Råd mot stress

De beste rådene mot stress

Stress kan faktisk gjøre deg syk - gjør noe med problemet før det er for sent.

STRESS NED: Hverdagsstress er ikke farlig. Det er dersom du er uavbrudt stresset over lengre tid – gjerne måneder og år – at det virkelig blir et problem. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
STRESS NED: Hverdagsstress er ikke farlig. Det er dersom du er uavbrudt stresset over lengre tid – gjerne måneder og år – at det virkelig blir et problem. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Langvarig stress kan gjøre at du lettere blir syk, eller om du er syk fra før, vil det ta lenger tid før du blir helt frisk igjen. Det kan også gjøre deg mer likegyldig, og gjøre at du mister noe av din våkne oppmerksomhet og dømmekraft.

- Du kan føle deg sliten, men tar ikke pauser selv om du kanskje begår flere feil enn vanlig. Du kan også få vansker med å sove om natten, da du er så høyt oppe i gir at du ikke klarer å roe deg ned slik at søvnen får slippe til, sier stressforsker og professor ved NTNU, Are Holen.

Stress kan gjøre deg irritabel, og gi kort lunte. Det blir lettere å henge seg opp i småting, og miste oversikt og evne til å prioritere jobb eller ting i hjemmet.

- Noen tyr til alkohol, sovemedisin eller smertestillende for å holde det gående. Det kjennes på et vis litt vondt og vanskelig å bryte stresset, forteller han.

Skadelig over lang tid

Stress i seg selv er ikke farlig, og kortvarig stress i hverdagen er ikke negativt. Det kan tvert imot virke skjerpende og stimulerende. Det er dersom du er uavbrudt stresset over lengre tid – gjerne måneder og år – at det virkelig blir et problem.

- Da får du høyt nivå av stresshormonet kortisol. Det virker på blant annet hjernen, og kan midlertidig svekke hukommelsen og konsentrasjonsevnen. Det kan også svekke din oppmerksomhet, dømmekraft og øke antall feilhandlinger, sier Holen.

Høyt kortisolnivå virker også inn på en rekke andre organer i kroppen: Det svekker immunforsvaret, og gjør deg mer mottakelig for virus og bakterier. Noen kreftformer kan lettere bryte ut dersom immunforsvaret er lite slagkraftig.

- Høyt kortisolnivå virker også inn på hjerte- og karsystemet. Blodtrykket kan gå opp, og på sikt kan det øke sjansene for hjertesykdom og hjerneslag.

Stressforskerens beste råd

Holen mener at det er viktig å innarbeide en god veksling mellom stress og hvile, arbeid og rekreasjon, og plikt og lyst. Det bør være en god veksling mellom arbeidsukene og helgen. 

- For de fleste er det å ha tre uker sammenhengende ferie nok til å nullstille de fleste stresshormoner. Hyggelig sosialt samvær motvirker stress, likedan den gode samtalen med noen du liker og har tillit til. Seksuell utfoldelse innen trygge rammer virker avslappende.

Å tilbringe tid sammen med barn kan også være stressreduserende, for å få tankene over på noe annet enn tidsfrister, bekymringer og ytelseskrav. Sport og idrett kan også virke avslappende.

- Av de beste metoder vi imidlertid kjenner som kan bryte hverdagsstresset raskt og ettertrykkelig, er meditasjon og til dels yoga. Men vi kobler også godt av ved å gå en tur i skogen eller på fjellet, eller ved å delta i stimulerende kulturaktiviteter, sier han. 

5 gode råd mot stress

1. Takknemlighet

Mentaltrener, kursinstruktør og foredragsholder Live Landmark, mener at takknemlighet er en sikker vinner for å opprettholde et godt fokus i hverdagen. Det kan rydde unna unødvendige negative tanker, og kan med fordel bli et livsstilsvalg, som gjør at hjernen automatisk vil søke etter gode ting i hverdagen.

- Øvelsen er som følger: Skriv ned tre ting du kan være takknemlig for hver dag i tre uker. Det må være nye ting hver dag, og du må kjenne at du faktisk er takknemlig. Etter tre uker skal de gå litt mer av seg selv.

2. Tanker og følelser

Vi kan regulere egne tanker og følelser gjennom dagen. Det enkleste er å bestemme seg for å opprettholde et positivt filter, altså å rette oppmerksomheten mot det som er bra.

- Da er det lettere å holde ro i kroppen, og opprettholde et klart hode. Det betyr ikke at du skal unngå negative tanker, men det er noe med tidsbruken og ikke minst hva som blir konsekvensen av de negative tankene, sier mentaltreneren. 

Landmark mener det hele er veldig enkelt: 

- Oppdag tankene dine, og gjør noe med dem. Se på egen atferd: Har du en tendens til å jage deg selv opp, løpe fra aktivitet til aktivitet, og være en tidsoptimist, er dette noe du raskt kan snu ved å øke bevissthet og tilrettelegge noen flere praktiske pauserom.

3. Organisering

Landmark anbefaler å rydde i rammebetingelsene så langt det er mulig. Selv bruker hun en månedskalender og en ukeskalender, og setter av tid til ulike gjøremål. 

- Jeg passer på å holde oppmerksomheten rettet mot dagens oppgaver, så langt det lar seg gjøre. På søndag kveld sjekker jeg ukens gjøremål, og at det jeg kan kontrollere er på plass. Deretter tar jeg en dag av gangen, og knipser unna tanker på oppgaver som jeg har avsatt tid til senere. 

Det kan generere mye stress ved å forsøke å ha kontroll og oversikt over alt man skal gjøre over en tidsperiode. 

- Det kan gi en følelse av overveldhet eller bekymring, som er en sikker trigger for stress.

4. Sett av tid til hverdagskos

Landmark sier at hennes beste vaksine mot stress er en konstant jakt på godfølelse og gode hverdagsøyeblikk.

- Jeg legger inn pauser og planlagt hverdagskos, slik som å gå en tur med hunden uten å gjøre annet enn å bare gå i naturen, og se en serie på Netflix eller lese en bok før leggetid.

5. Mediter

Bare noen få minutter meditasjon hver dag, kan redusere stress. Finn et rolig sted hjemme der du ikke blir forstyrret. Sett deg ned, og hold hode, hals og rygg rett. Lukk øynene, og konsentrer deg om pusten. 

- Slapp av i alle musklene i ansiktet ditt, før du konsentrerer deg om musklene i skuldre, hender, bryst og så videre helt ned til føttene og tærne. Gi slipp på tanker og bekymringer. Kommer de frem, lar du de passere. Pust uanstrengt og regelmessig, råder Landmark.

Hun mener at meditasjon og mindfulness har dokumentert helsefremmende effekt.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også