Kjæresten min og jeg har vært samboere i snart halvannet år og vært sammen i snart to år. Vi er begge 30 år.

Når er vi midt i en flytteprosess, og i den forbindelse kom kjæresten min over gamle bilder og brev fra noen av eks-kjærestene mine.

Noen brev var ti år gamle, andre var skrevet like før jeg traff min nåværende kjæreste. Jeg har aldri lagt skjul på noe for henne, så hun visste godt om dem.

Hun begynte å bla gjennom bildene og se i brevene. Det har jeg ikke noe imot, selv om jeg ikke ville ha gjort tilsvarende med hennes ting.

Uansett, etter å ha sett gjennom dem ba hun om at jeg skulle brenne eller kaste alt sammen. Hun blir sjalu av å vite at jeg har dem og "ønsker ikke at de skal være en del av vårt liv fremover". Jeg tilbyr meg da å legge alt i en eske og eventuelt putte dem i en bankboks eller et annet sted, siden hun ikke vil ha dem i huset.

Det var ikke et populært forslag.

Om jeg ikke kastet eller brente dem selv, kom hun til å gjøre det. Jeg svarer da at det må hun ikke gjøre, at det er private brev som jeg har full eiendomsrett over - og at hvis hun kaster eller brenner dem, gjør hun noe kriminelt. Hun sier da at "det finnes ingen beviser om brevene plutselig forsvinner".

Plutselig befinner jeg meg i en syk situasjon.

Jeg ønsker å beholde de gamle brevene som dokumentasjon på at jeg har levd et liv. Å legge dem i en bankboks eller et annet, sikkert sted, synes jeg er en fin måte å møte henne på.

Å bli møtt av "jeg brenner dem når du ikke vet om det," synes jeg bare er helt sykt å si. Hun sier det selvsagt i affekt, og det er sikkert sjalusien som snakker - men jeg frykter selvsagt at hun kommer til å gjøre det.

Se hva som er forskjellen på normal og sykelig sjalusi.

Jeg synes synd på henne siden hun er så sjalu - men det har hun da ingen grunn til å være. Og selv om brevene blir brent, har jeg fortsatt hatt kjærester før henne. Jeg oppfordrer henne til å ta vare på gamle lapper, bilder og brev fra HENNES gamle kjærester, og det har hun til dels gjort. Spesielt bilder tar hun vare på.

Men brev har hun, ifølge henne selv, brent "i respekt for meg".

Dette er ingen "respekt" jeg ønsker, for jeg er fullstendig klar over at vi først møttes i en alder av 28 år - og vi begge har levd et liv på hver vår kant før dette - og det er synd om minnene fra 10-12 år av livene våre bare skal slettes på dette viset.

Som tilleggsopplysning kan jeg også fortelle at hun er gravid, så humørsvingningene er vel ikke mindre av den grunn. Men uansett hvor sint, lei eller sjalu hun blir, kan hun ikke true med å brenne mine brev? Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt når jeg får en slik samtale servert.

For min egen del bør jeg nok bare få skrapet sammen brevene og få dem låst inn et sikkert sted - slik at hun slipper å begå en alvorlig handling som ulovlig brevbrenning er.

Jeg forstår ikke hvorfor hun føler seg så truet av dette. Jeg leser disse brevene aldri, men ønsker heller ikke å kaste dem. "Hvorfor skal du beholde dem?" spør hun. "Jeg har ingen konkret grunn, men jeg ønsker å ha dokumentasjon fra livet mitt," svarer jeg da.

Sjalu mann til Doktor Online: - Kjæresten min har ligget med "alle"

Jeg har allerede tilbudt meg å bli med henne til en samlivsterapeut for å snakke om dette, men jeg tror hun skjønner at hun har en dårlig case, for det er visst ikke så interessant.

Og hva skal jeg gjøre om hun faktisk gjør alvor av truslene om å brenne brevene og bildene mine? Det er vel ikke lov?

For min del er det ille om jeg må kvitte meg de gamle brevene - de har jo affeksjonsverdi - men minst like ille er det at tilliten til kjæresten min, ved å true meg på denne måten, har fått seg en kraftig knekk.

På forhånd takk for hjelpen.

Snille-Tore

PS: Du kan også stille spørsmål til Doktor Online-ekspertene - klikk her!

Slike utrykk for sjalusi som du beskriver, er vanskelig for begge. Ser hun kanskje på det at du beholder kjærlighetsbrevene fra tidligere kjærester som bevis på at du ikke har avsluttet forholdet til dem?

Hennes måte å reagere på kan virke som usikkerhet på om du virkelig har lagt bak deg dine ekser, og at du like virkelig har valgt henne og barn og en ny familiesituasjon.

Det hun glemmer er at dine ekser har vært med til å påvirke deg til å bli den du er i dag - den hun har valgt.

Kanskje du er for dårlig til å bekrefte henne og forholdet?

Den tryggheten mye og ærlig bekreftelse gir, enten det er ved ord, handlinger eller omsorg, er ekstra viktig å være tydelige på når dere skal ha barn. Mange kvinner føler seg svært sårbare og trenger ekstra omsorg når magen vokser og fokus går fra forhold til det nye som skal skje.

Det er likevel urimelig at hun skal tvinge deg til å brenne brevene. Hun har heller ingen krav på å få lese brevene.

Det er tredjepersoner som har skrevet dem, og de ville neppe satt pris på at deres følelser og privatliv ble utlevert på en slik måte.

Gro Isachsen, sexolog

Hva ville du gjort hvis du var i denne mannens situasjon? Skriv en kommentar i feltet nedenfor!

Les også:

Derfor blir du sjalu

Sjalusi kan bekjempes

Slik takler dere søskensjalusi

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!