TREET: Nå for tiden tar mange ut juletreet like over nyttår. Tidligere sto det til trettende dag jul - minst. © Colourbox

«Julestria» kjenner vi alle til. Det er mye som skal rekkes i desember. Huset skal vaskes, mat skal handles og lages - for mange betyr det juleribbe med sprø svor og en deilig hjemmelaget riskrem til dessert. Og ikke minst må kaker og godterier bokstavelig talt være i boks. Så skal det handles julegaver, og ennå er det mange som skriver og sender julekort. Avslutninger og julebord avløser hverandre, og før vi vet ordet av det forsvinner den koselige førjulstiden i et heseblesende løp for å rekke over alt. Da er det kanskje en idé å tenke over hva som virkelig er viktig, og forsøke å kutte ut det som ikke egentlig betyr så mye. Det kan kanskje være bryet verdt å lage en liste med det som absolutt må gjøres, så man får en oversikt og ikke gaper over for mye. Vær realistisk når du beregner hvor mye tid ting tar, og husk at man av og til trenger tid til å gjøre ingenting.

Tradisjonelt begynner den norske førjulstiden 1. desember eller første søndag i advent. Men handelsstanden synes åpenbart at det er altfor sent, så de siste årene har vi kunnet kjøpe julemarsipanen allerede i oktober.

Lillejulaften

På lillejulaften er det tradisjon for å pynte juletreet og huset. Det er også en dag da mange er på reisefot for å feire julen med sine nærmeste. Det blir kø på veiene, og folk står som sild i tønne på toget. Da er det en god idé ikke å hisse seg opp. For man kommer jo ikke noe fortere frem av den grunn, og ikke kommer man i noen god julestemning heller.

Det er nok en god idé å få unna julehandelen før man står ansikt til ansikt med julaften. De siste årene har butikkene meldt at lillejulaften har vært den dagen da de har hatt størst omsetning, men det kan bli slitsomt å få kjøpt de siste pakkene om man venter så lenge.

Julaften

Klokken 17.00 kimer alle kirkeklokkene. Slik ringes julen inn; klokkeklangen forteller oss at nå begynner julehelgen. Noen steder skyter man også jula inn. Tre skudd skal til for å markere at jula har satt inn. En forklaring på skikken skal være at man må skremme Juleskreia, eller Åsgårdsreia som den også kalles. Ifølge norsk folketro det et broket følge av urolige, døde sjeler som kommer ridende om natten, og spesielt i tiden rundt jul. Folk som ikke hadde gjort seg helt ferdig til julehøytiden, kunne bli dratt med i følget. En annen, og mer sannsynlig forklaring på skytingen, er at den skulle varsle folk langt inne på åsene om at nå ringte kirkeklokkene.

Til middag på julekvelden spiser man som regel tradisjonell mat som ribbe og pinnekjøtt, og de fleste har det samme til julemiddag år etter år. Nå skal det spises, og det er vel mange av oss som legger innpå en matbit til, selv om vi allerede er gode og mette. Og selv om julemiddagene er mettende nok og det føles som om man aldri skal bli sulten igjen, hører dessert til en tradisjonell julemiddag. Risgrøt, multekrem og karamellpudding er vel de mest vanlige. Etter middagen er det tid for å gå rundt treet og deretter åpne julegaver.

Les også:

Er det greit å drikke alkohol med barna til stede?

Quiz: Kjenner du igjen julesangene?

Helt privat

Mens juletiden er preget av åpenhet og gjestfrihet, er selve julaften, og ofte juledag også, som regel knyttet bare til familien.

Etter den fete julemiddagen tar det sin tid å opparbeide seg appetitt igjen, og mange hopper over frokosten første juledag. Juledagen feires som regel inne og bare sammen med familien, og det er ikke en dag man går på besøk uten å forsikre seg på forhånd om at man er velkommen. Om man bryter denne skikken, kan man enkelte steder bli kalt for «juledagspetter».

(Saken fortsetter under bildet.)

SELVE DAGEN: Julaften er den viktigste dagen i julehøytiden, i alle fall for barna. © Colourbox

Trettendedagen

Trettendedagen eller Helligtrekongersdag er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Bakgrunnen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Dagen markerer for mange slutten på jula.

Juletrefester blir gjerne holdt frem til helligtrekongersdag. I gamle dager ble juletrærne pyntet med godsaker i lokalene til håndverkslaug og forskjellige selskaper. Trærne sto til helligtrekongersdagen, da laugsmedlemmenes barn fikk lov til å høste dem, og det utviklet seg etter hvert til juletrefester.

Tyvendedag jul

Tyvendedag jul er den 13. januar og regnes som den siste dagen i jula i nordiske tradisjoner. De som ikke har ryddet vekk jula da, «må» gjøre det nå.

På primstaven er dagen markert med øks, et vendt drikkehorn, en klokke eller en sopelime. Drikkehornet viser til at man drikker jula ut, klokka til at man ringer den ut, og sopelimen til at man feier bort alle spor etter feiringen.

Dagen er også kjent som knutsdag etter helgenen Knut, og det heter seg at «med Knut feies jula ut».

Men det er noen som tøyer jula litt til. 2. februar er det kyndelsmesse, og juletida i kirkeåret varer helt frem til da. Særlig i Nord-Norge, når mannfolkene var reist på fiske, kom kvinnfolkene sammen og spiste opp det som måtte være igjen av julematen på denne dagen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!