Selvmord:

Valgte åpenhet da mannen tok livet sitt

– Da mannen min tok livet sitt, valgte jeg å være åpen om det som hadde skjedd. Det gjorde at omsorgen jeg og sønnen vår fikk, ble langt større, forteller stortingsrepresentant Jenny Klinge (37).

RESULTAT: - Hadde jeg ikke vært åpen om selvmordet til mannen min, hadde jeg ikke fått så mye omsorg som jeg fikk, tror Jenny Klinge.
RESULTAT: - Hadde jeg ikke vært åpen om selvmordet til mannen min, hadde jeg ikke fått så mye omsorg som jeg fikk, tror Jenny Klinge. Foto: FOTO: Jørn Grønlund
Sist oppdatert

- Det er mange som ikke tør være åpne når den som står dem nærmest begår selvmord. Av en eller annen grunn er det skambelagt. Men sannheten kommer frem, sier Jenny Klinge.

Jenny hadde sittet på Stortinget i et halvt år, da ektemannen hennes tok sitt eget liv påsken 2010.

Sjokket var ubeskrivelig.

- I den første fasen var jeg forvirret, og tenkte ikke klart, medgir Jenny, og forteller at ektemannen hadde slitt i forkant av selvmordet.

Plutselig satt hun med hele forsørgeransvaret for sønnen Eirik, som da var ni år.

Og i tillegg hadde hun en krevende jobb for Senterpartiet, 50 mil unna hjembygda Surnadal i Møre og Romsdal.

- Begge foreldrene mine var også døde, og jeg kunne ikke be søsknene mine om mye hjelp. Man føler seg veldig hjelpeløs og alene i en slik situasjon, medgir Jenny.

Sønnen fikk vite

Den første hun fortalte om årsaken til dødsfallet, var sønnen.

- I et lite og gjennomsiktig lokalmiljø blir det fort snakk. For meg var det veldig viktig at det var jeg som skulle la ham få vite årsaken til at faren døde, og ikke noen i bygda. Og han fikk også vite hvordan det hadde skjedd, forteller Jenny.

Hun håper at åpenheten hun har valgt, vil hjelpe andre i samme situasjon.

- Kan jeg bidra til å gjøre det lettere for andre å snakke åpent om selvmord, har jeg oppnådd det jeg vil, forteller hun.

Mennesker sørger på ulikt vis. Les mer om sorg og sorgreaksjoner her.

ÅPENHET: - Jeg håper åpenheten rundt selvmord kan være til hjelp for andre, forteller Jenny Klinge. For snart tre år siden tok ektemannen hennes livet sitt.
ÅPENHET: - Jeg håper åpenheten rundt selvmord kan være til hjelp for andre, forteller Jenny Klinge. For snart tre år siden tok ektemannen hennes livet sitt. Foto: foto: Jørn Grønlund

Fikk støtte

Etter at Eirik hadde fått vite hva som hadde skjedd med pappa, fikk Jennys familie og omgangskrets den samme informasjonen. Og snart visste hele Surnadal det.

Det strømmet på med tilbud om støtte og hjelp.

En venninne som var på vei til hytta, snudde og kjørte hjem igjen for å ta vare på Jenny.

Først hadde hun følt at hun og sønnen var alene i verden, nå ble hun glad for å oppleve hvor mye støtte andre mennesker kan gi når noe alvorlig skjer.

- Hadde jeg valgt å ikke fortelle noe, eller lyve om hvordan dødsfallet skjedde, tror jeg situasjonen hadde føltes enda verre. Å dikte opp en historie som ikke var sann, ville blitt en stor ekstrabelastning, tror hun.

- Jeg er overbevist om at valget jeg tok, om å være ærlig fra første stund, gjorde at omsorgen jeg fikk, ble større, sier Jenny.

Fikk hjelp av psykolog

En tid etter selvmordet valgte hun å oppsøke psykolog. Det er hun glad for.

Hjelp til etterlatte

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord - LEVE - er en frivillig organisasjon som ønsker å sikre omsorg og støtte til etterlatte etter selvmord. De treffes på nettstedet www.leve.no. Her finnes blant annet kontaktinfo til fylkeslag samt andre hjelpetilbud.

Hun ble hjemme fra Stortinget i to måneder for å få orden på tilværelsen. Det var også et riktig valg.

Men hun var bevisst på at hun ikke skulle stenge seg inne i denne perioden. Hun mente det var viktig å komme seg ut blant folk, og snakke med sambygdinger, og ikke unngå å se folk i øynene.

- Det har vært så mye skam forbundet med selvmord opp gjennom årene. Slik bør det ikke være lenger, poengterer hun.

Krevende friminutter

- Den største belastningen var det nok Eirik som fikk. Barn er nysgjerrige, så det ble mye snakk om farens bortgang. Det var en periode hvor Eirik grudde seg til friminuttene, for da visste han at spørsmålene kom, forteller Jenny.

Etter de to månedene hjemme måtte Jenny, som jo var innvalgt på Stortinget for fire år, tilbake til hverdagen.

Men hvordan kombinere den nye tilværelsen som alenemor og stortingspolitiker med 50 mils reisevei? Løsningen kom fra et vennepar som driver gård i hjembygda. De hadde tre barn fra før, men ville gjerne ha «hverdagsansvaret» for Eirik, mens Jenny var på jobb i Oslo.

- For en sjenerøsitet, smiler Jenny.

Imponert over sønnen

Alternativet kunne vært å ta med Eirik til Oslo, men Jenny mente det var galt nok at Eirik hadde mistet faren sin. Han trengte ikke å miste røttene sine i tillegg, og måtte flytte fra venner, skolekamerater og hjembygda. De fant ut at det beste var at Eirik fikk beholde det kjente. Jenny er imponert over hvordan sønnen har taklet alt sammen.

- Han er en oppvakt gutt, men med klare meninger. Jeg forsto tidlig at han ikke ville snakke om det som hadde hendt hele tiden, at han trengte pause fra temaet. Så jeg sa ifra om at jeg var der for ham når som helst, hvis han ville prate om det. Heldigvis har det gått bra. Barns følelser må tas på alvor, mener Jenny, som aldri kommer til å glemme noe av det første Eirik sa til henne da det grufulle hadde skjedd.

«Mamma, dette her skal vi klare sammen».

Ny kjæreste

I september er det stortingsvalg. Jenny har sagt seg villig til fire nye år. Men avgjørelsen satt svært langt inne. Å ukependle mellom Løvebakken og Surnadal er ekstremsport.

Og savnet av den daglige kontakten med Eirik i deler av året er stort. Situasjonen deres er likevel helt annerledes nå. De har flyttet sammen med Jennys kjæreste, og nå bygger de hus sammen.

Hun arbeider også hjemmefra så ofte som mulig.

Ikke bitter

Jenny er ikke bitter over at livet ga henne et så hardt slag.

Og hun er heller ikke bitter på han som valgte å ta sitt eget liv.

- Et selvmord er ingen lettvint løsning. Jeg ser det på denne måten: Får man en alvorlig sykdom og dør av det, er det noe inni en som har gått i stykker. Begår en selvmord, er også det et resultat av at noe inni en har gått i stykker - bare på et annet vis, forteller Jenny.

Ser man at den man lever sammen med, ikke har det bra, kan et råd være å involvere en venn.

- Det kan hende at den som strever, har lettere for å åpne seg overfor en venn, enn overfor den man bor sammen med, sier Jenny, som har fått mange tilbakemeldinger på grunn av åpenheten hun har vist.

- Det er klart det er en belastning å snakke om dette. Men jeg håper det kan hjelpe andre, og da er det verdt det, forteller hun

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Svømte for mamma og pappa

Sjekk om du har for høy hvilepuls

Kona reddet livet til Morten (34)

- Jeg er mer enn det du ser

Denne saken ble første gang publisert 06/01 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også