Emballasjedugnad fyller 20 år

Returordningen for brukt emballasje fyller 20 år. – I dag er det veldig få land i Europa som gjenvinner mer enn oss, sier Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister og returordningens far.

Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister og spilte en avgjørende rolle i å få på plass den viktige avtalen. ¿ I mange år etterpå ble jeg kalt søppelminister og avfallsminister, og det er helt greit, sier han. Foto: Miljøverndepartementet
Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister og spilte en avgjørende rolle i å få på plass den viktige avtalen. ¿ I mange år etterpå ble jeg kalt søppelminister og avfallsminister, og det er helt greit, sier han. Foto: Miljøverndepartementet
Sist oppdatert
Et stadig økende norsk forbruk utover 80- og 90-tallet gjorde at emballasjehaugene tårnet seg opp på søppelfyllinger over hele landet. Noe måtte gjøres. For 20 år siden ble næringslivet og Miljøverndepartementet enige om en frivillig returordning for emballasje. Den norske emballasjedugnaden ble født, en dugnad som i løpet av 20 år har bidratt til resirkulering av om lag seks millioner tonn plast-, metall-, og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. "Avfallsminister" Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister og spilte en avgjørende rolle i å få på plass den viktige avtalen. - I mange år etterpå ble jeg kalt søppelminister og avfallsminister, og det er helt greit. Næringslivets egne bransjeorganisasjoner var hele veien veldig positive, og mye av initiativet til avtalen kom fra dem. Jeg er mest opptatt av at tiltakene ble en suksess. Vi oppfylte alle målene vi satte oss, påpeker Berntsen. Den første avtalen sikret returordning for drikkekartongene og etter den kom avtale for de andre materialslagene raskt på plass. Fra 1997 har Grønt Punkt Norge, som da het Materialretur, koordinert finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I dag drifter også selskapet returordningene for plastemballasje og drikke- og emballasjekartong. Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, anslår at materialgjenvinning av emballasje har spart klimaet for utslipp tilsvarende 1,5 millioner tonn CO2 siste fem år. - I fjor ble over halvparten av all drikkekartong i Norge materialgjenvunnet, og resten ble energiutnyttet. Det gir en enorm innsparing for samfunnet og for miljøet, men vi ønsker enda mere inn i materialgjenvinningsstrømmen. Målet vårt er å få alle - privatpersoner, bedrifter, ja hele samfunnet med på emballasjedugnaden, slik at Norge kan fortsette å være et foregangssamfunn på bærekraft og miljø i Europa, sier Røine.
Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, anslår at materialgjenvinning av emballasje har spart klimaet for utslipp tilsvarende 1,5 millioner tonn CO2 siste fem år. Foto: Grønt Punkt Norge
Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, anslår at materialgjenvinning av emballasje har spart klimaet for utslipp tilsvarende 1,5 millioner tonn CO2 siste fem år. Foto: Grønt Punkt Norge

Denne saken ble første gang publisert 01/08 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.

Les også