Drømmer
Drømmene dine forsøker å fortelle deg noe
Har du negative tanker om deg selv, vil drømmene forsøke å vise det.
Hjelp ... du står splitter naken midt i byen mens folk stirrer og ler!
Noen drømmer er ubehagelige, andre deilige. Felles for dem alle, er at de forsøker å fortelle deg noe.
Du er ikke den eneste som har drømt om å komme for sent til noe. I dag vet vi at vi drømmer rundt to timer hver natt, og at drømmene har avgjørende innflytelse på hvor sunne vi er psykisk.
Bearbeider informasjon
- Drømmene hjelper oss med å løse mange ulike oppgaver. Vi drømmer fordi vi er komplekse vesener som har behov for å skifte mellom tilstander som bearbeider informasjon på forskjellige måter, og som gir oss ulike perspektiver på det livet vi lever, forteller psykoanalytikeren Ole Vedfelt, forfatter av Forstå dine drømmer, forstå deg selv.
Forskere mener at drømmene våre handler om det som er viktig for oss.
Natt etter natt tester de våre innerste holdninger og motiver og gir oss inspirasjon til å utforske nye muligheter.
Drømmer kan være en uuttømmelig ressurs til personlig utvikling dersom vi lærer å forstå deres språk.
Ta kontroll over drømmen
Ikke alle husker drømmene sine når de våkner. Ofte henger det sammen med innstillingen til drømmene om du husker dem eller ikke.
- Hvis du er interessert i å huske drømmene dine, er det viktig å venne seg til å tenke etter om du har drømt med en gang du våkner, og gjerne notere noen stikkord for å huske dem, forteller Astri Hognestad, utdannet jungiansk analytiker og psykoterapeut ved C.G. Junginstituttet i Sveits.
Hun forklarer at drømmene forteller deg om sider i deg selv, om problemer og ressurser, og om følelser du ikke har vært klar over i våken tilstand.
- Drømmene kan være en kilde til utvikling hvis du forholder deg til dem ved å skrive dem opp, tenke over dem og snakke om dem. Da kan de vise deg andre måter å reagere på, og slik kan de gi deg et helt nytt perspektiv på livet. Hvis du har gjentagende mareritt, ønsker du selvsagt å kontrollere drømmene. Men det er viktigere å forstå hva marerittet handler om for å kunne endre noe i livet, sier Hognestad.
God søvnhygiene
Overlege ved Haukeland Universitetssykehus, Michaela D. Gjerstad, er enig.
- Til en viss grad har du innflytelse på drømmene dine. Dette krever noe øvelse og regelmessige forsøk. Man benytter seg av denne muligheten hos pasienter med meget plagsomme mareritt. Foruten god søvnhygiene - gode rutiner rundt søvn, leggetid og søvnmengde - og eventuell behandling for andre kroppslige eller psykiske problemer, vil pasienten gradvis kunne lære å innvirke på sitt drømmeinnhold, sier hun.
Pasienten bes da skrive ned en av sine ubehagelige drømmeopplevelser. Når det er gjort, skal opplevelsen skrives om av pasienten til et mindre skremmende forløp.
- Dreier det seg om barn, vil man heller be dem tegne sine drømmer, og deretter tegne et annet mindre skremmende forløp. Det hjelper ikke med bare ett forsøk. Ved gjentagelse og bevisst arbeid med dette, kan etter hvert drømmeinnholdet bli mindre forstyrrende, sier Gjerstad.
Drømmesøvnen
REM-søvn, hvor de fleste av drømmene våre finner sted, er et søvnstadium hvor hjernen er relativt våken.
- Det er dermed ikke så overraskende at det dannes drømmebilder. I noen land kalles REM-søvn for paradoksalsøvn fordi det er et paradoks at man ikke våkner opp når hjernen er så våken, forklarer Bjørn Bjorvatn, professor og direktør ved Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer ved Haukeland Sykehus.
Alle mennesker havner i REM-søvn mens de sover, men om alle drømmer i denne tilstanden, kan man ikke vite med sikkerhet.
- Noen personer hevder at de aldri husker en drøm, men det trenger ikke bety at de ikke drømmer. Men det er ingen tvil om at noen personer husker drømmene sine bedre enn andre. Vanligvis vil vi kun huske drømmen vi hadde ved oppvåkning, mens drømmer som skjedde tidligere på natten, vil forbli glemt, sier Bjorvatn.
Forstå deg selv
Hvis du lar deg påvirke av drømmene og endrer noe i din væremåte eller livet ditt, vil også drømmene endre seg.
- Det vil si, hvis du forholder deg til drømmene som om de var brev fra noe i deg selv som vet bedre enn det du kan tenke deg frem til, viser du respekt for dem. Da kan det tenkes at du kan forstå mer av dine reaksjoner og det du tenker om deg selv, sier Hognestad og viser til et eksempel:
- Har du for eksempel ofte negative tanker om deg selv, vil drømmene forsøke å vise det, og fremme mer positive sider ved deg. Eller de viser at det ligger vonde og smertefulle erfaringer lagret i det ubevisste som trenger å bli bearbeidet. Gjennom drømmene inviteres du til å forstå stadig mer av deg selv og livet, sier Hognestad.
Hva skjer i hjernen når du drømmer?
Hele drømmeprosessen er kompleks, og mange deler av hjernen er delaktige. Hjernen består av et tett nettverk av celler som har ulike funksjoner. De cellene som kalles nevroner, bringer elektriske impulser til ulike deler av hjernen, og utgjør et signalsystem.
- Ernest Hartmann, psykiater og hjerneforsker, hevder at drømmer skaper forbindelser mellom minner, fantasier og følelser. Gjennom de forbindelsene som oppstår, bearbeides problemene. Dette er et viktig synspunkt med tanke på å bruke drømmer som innfallsvinkel i psykoterapi, sier psykoterapeut Astri Hognestad.
- Å fortelle en drøm til en som viser interesse for den, aktiverer også følelser og fantasier, og skaper i sin tur enda flere forbindelser i hjernen. Selve arbeidet med en drøm endrer noe i hjernen, og hendelser og følelser kan dermed bli satt inn i en videre kontekst, og blir derfor integrert, forklarer Hognestad.
De 10 vanligste drømmene
Drømmer som de fleste mennesker husker, blir av moderne forskere kalt «typiske drømmer».
Forskere som har samlet inn drømmer fra ulike deler av verden, har kommet frem til en «hitliste» over drømmer som de fleste mennesker husker at de har hatt minst én gang i livet.
Hyppigheten varierer en smule med kjønn og kultur.
De ti vanligste er her rangert i rekkefølge og med angivelse av hvor mange som husker dem:
1. Å bli forfulgt, men ikke fysisk skadet (ca. 80 %)
2. Skole, lærere, studier (ca. 75 %)
3. Sex og erotikk (ca. 70 %)
4. Drømmer om å falle (ca. 70 %)
5. Nesten i ferd med å falle (ca. 60 %)
6. Gjøre noe igjen og igjen (ca. 60 %)
7. Komme for sent (ca. 50 %)
8. En levende person er død (ca. 55 %)
9. Å fly eller sveve i luften (ca. 55 %)
10. Å stryke på en prøve eller eksamen (ca. 45 %)
DETTE BETYR DRØMMENE:
Å være naken midt i en folkemengde
Nakenhet kan være et symbol på at du viser ditt sanne jeg, eller at du er åpen for intimitet. Drømmer du at du er naken på steder der klær er påkrevd, kan det være et tegn på at du føler deg blottet. Tolkningen avhenger av konteksten og de involverte drømmepersonene. Det kan bety at du føler deg sårbar eller gjennomskuet. Det kan også symbolisere sannhet - eller rett og slett et ønske om å skifte klesstil.
Du løper, men kommer deg aldri av flekken
Du ønsker å komme videre i livet ditt, men føler at det ikke skjer noe. Det kan minne om situasjoner fra barndommen hvor du ikke hadde mulighet for å bestemme selv. Hensikten med drømmen kan være å bryte med det gamle mønsteret.
Du gjør noe igjen og igjen
Drømmen er som regel forbundet med en opplevelse av avmakt, ubehag eller angst. Gjentagelsesdrømmer avspeiler en følelse av å stå overfor oppgaver i våkenlivet som du ikke kan løse. Hva slags handling som gjentas, gir en pekepinn på hvor du har låst deg fast i gjentagelsesmønsteret.
Å bli forfulgt eller truet
Forfølgeren kan representere sider ved deg selv som du er redd for, eller ikke vil vedkjenne deg. Det kan være tanker, følelser og fantasier, som forfølger deg uten at du er klar over hvor stor plass de tar, og uten at du gjør noe med det. Det som forfølger deg, kan også være traumatiske opplevelser, eller symbolisere krav som en ny livsfase naturlig stiller til drømmeren.
Å komme for sent
Drømmer om å komme for sent og ikke «rekke det», er typisk for mennesker som har mange baller i luften, og er som regel forbundet med angst. Her vitner drømmene om hvor viktig det er å gire ned, prioritere dine ambisjoner og på et dypere plan undersøke hvor motivasjonen til overbelastningen kommer fra. Her kan drømmene være forbundet med assosiasjoner til forventningspress i barndommen.
Drømmer om sex og erotikk
Den symbolske betydningen av seksualitet i drømmer spenner mye videre enn bare selve seksualakten. Seksualitet er en kraftfull metafor, som i drømmer forteller om lyst og mangel på lyst, tiltrekning og frastøting, forening og adskillelse. Drømmene kan mer generelt fortelle om intime relasjoner til andre som ikke nødvendigvis er seksuelle. Seksualiteten kan dessuten avspeile forholdet til skapende, psykiske krefter og til dine egne, indre kvaliteter.
Rope, uten å få frem en lyd
Drømmer om manglende evne til å tilkalle hjelp dukker gjerne opp i livssituasjoner der du er truet innenfra på en angstvekkende måte, og forventningen din om å få hjelp er hemmet. Én årsak kan være at du svært tidlig i livet har lært å legge bånd på deg ut fra en følelse av at omgivelsene ikke kan takle flere problemer, eller ikke kan forstå ditt ønske om hjelp.
Å drømme at du flyr
Drømmer om å fly kan fortelle om fantasilignende, kreative og intuitive opplevelsesmåter. Drømmer der du flyr ved egen kraft, kan være uttrykk for «transcendens»; evnen til å overskride det bevisstheten normalt kan forestille seg. Disse drømmene er som regel fylt med glede, forundring og en opplevelse av frihet.
Drømmer om død
Å drømme om død, betyr en endring i livet, og det kan hende noen du kjenner trenger trøst. Drømmer der du ser deg selv som død, kan være et uttrykk for at du har stivnet og må gjennomgå en forvandling for at personligheten skal bli «levende» igjen. Begravelse i drømmer kan minne om sorgprosesser som ikke er ført til ende. Måten begravelsen utspiller seg på, fremhever hvorfor det er viktig å frigjøre seg fra sorgen. Døde personer i drømmer refererer ofte til sider ved deg som ikke lenger er anvendelige i den formen de blir brukt. Motivet forekommer ofte i forbindelse med livsfaser man skal legge bak seg, slik at det kan ryddes plass til ny utvikling.
Les også:
Sovestillingen avslører forholdet
Denne saken ble første gang publisert 31/08 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.