12 gode råd for å stresse mindre

Er du komfortabel med å drite deg ut?

Det bør du være - her er 12 knep for å lære å takle stress.

DETTE KAN DU MESTRE:  Med ganske enkle teknikker kan du lære deg å takle ulike typer stress - ikke alt stress er negativt.
DETTE KAN DU MESTRE: Med ganske enkle teknikker kan du lære deg å takle ulike typer stress - ikke alt stress er negativt. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
Sist oppdatert

Sjekk om du er stressa

Noen vanlige symptomer på stress er:

- Du blir lettere sint og irritert, også over småting.

- Du reagerer oftere og sterkere på bråk og støy.

- Du opplever uro, rastløshet eller søvnproblemer.

- Du har dårligere konsentrasjon. Små problemer kan virke uløselige.

- Du mister evnen til å glede deg over det du gledet deg over før.

- Du har fysiske symptomer som hodepine, skjelvinger, svette og fordøyelsesbesvær.

- Du er engstelig for å ikke strekke til, eller for å feile.

- Du begynner å drikke mer alkohol.

- Du mister interessten for sex

Kilder: Sinnets Helse og Doktor Online

- Vi er alle skapt til å føle stress, sier psykiater Lars Weisæth - professor og psykoanalytiker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Del

Styring av stress

- Stress er en medfødt og automatisk respons som forbereder oss på å håndtere farer. I urtiden hjalp dette mennesker med å overleve i kampen mot rovdyr og naturkrefter, sier Weisæth.

Han påpeker at selv om det er mindre av de farene i dag, opplever vi en strøm av andre trusler, som ubetalte regninger, fulle epost-bokser, en telefon som aldri slutter å ringe, kronisk sykdom, trafikk og lange køer.

Det er ikke utfordringer og mye arbeid som i seg selv gjør oss syke, men måten vi takler situasjonene på.

- Det er helt ok med mye belastning så lenge vi føler at vi har kontroll og mestrer det, sier psykiateren.

Positivt stress

- Stress kan være både positivt og negativt, sier psykiater Nils Håvard Dahl, avdelingsoverlege ved Sykehuset Levanger og ekspert på DoktorOnline.no.

Ifølge Weisæth er det intensiteten, kvaliteten og varigheten av stresset og stressreaksjonene som avgjør hvordan stresset virker på oss, og om det oppleves som positivt eller negativt.

Hvis du skal prestere noe som du vet at du har gode sjanser til å klare, får dette stresset deg til å yte det lille ekstra. Dette er positivt stress.

- En skuespiller, idrettsmann eller musiker som skal prestere noe, må ha et visst stressnivå for å yte sitt aller beste. Har han ikke det, vil prestasjonen sannsynligvis bli mer middelmådig, sier Nils Håvard Dahl til Norsk Ukeblad.

Dessuten øker stress blant annet kroppens produksjon av adrenalin, et stoff som gjør det lettere for oss å ta raske beslutninger i kritiske situasjoner.

Negativt stress

Negativt stress kan oppstå hvis du skal prestere noe som du tror at du ikke vil klare. Stress kan også være negativt hvis det varer for lenge, eller hvis det oppstår i forbindelse med en ekstrem situasjon, en stor ulykke eller annet.

- Hvis barnet ditt får kreft, skaper det i høyeste grad et negativt stress. Det er også en situasjon som det ikke er så lett å gjøre noe med, og den skaper langvarig stress, sier Dahl.

- Dersom vi produserer mye stresshormoner over lang tid, kan dette være skadelig og føre til svekket immunforsvar og gjøre kroppen mer mottagelig for fysisk sykdom som hjerte- og karsykdommer, sier Weisæth.

Det kan derfor lønne seg å kvitte seg med det negative stresset som drar deg ned. Og i stedet ta vare på det gode stresset som inspirerer deg - og sørger for å få tingene unnagjort.

12 nedstressende råd

Her er psykiater Lars Weisæths beste tips til deg:

1) Si nei på en hyggelig måte

Mennesker som allerede er stresset, har ofte problemer med å si nei. Disse blir gjerne spurt igjen og igjen. Et tips kan være å ikke svare med en gang, dersom du får en forespørsel. Om for eksempel sjefen ringer og spør om du vil jobbe et par timer ekstra, ikke svar ja med det samme. Be om fem minutter, ring så tilbake og si nei.

Mange, spesielt kvinner, sliter med å skille mellom medfølelse og dårlig samvittighet. Føler du for noe, si ja, Føler du ikke for noe, men har dårlig samvittighet, dropp den dårlige samvittigheten. Våg å si nei.

2) Ta ikke uenighet personlig

Skill mellom uenighet og kritikk - og mellom sak og person. Du tåler mye mindre dersom du tar kritikk personlig. Distanser deg, og se tingene utenifra. Verdsett i stedet uenigheten.

SI NEI: Øv deg på å si nei til sjefen.
SI NEI: Øv deg på å si nei til sjefen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

3) Slapp av

– Stress sunt for barn

Psykolog Oddgeir Friborg sier til forskning.no at stress kan være sunt, spesielt for barn. Han mener at barn i dag blir altfor skjermet av sine foreldre.

- Så lenge stresset er innenfor det spekteret man kan tåle, er stress sunt, sier psykologen.

Han råder for eksempel foreldre til å pushe barna sine på en støttende, men myndig måte, hvis barna er sky eller sjenerte og helst vil trekke seg unna andre barn i lek.

- Hvis barna ikke har lært å møte stress og konflikter, hvordan skal de da klare å håndtere dem når de blir voksne?

Men Friborg understreker at man hele tiden må ha fokus på å utvikle barnas psykologiske motstandsstyrke, ikke rive den ned.

Og da må man vite hvor grensen går. Foreldrene må legge til rette for at mestring er mulig.

- Barna skal jo bygges opp, sier Oddgeir Friborg til forskning.no

Glem ikke alle avspenningsteknikkene som yoga, meditasjon og pusteøvelser. De to siste tingene kan du bedrive praktisk talt over alt.

4) Gi blaffen

Godt nok er ofte godt nok, alle ting i livet er ikke like viktig. Lag en liste over alt du skal gjøre i dag. Hva må du gjøre 100 prosent, og hva holder med 60 prosent? Du trenger ikke alltid å gjøre ditt beste.

5) Omgi deg med støtte

Omgi deg med familie og venner. Med gode relasjoner, støtte og trygghet blir du mer robust og tåler mer. Den gode samtalen er viktig for å unngå stress. En delt bekymring er en halv bekymring, heter det. Ofte hjelper det bare å sette ord på det vi føler for å finne løsningen på eget problem.

6) Vær forsiktig med kaffe

Drikk moderate mengder kaffe og andre koffeinholdige drikker. For mye koffein øker adrenalinnivået i kroppen og gjør deg bare mer stresset og nervøs.

7) Gi deg selv en tabbekvote

Aksepter at du gjør feil og har svakheter. Det er viktig å innrømme for andre når man gjør noe feil. Vær ærlig, og vis litt ydmykhet.

8) Spis sunt

Et variert, sunt og regelmessig kosthold gir alt fra jevnt blodsukker til økt seretonionnivå i hjernen. Begge deler motvirker stress. For ikke å snakke om alle de sunne omega 3 fettsyrene som legger seg som balsam på nervetrådene. Spis hver tredje til fjerde time.

9) Om nødvendig - søk profesjonell hjelp

Og gjør det i tide, før du utvikler psykosomatiske symptomer. Disse kan ofte være et utrykk for psykisk stress og kan gjøre tingene mange ganger verre for både kropp og sjel.

10) Gjør deg utilgjengelig

SØVN: Det er lettere å håndtere stress og motgang når du er uthvilt.
SØVN: Det er lettere å håndtere stress og motgang når du er uthvilt. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.no

Slå av mobiltelefoner og internett. Våg å være utilgjengelig. Sett en tykk strek i kalenderen din over helgedager og ferier, og ta fri i alle betydninger av ordet.

11) Beveg deg

Bli god og svett minst to ganger i uka. Trening har en vitenskapelig dokumentert antistresseffekt. De kjemiske stoffene som produseres gjennom regelmessig trening, demper angst og øker selvtillitt og livsglede.

Det finnes mange gode tips til hvordan du kan komme i gang med treningen

12) Få nok søvn

Sørg for at du får nok søvn. Det er lettere å håndtere stress og motgang når du er uthvilt.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Sovestillingen avslører forholdet

Vask huset med mat

Så ofte bør du skifte sengetøy

Denne saken ble første gang publisert 15/09 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også