Vet du hvor sterk effekten av placebo er?

Tro alt du kan på placebo, for den gir deg mindre smerter, men pass deg for nocebo.

Den gjør nemlig vondt verre!

Forvirret? Det er ikke så vanskelig som det høres ut.

- Faktisk handler begge deler om hva slags forventninger og følelser vi har til en medisin eller behandling. Dette kan påvirke behandlingsresultatet i begge retninger, fastslår stipendiat June Thorvaldsen Forsberg ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø (UiT).

Placebo får narremedisin til å "virke"

Placebo har blitt beskrevet i flere hundre år og utløses av positive forventninger som gjør at narremedisin eller uvirksom behandling gir effekt.

Når en behandling uten dokumentert virkning likevel virker, skylder man gjerne på placebo. Det er blant annet forsket på placeboeffekt ved bruk av smertekremer.

Det motsatte av placebo ble beskrevet på 1960-tallet og kalles nocebo. Den kan slå inn både når du tar virksomme medisiner og narremedisiner.

Negative forventninger av typen frykt, stress eller mistro kan da gi mer smerter og bivirkninger og et generelt dårligere behandlingsresultat.

På placebo-fylla

Studier viser at vi til og med kan få bivirkninger av narremedisiner, altså nocebo av placebo.

Blant de mer underholdende variantene av placebo, er forsøk der man serverer alkoholfri drikke til ungdommer med beskjed om at de blir servert drikke med alkohol. Resultatet blir da gjerne at mange opplever en reell følelse av alkoholrus og vil oppføre seg deretter.

Studie på smertepasienter

Forsberg er blant norske forskere som har fordypet seg i mekanismene bak placebo.

For noen år siden gjorde hun en studie på hvordan stress og frykt ødelegger effekten av placebo. Nå tar hun doktorgrad på placeboeffekt hos pasienter med langvarige smerter.

- Her vil vi blant annet måle varigheten av smertelindring av placebo sammenlignet med smertelindringen av virksomme medisiner. Det er for øvrig første gang det gjøres denne type forskning på pasienter og ikke bare på friske forsøkspersoner, her i Norge, opplyser hun.

Det er også påvist at smerte oppleves ulikt fra person til person.

Smertedempende tanker

- Hva er det egentlig som skjer inni kroppen når placebo slår inn?

- Positive forventninger og tanker setter i gang kjemiske prosesser i et område av hjernen som øker produksjonen av smertedempende transmittersubstanser. Disse stoffene, også kjent under navnet endorfiner, omtales gjerne som kroppens morfin, og det skal lite til før de trigges, forklarer hun.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

- Tanker av typen «Nå får jeg mindre vondt», eller «Dette virket bra sist gang», er nok til å frigjøre smertedempende endorfiner, selv før vi tar medisinen, opplyser Forsberg.

Stresshormon øker smertene

Frykt for smerter, for eksempel på grunn av dårlige minner om skoletannlegen, har lett for å utløse det motsatte av placebo - en noceboreaksjon.

5 myter om homeopati

Det er en grunn til at homeopati er så omstridt.

Allerede før du setter deg i tannlegestolen med spent muskulatur, begynner hjernen å skille ut peptidet CCK (cholecystokinin) som bidrar til å øke stress og dermed smertenivået. Samtidig skjer en blokkering av endorfiner og andre opiater.

Dette er vist i studier hvor man har foretatt hjerneskanninger med avansert røntgendiagnostikk (fMRI og positronemisjonstomografi).

Når områder i hjernen som har med angst og frykt å gjøre, blir aktive, reduseres placeboeffekten.

Minner viktigere enn personlighet

Så er spørsmålet: Hva skal vi gjøre for å få maks effekt ut av placebo slik at noceboen ikke tar overhånd? Er det en fordel å være åpen til sinns, ja rett og slett litt godtroende?

Professor Magne Arve Flaten er leder av institutt for psykologi, NTNU i Trondheim og har forsket på placebo og smerter i over 20 år. Han kjenner ikke til noe forskning på sammenhengen mellom personlighetstype og placebo som har vist sikre resultater.

- Jeg tror personlige erfaringer og tilliten til helsepersonell teller mer enn hva slags type personlighet man har. Forskning på placebo viser hvor viktig de psykososiale faktorene er for et positivt samspill mellom pasient og behandler. Når vi vet at stress og nervøsitet virker smerteøkende, er det viktig å legge vekt på trygghet og tillit, sier Flaten.