Kløe

Derfor klør du

Forskere: Kløe er en egen sans.

KLØSANSEN: Tradisjonelt har kløe vært tenkt som milde smertesignaler som blir feiltolket av hjernen, men begynner forskerne å se på kløe som en ny sans, på lik linje med smak, lukt, syn, og hørsel.

KLØSANSEN: Tradisjonelt har kløe vært tenkt som milde smertesignaler som blir feiltolket av hjernen, men begynner forskerne å se på kløe som en ny sans, på lik linje med smak, lukt, syn, og hørsel. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Publisert Oppdatert

Vi gjør det alle sammen når det klør et eller annet sted på kroppen: Vi bare MÅ klø!

Noen klør fordi de er nervøse, andre fordi de er gamle.

Javisst kan det være deilig å klø der det klør, men hvordan klare å stoppe? Det bør vi nemlig gjøre, for ikke å komme inn i en ond kløesirkel, ifølge spesialist i hudsykdommer Bjørn E. Bondevik.

Han møter mange pasienter med langvarige hudproblemer.

Djevelsk kløe

– Konstant kløe og ubehag i huden skaper et høyt, indre stressnivå. Når man aldri får ro i kroppen, kan dette gå ut over alt fra søvnkvalitet til måten man puster på. For noen blir kløen nærmest invalidiserende, og det hender jeg må gi pasienter fem minutter med pusteøvelser på benken for at de skal få slappe av før vi begynner kartleggingen, forteller Bondevik.

Når det gjelder verstingene blant kløende diagnoser, nevner han den sjeldne hepatitis dermatiformis.

– Den gir rett og slett en djevelsk kløe, som forverres ved inntak av jod eller fisk. I gamle dager ble sykdommen påvist nettopp ved å gi pasienten fisk.

I dag har vi heldigvis andre måter å diagnostisere på, sier spesialisten.

Å klø seg til blods gjør ikke bare vondt, vi blir også utsatt for infeksjoner. Bondevik har kurert en del unge pasienter for det som viser seg å være selvpåførte kviseplager, ved hjelp av antibiotika.

Mange klør og pirker på kvisene sine, i håp om at de skal forsvinne.

I stedet får de stafylokokkbakterier i sårene, som sprer seg videre.

Lærdommen er altså: Ikke pirk eller klø!

Refleks etter smerte

Hva er egentlig kløe?

Én teori som har vært oppe, er at kløe er en nedarvet refleks, som blant annet er nyttig for å kunne fjerne insekter eller irriterende stoffer på huden.

Innen forskningsfeltet sansefysiologi, begynner man nå imidlertid å få mer konkrete svar.

Lasse Pihlstrøm, doktorgradsstipendiat i nevrologi ved Oslo universitetssykehus, er blant norske medisinere som følger forskningen med stor interesse.

– Relativt nylig har man fått studier som kartlegger hvilke nerver som formidler informasjon om kløestimulans fra huden og inn til ryggmarg og hjerne. Disse nervene tilhører en undergruppe av fibre som ligner på smertefibre, men det ser ut til at de har sin egen informasjonskjede inn til et eget «kløeområde» i hjernen, opplyser Pihlstrøm.

En egen sans?

Kløe

  •  Kløe (pruritus på latin) er en ubehagelig følelse som utløser trang til å klø. Man skiller ofte mellom ytre og indre årsaker.
  •  Årsaker utenfra kan være matvarer, medisiner, midd, insektstikk, nikkel, parfyme, gummi, vann, såpe og andre stoffer som gir kontakteksem.
  •  Årsaker innenfra kan være astma, atopisk eksem, hudsykdommer, tørrhet i huden, jernmangel, kreft, stoffskiftesykdommer og sykdommer i nyre, lever, galle og lymfekjertler.
  •  Avhengig av årsak kan kløe behandles med antihistaminer, andre med kløstillende tabletter, kortison (salve eller tabletter), antibiotika (krem eller tabletter), fuktighetskremer, lysbehandling, endret medisinering og kost, og med høydoser av omega-3-fettsyrer.

Kilder: Felleskatalogen, Den store medisinske leksikon og dermatolog Bjørn E. Bondevik ved Dr. Bondeviks Hudklinikk.

Kløefiberne aktiveres av signalstoffet histamin, som er involvert i allergiske reaksjoner, men også gjennom andre mekanismer som er mer knyttet til berøring.

Her begynner det virkelig begynner å bli interessant, synes Pihlstrøm:

– Tradisjonelt har mange tenkt seg kløe som milde smertesignaler som blir feiltolket av hjernen, men oppdagelsen av de kløespesifikke signalveiene gjør at man også begynner å se på kløe som en ny sans, på lik linje med smak, lukt, syn, hørsel, temperatur- eller berøringssans.

Mange grunner

Uansett om det dreier seg om en refleks, feiltolket smerte eller en egen sans, er det et faktum at kløe er det vanligste symptomet vi oppsøker hudlege for.

Problemet kan ha utallige årsaker: Fra hudsykdommer, allergier og solskader til skabb, tørr hud, overrenslighet og medisinbruk.

– Vi må alltid forsøke å finne årsaken til plagene, slik at vi kan utelukke andre alvorlige sykdommer som ikke har noe med huden å gjøre. Kreft, lever- og nyresykdommer og nevrologiske sykdommer som MS, kan ha kløe som symptom. Også psykiske plager kan gi sterk kløe, ifølge dermatolog Bondevik.

Kløe i psyken

Psykogen kløe kalles den kløen som er mer koblet til hodet enn til huden. Kløingen kan da være en del av en tvangsmessig uvane, eller man kan få kløe og utslett på grunn av stort psykisk press.

– At det dreier seg om psykogen kløe, kan man se ved å studere selve utslettet. Huden er da oppskrapet bare der man klødd seg, uten tegn til utslett ellers, forklarer Bondevik, som håper at fremtidens pasienter skal kunne få hjelp av egne psykodermatologer, altså hudspesialister med spesialkompetanse på psykens betydning for kløe og hudplager.

Avslørende kroppsspråk

Ofte klør vi oss uten en gang å vite det selv. Da er kløen en del av vårt ubevisste kroppsspråk.

Vi klør oss i hodet når vi står overfor en vanskelig oppgave, og vi har en tendens til å klø oss på baksiden av hodet eller i nakken når vi er usikre.

Ett sted der det faktisk er vanlig at det klør på ordentlig, men som vi slett ikke vil avsløre for omverdenen, er i endetarmen. Eksem, hemoroider, sprekkdannelser, småbarnsmark, sopp og kreftsvulster kan være blant årsakene. I rundt 20 prosent av tilfellene finner man ikke noen klar årsak, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI).

– Analkløe kan være vanskelig å behandle. Overdreven vasking og mekanisk irritasjon som fjerner fettstoffer, kan være det som starter problemet. Også behandlingen i seg selv, som langvarig bruk av kortisonkrem, kan gi plager, opplyser Bondevik.

Gammelmannskløe

Litt lettere er det da å behandle en annen utbredt plage, nemlig såkalt gammelmannskløe (pruritus senilis). Den oppstår når talgproduksjonen blir mindre, som en del av hudens aldringsprosess, da bindevevet blir tynnere og huden tørrere.

– Denne kløen kan man få overalt på kroppen, og den rammer kvinner like hardt som menn. Nylig behandlet jeg en mann som hadde vært plaget i mer enn ti år før han fikk hjelp, forteller Bondevik. Gode fuktighetskremer, kløstillende salver og tabletter, og minst mulig dusjing, er behandlingen han anbefaler.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning