Novelle:

3. plassen: Dunk!

Les novellen skrevet av Nora til Julias novellekonkurranse.

Publisert Oppdatert

I Julia nr. 13, 2011 annonserte vi en novellekonkurranse, og vi fikk haugevis med fine bidrag!

Nå er vinneren kåret, og vinnernovellen kommer på trykk i Julia nr. 1, som er i butikken 2. januar. 1. ,2. og 3. plass får premier, og de kan du se hva er her. Vi legger novellene som kom på 2. og 3.plass her på Julia.no, samt noen flere av de gode novellene vi har fått inn i denne konkurransen.

Her er 3. plassen: Dunk! skrevet av Nora.

Ute blåser og regner det, inne koser vi oss med film og snop. Plutselig går strømmen! Anna, Louise, Tom og jeg skvetter til i det TV-en slår seg av. Vi er en gjeng, Anna, Louise, Tom og jeg, vi er alltid sammen, og hver fredag kveld ser vi på film sammen. I dag gjør vi også det, vi ser på ”When a stranger calls”, og akkurat i det mest spennende går strømmen. Vi hører trærne suse i vinden, det er den siste fredagen i oktober, dagen før Halloween, vi er i den rette stemningen for å se skrekkfilm. Typisk at strømmen skal gå akkurat nå!

Alle fire skvetter til i det TV-en slår seg av. Alle lys i hele huset slår seg av sammen med TV-en. Det hele lager et høyt klikk. Alle fire stønner i kor. ”hva skal vi gjøre nå da?” sier Louise skuffende. Før vi får sagt noe mer hører vi et hardt dunk! ”eh, j-jeg tror det kom fra kjøkkenet” sier Tom, jeg hører på den skjelvende stemmen hans at han er redd, selv om han aldri ville ha innrømmet det om jeg hadde spurt. Jeg kjenner at jeg får gåsehud på ryggen, dette er akkurat som i den skrekkfilmen vi så i forrige uke, en fremmed bryter seg inn og ja, du skjønner vel kanskje hva som skjedde videre. Før jeg får tenkt noe mer på den filmen, hører vi enda et hardt dunk *bam!*. Alle fire skvetter til igjen. Denne gangen blir jeg skikkelig redd alle dytter i meg ”Det er ditt hus” hvisker Anna. For noen gode venner, eller hva?

Jeg drar med meg Tom. Tom ber de andre også være med, og etter litt om og men kommer de. Vi lister oss så stille vi kan ut av kjellerstuen, hjertet mitt dunker så hardt at man skulle tro at det syntes utenpå genseren, men heldigvis er det så mørkt at ingen kan se noe. Louise hvisker ”Hva gjør vi om det er en eller annen sinnsyk morder eller et eller annet sånt?! ”Det har jeg ikke tenkt på! Tenk det, jeg er for ung til å dø! ”Ta med dere lysestaken av metall, sånn at vi har noe å forsvare oss med.” hvisker jeg tilbake. Hele setningen hørtes egentlig veldig dum ut ”å forsvare seg med lysestake” liksom, jeg ler litt av tanken. De andre hysjer på meg. Vi lister oss opp kjellertrappa, forsiktig, så den gale personen ikke skal høre oss. Akkurat i det øyeblikket vi tror at vi kommer til å klare å komme oss opp trappen uten problemer møter vi en ny hindring; i fjor satte vi en dør ved kjellertrappa, sånn at ikke all varmen skulle gå ned dit. Vi kommer garantert til å bli tatt når han der sinnsyke hører at døren åpnes! *bom!* hører vi en gang til. Jeg klarer så vidt å bevege bena mine, for jeg skjelver sånn. Tom bøyer seg forsiktig ned og ser gjennom nøkkelhullet, han gisper. ”D-det er noen der!” hvisker han. ”få se!” sier jeg og dytter han nesten over ende. Og jeg får enda mer gåsehud på ryggen enn jeg har fra før, noe jeg ikke trodde var mulig.

Når jeg myser ser jeg en mann stå og fikle med noe to meter i fra oss. ”Vi må stoppe ham!” sier en skjelvende Anna. Øynene våre er blitt vant til mørket nå, så jeg gir tegn til de andre at de må gå lenger ned i trappen, og gir samtidig tegn om å få lysestaken. Jeg skal gå inn og se hvilken gærning som har kommet seg inn i huset mitt! Jeg åpner døren forsiktig og kaster meg på mannen som har komt seg inn i huset, og slår lysestaken på ham, men det er ikke en gærning som roper ”Au!” det er, pappa!? ”Nelly, hvorfor gjorde du det!?” ”Hva!? Unnskyld pappa!” i det jeg sier det går strømmen på, pappa står ved sikringsskapet, han holder seg i pannen, der lysestaken traff, han blør skikkelig. Tom, Louise og Anna går hjem, og jeg følger pappa på legevakten, legen der begynner å le når jeg forteller historien. Jeg lærte noe viktig i dag: Ingen skrekkfilmer før jeg er 15 år!


Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning