I ethvert parforhold vil man oppleve interessekonflikter omkring ulike temaer.

Noen er mulig å løse og komme til enighet om, mens noen temaer forblir gjengangere og er de samme år etter år.

John Gottman, en av de mest sentrale forskerne innen parterapi, skiller mellom løsbare og vedvarende problemer.

Løselige og vedvarende problemer

Løsbare problemer er situasjonsbestemte og en løsning kan bli funnet og opprettholdt.

Vedvarende problemer er derimot sentrert rundt personlighetsforskjeller eller forskjeller som gjelder livsstilsbehov, og i motsetning til de løsbare problemene vil paret komme tilbake til disse igjen og igjen.

- Gottmans forskning viser at alle par bruker 69 prosent av problemsamtalene på gjentagende eller vedvarende konflikttemaer. Og får de seg ny partner, bytter de bare noen temaer, sier Egil Rise, familieterapeut ved Rise Familieterapi som har vært i USA for å sertifisere seg i Gottmans metode og bruker denne daglig i møte med par. 

Vedvarende problemtema kan vi gjenkjenne ved at «små» handlinger utløser store følelser.

Fremfor diskusjoner om «løsningen», må dere søke å forstå bakgrunnen og historiene bak, hvordan disse «små» tingene bærer så store følelser med seg.

- Og husk at de aller fleste par opplever sitt uløselige problem som en eller annen variant av at den ene oppleves som for pågående, dominerende og aktiv og den andre oppleves som for tilbaketrukket, innesluttet og passiv. Jeg tror det er over 90 prosent av alle par som oppgir dette som sitt varige konflikttema, sier Pia Camilla Aursand, psykolog ved Enerhaugen familievernkontor som tilbyr det gratis samlivskurset «Bufferkurs for par» som er inspirert av Gottmans forskning.

Dialog om vedvarende problemer

Du må først søke å forstå den andre fremfor å søke å påvirke den andre til endring. Når vi forstår og kjenner den andre bedre er det lettere å være raus eller finne områder for kompromisser og imøtekommelse.

- Å skape dialog om uløselige temaer handler mye om å vise hverandre nysgjerrighet og være genuint interessert i hva som er partnerens grunner for å gjøre, tenke og føle som han eller hun gjør, sier, sier Aursand.

TUFTE-samtalen, et verktøy fra bufferkurset, kan godt benyttes som et treningsverktøy for å bli bedre kjent med hvilke verdier og drømmer som driver partneren. Men det krever at du legger vekk dine egne behov for en stund og konsentrerer deg om å utforske partneren.

- I møte med vedvarende problemer, oppfordres par til å stille seg tre spørsmål: Hva er det som er så om å gjøre for den andre, hva trenger partneren min at jeg forstår og ligger det en fortelling bak? Det å gi eller søke å imøtekomme først den andre, fører ofte til at den andre mykner og søker å imøtekomme deg også, råder Rise.

Løselig, vedvarende eller «låst» problem?

For å vite hvordan man skal gripe an et problem, er det viktig å klargjøre hvorvidt det er av den løsbare eller vedvarende sorten.

• Løsbare problemer kan handle om husarbeid, barneoppdragelse, sex, og svigerforeldre. Løsbare problemer for ett par kan handle om de samme temaene som er vedvarende problemer for et annet par. Et løsbart problem i et forhold handler om noe som er situasjonsbestemt. Konflikten handler om dette temaet, men det trenger ikke å ligge en dypere mening bak partenes ståsteder i konflikten. En løsning kan bli funnet og opprettholdt.

• Vedvarende problemer er problemer som er sentrert rundt enten fundamentale personlighetsforskjeller, eller fundamentale forskjeller hva gjelder livsstilsbehov. Alle par har vedvarende problemer. Disse problemene kan dreie seg om de samme temaene som for andre par er løselige, men i motsetning til et løsbart problem er dette problemer paret vil komme tilbake til igjen og igjen.

• Låste vedvarende problemer er vedvarende problemer som har blitt håndtert feil og i hovedsak har havnet i kategorien «ukomfortabelt». Når et par prøver å diskutere et låst problem, kan det føles som om «hjulene spinner» og paret kommer ingen vei. De låste problemenes natur er at de har en skjult agenda.

Kilde: The Seven Principles for Making Marriage Work (John Gottman og Nan Silver, Three Rivers Press; 1999)

Fastlåste temaer

Det som skjer når dere ikke snakker om de vedvarende problemene er at temaene kan bli fastlåste («gridlock»), og parforholdet kan bli preget av skadelige atferdsmønstre som: kritikk, forakt/mangel på respekt, forsvar og taushet/tilbaketrekking.

- Begge kan i desperat alvor mene at: «Hvorfor kan du ikke se det slik jeg ser det, da hadde det vært enkelt og (jeg) vi hadde hatt det greit». Krav og forståelse av at situasjonen løses ved at den andre forandrer seg er gjenkjennelig for mange. Problemet er at når begge hevder dette, vil begge kjenne seg kritisert og ingen føle seg sett, sier Rise.

- Det å gi opp ideen om at du kan forandre partneren, er derfor også et viktig element i en vellykket parterapi og i et varig og godt samliv, sier Aursand.

Par som er gode til å tåle varige forskjeller har ofte vent seg til tanken på at medaljens bakside for eksempel er mas, mens medaljens forside er noe de beundret og falt for da de møttes, som for eksempel at partneren er driftig, initiativrik og foretaksom.

Små handlinger, store følelser

Aursand har laget et konstruert eksempel:

En ytterjakke legges på sofaen av den ene, og det utløser stor fortvilelse hos den andre. Begge kan være enige om at det er «en liten ting», men de ser det gjerne som at det burde være en liten ting for den andre.

Den ene synes det er en liten ting som det er enkelt å unngå: «Det burde vært lett for deg å henge opp jakken på gangen, når du vet hvor mye det betyr for meg; Å ha det ryddig rundt meg for å slappe av/For ikke å føle meg alene om alt ansvaret å føle at alt er opp til meg.

Den andre kan føle at det er veldig «lite» å ta så på vei for, kritisere og lage så dårlig stemning for. Tross alt er det ganske vondt å kjenne seg pirket på og oppleve den andre som så kontrollerende og lite raus at det ikke er rom for den minste individuelle frihet.

- Forskjeller i ryddighetsbehov, kontroll og frihet kan skyldes personlighetstrekk. Episoden kan også ha dypere røtter fra fortiden som får «jakken på sofaen» til å bli et tema om selve forholdet, sier Aursand.

Den ene opplevde en kaotisk barndom, der en måtte ta altfor mye ansvar og fikk for liten støtte av voksne. Den andre opplevde seg stresset og ufri i oppveksten av for strenge krav fra foreldre.

- Begge kan sitte igjen å oppleve seg lite ivaretatt, forstått og respektert, på grunn av det som for utenforstående «bare» er en jakke på en sofa, sier hun.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Hvor godt passer dere sammen

Test parforholdet.

Det er spesielt fire viktige faktorer du bør huske på.