jeg ikke, jeg er like god som alle andre! Jeg har rett til å være meg og jeg er god nok!” Å være bevisst på dette kan faktisk snu tankegangen du har om deg selv - snu det til en riktig måte å se deg selv på...

Jeg er helt sikker på at andre lett kan se 5 gode egenskaper ved deg: snill, klok, flink å uttrykke deg skriftlig, omtenksom, hjelpsom, osv.
Når du skal skrive ting andre ikke vet om deg trenger ikke det være så veldig personlig. Det kan f.eks. være: glad i å synge, liker å være i naturen, liker å skrive dikt, er flink til å strikke, synes hunder er noen fantastiske venner, osv. (her var noe av det dere ikke vet om meg:)

Kjære deg! Du er verdt å synes godt om. Jeg håper du velger å sloss mot de negative tankene dine, snakker med noen om dette og hver dag prøver snu opplevelsen du har av deg selv. DU ER GOD NOK!

Hilsen  Helsesøster Grethe

Har du spørsmål til helsesøster Grethe? Send inn her!

Hun gir meg dårlig selvtillit
Hei! bestevenninna mi, eller, jeg vet ikke om vi er bestevenner lenger, gir meg skikkelig dårlig selvtillit! henne er snill, men hvis henne er lei seg, som henne er veldig ofte, vil henne ALDRI si det til meg, men henne sier det til alle andre! for noen dager siden på skola spurte jeg: er det noe galt? så svarte henne: nei. så kommer noen andre å spør om det er noe galt, så begynner henne å hviske til de!
men før hvis henne var lei seg sa henne alltid ting til meg, jeg skjønner ikke hva jeg plutselig har gjort, og det at henne ikke stoler på meg gjør at jeg får dårlig selvtillit, for da føler jeg med som en dum person.
kanskje du tror det er det at henne har problemer med å stole på folk, men henne sier det til alle som spør men ikke meg!
og jeg kan ikke snakke med henne om det, for det har jeg prøvd før, og da blir henne sykt lei seg å sier til alle: jeg er en så dårlig venn. og det gjør alt verre, for da føler jeg meg slem! og hvis jeg bare lar henne være og henger med noen andre sier henne: åå, jeg blir ignorert! da føler jeg meg også slem og dum. henne får meg til å føle meg dårlig samme hva! da vi er venner så er henne en dårlig venn, men hvis jeg da prøver å ikke bry meg skal henne ha meg tilbake!
vær så snill og hjelp, jeg trenger det virkelig!!!
hilsen bekymret jente.

Dette handler ikke om deg!
Hei! Det du skal spørre deg om er om du vil finne deg i å bli slik behandlet. For meg høres det ut som om hun tester hva du tåler og hvor langt hun kan gå før du setter ned foten og yter litt motstand. Hun prøver gjøre seg interessant og bruker deg som en brikke i spillet sitt. Jeg synes du skal tenkte gjennom dette og også fortelle deg selv at det hun driver med nå sier mer om henne enn om deg. Du prøver så godt du kan, men hun velger å la deg føle at alt er galt. Kanskje er hun for trygg på deg siden hun tror hun kan behandle deg så dårlig? Dere kan gjerne fortsette å være venner, men du skal ikke la henne dirigere deg rundt lengre. Er hun lei seg og ikke vil fortelle det til deg, så trekk på skuldrene og si at hun kan fortelle eller la være. Mest sannsynlig er det ikke så alvorlig, kun en måte å herske og splitte på. Det er ikke du som er dum, slem eller ufølsom og så lenge du selv vet at du gjør rett, så la henne bare si hva hun vil. Det du må øve på er å ikke la andre behandle deg dårlig og å velge å overse eller overhøre henne når hun prøver såre deg eller bruke deg. Du vet hvordan en venn skal være, hun oppfører seg ikke som en venn bør og det kan du si til henne. Blir hun lei seg for det, så bare la henne være det. Sier hun til andre at du er en dårlig venn, så kan du si at du har rett til å si fra også når andre behandler DEG dårlig.

Hilsen  Helsesøster Grethe