Felger: Størrelsen teller
Felger handler ikke bare om vekt og styrke, men også om miljø og forfengelighet. Alt blir imidlertid ikke bedre når dimensjonene blir karslige.
Hjulet ble visstnok oppfunnet i Asia en gang i yngre stenaldertid. I Afrika, sør for Sudan, og i Amerika, var det ukjent inntil de hvite dro med seg oppfinnelsen. I begynnelsen var hjulet bare en rund skive, men etter hvert kom eikehjulene. De eldste hjulene med eiker som er funnet, stammer fra Mesopotamia ca. 2000 år før Kristus.
Den gang var hjulene delt i tre deler: kransen ytterst, navet innerst og eikene som forbinder de to. Dyre felger i dag er ofte bygd på samme måten, såkalte skrudde felger.
Lettere
Da man på et tidlig stadium valgte bort en hel skive til fordel for eiker, var det selvfølgelig for å redusere vekten. I nyere tid har man minsket den ytterligere ved å velge lettere materialer; stålfelgen byttes ut med lettmetallfelgen. Aluminiumsfelgen korroderer den også, men ikke på samme måte som stålfelgen, og i tillegg er den altså mye lettere.
En god aluminiumsfelg lages gjennom flere prosesser. Først presses en massiv klump til en hjullignende enhet, før den maskineres fram til ønsket resultat med noe som kan sammenlignes med en fres. Tredelte felger produseres med helt spesielle metoder; de gjør ikke nødvendigvis felgen bedre, men den blir mer kostbar!
Sår er uheldig
Designen tegnes tredimensjonalt i et CAD-system, og alt freses ut fra den hele klumpen som er presset fram. Også holdbarhet og stressnivåer måles og analyseres med datakraft.
Når så en felg tilfredsstiller alle definerte krav, blir den sendt til testing hos uavhengige organer, ofte TÜV; de gjennomfører tester for å avsløre materialtretthet på forskjellige nivåer, både sideveis og i rulleretning, og de sjekker også hvordan felgen takler uforutsette hendelser - som det å kjøre på en stein og lignende.
En aluminiumsfelg er ikke noe bedre egnet på vinterføre enn en stålfelg. Veldig mange aluminiumsfelger er lakkerte, eller behandlet på andre måter. Sår i dette laget er uheldig.
Noen felger er rene, og kun polert. Disse krever som regel mye polering og rengjøring.
Salt og grus er egentlig felgens største fiender, rent bortsett fra klønete sjåfører; en stålfelg kan i verste tilfelle bankes ut, mens en aluminiumsfelg som regel må leve med eventuelle skader resten av livet.
"Grønne" felger
Design på felger til vanlige biler har i stor grad handlet om utseende. Men når det gjelder de raskeste bilene, og innen motorsport, har man i tillegg måttet sørge for at det kan komme nok luft til bremsene.
Nå er det dukket opp ytterligere en faktor: miljø. Honda Insight og Audi A2 3L var tidlige eksempler på biler som fikk felger som skulle redusere luftmotstanden. Dette for at bilen skulle gå så rimelig og miljøvennlig som mulig.
Og stadig flere kommer etter. BMW X5 Hybrid, og VW Golf Hybrid stod begge utstilt for første gang på Genève-messen nylig, og de har begge fått spesialkonstruerte felger for å senke luftmotstanden.
I tillegg vet vi jo at dekkbransjen følger etter med dekk som senker rullemotstanden betraktelig, men disse er ikke testet skikkelig med tanke på kjørelengde og økonomi.
For store
Også når det gjelder felger, teller størrelsen, kan vi trygt anta, for veldig mange setter altfor store felger på bilene sine. En stor felg øker vekten ytterst på "vektarmen", og da må motoren jobbe mer, forbruket øker, og det samme gjør utslippet.
Samtidig reduseres akselerasjonen, noe man skulle tro at de samme menneskene heller vil ha mer av?
I tillegg koster store felger og ditto dekk mye mer penger.
Men til gjengjeld er de veldig synlige når du triller rundt i den flotte firhjulingen din. Så vi skjønner det godt dersom du frivillig går rett i den forfengelighetens felle feite felger er.
Denne saken ble første gang publisert 27/08 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.