Blir du kalt frossenpinn, selv om du er godt polstret med fett fra naturens side? Eller er du veldig tynn og alltid frossen? Begge deler har sin logiske forklaring, ifølge forskerne.

En av dem som vet mye om temperaturregulering, er forskningsleder Mariann Sandsund ved SINTEF Teknologi og samfunn, avdeling Helse, i Trondheim. Kunnskapen hennes er særlig aktuell nå når kuldegradene begynner å tøffe seg. Det er nesten så man kjenner bitemerker på lårene etter en tur i kulda.

Komplisert prosess

Ifølge Sandsund er det å fryse en komplisert prosess som styres fra et fininnstilt temperaturreguleringssenter i hjernen.

Hvorvidt vi fryser eller føler oss varme, handler dessuten mye om hud og blod. På fagspråket snakker man om varmebalanse, altså forholdet mellom kroppens varmeproduksjon og varmetap.

-Gjennomsnittlig kjernetemperatur hos oss mennesker er 37 varmegrader. Vi er programmert for å holde oss her, men alt mellom 36,5 og 37,5 grader regnes som normalt. Kvinner har også en økning i kjernetemperatur på cirka en halv grad etter tidspunktet for eggløsning, forteller hun.

Hjernen styrer varmeproduksjonen

- Kroppen er smart og prioriterer de viktigste kroppsdelene først når kroppen blir kald, sier kaptein Arne Alexander Strand ved Forsvarets Vinterskole på Terningmoen.

- Hjernen vår må til en hver tid ha 37 grader, og den er bare beskyttet av et tynt skall, og blodårene i hjernen kan ikke trekke seg sammen slik som kapillærene i huden, forklarer han.

I tillegg styres varmeproduksjonen vår av hjernen, og vi vil ofte fryse på hender og føtter for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe.

Så selv om det er en myte at varmetapet er 50-80 prosent fra hodet alene, hvis resten av kroppen heller ikke har klær, så forringer ikke dette det faktum at hodeplagg er med på å holde resten av kroppen varm nettopp på grunn av måten kroppen regulerer varmen gjennom blodsirkulasjon.

- Utildekket hode og hals er de kroppsdelene som taper mest varme. De er med andre ord særdeles viktige kroppsdeler både når det gjelder å ventilere ut overskuddsvarme og for å bevare kroppsvarme, sier Strand.

Kropp, kjønn og alder

En lang rekke individuelle faktorer avgjør hvor lett du fryser. Vår evne til å være i termisk balanse avgjøres av blant annet kjønn, alder, kroppsstørrelse, underhudsfett, hvorvidt vi er i god eller dårlig fysisk form, hvordan vi sover og hva vi spiser.

Alderens betydning kan vi for eksempel merke hjemme hos eldre mennesker, som ofte vil ha jevn og høy innetemperatur.

-Dette er helt normalt. Jo eldre vi blir, desto dårligere blir vår evne til å regulere kroppstemperaturen. Også små babyer har problemer med varmereguleringen. Nyfødte mangler rett og slett denne evnen. Derfor er det så viktig å pakke dem godt inn når det er kaldt, forklarer Sandsund.

Kvinner fryser lettere

-Stemmer det at kvinner fryser lettere enn menn?

-Ja, det er riktig, og dette økte varmetapet skyldes flere forhold. Ett av dem handler om overflatearealet, altså hvor mye av huden som eksponeres for kulde. Forholdet mellom overflateareal og kroppsmasse er nemlig viktig. Jo større forskjell på areal og volum, desto mer fryser man. Fordi kvinner vanligvis har mindre kroppsvolum enn menn, men et stort overflateareal av hud i forhold til volum, vil de lettere bli kalde, særlig på fingre og føtter.

Fett gjør oss varmere og kaldere

-Sammensetningen av vev i kroppen har også betydning. Muskler produserer varme, og sammen med hud og underhudsfett vil mye muskelmasse være en god isolator i hvile. Menn har mer muskelmasse enn kvinner og blir derfor ikke så fort kalde. I tillegg har andelen fettvev i kroppen betydning. Fett isolerer varme godt og derfor vil en person med minimalt underhudsfett lettere fryse enn en person med mye underhudsfett. Menn har i gjennomsnitt 12-15 prosent fettvev i kroppen, mot kvinnens 20-25 prosent fettvev.

-Skulle ikke dette gi oss kvinner et fortrinn i kulda?

-Den ekstra isolasjonen i form av underhudsfett er en fordel i kulde. Blodgjennomstrømmingen i fettvev er imidlertid lavere enn i muskelvev. Det som skjer når temperaturen synker og vi begynner å fryse, er at blodårene trekker seg sammen og blodet forsvinner vekk fra fettvev og samles sentralt i kroppen for å frakte mest mulig av blod til vitale organer som hjerte, hjerne og lunger. Når det varme blodet forsvinner fra hud og hender og føtter, synker temperaturen. Dette er forklaringen på at kvinner fort blir kalde på fettrike kroppsdeler som lår, rumpe og bryst.

KALDE FINGRE: Varmeproduksjonen vår styres av hjernen, og vi vil ofte fryse på hender og føtter for å holde temperaturen i hodet og hjernen oppe. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Merker kulden bedre

I tillegg til alt dette er kvinner mer temperaturfølsomme enn menn. Vi merker rett og slett kulden bedre enn menn, ikke minst i tiden mellom eggløsning og menstruasjon, lutealfasen. Dette er blant annet vist i en finsk undersøkelse blant nesten 9000 personer, hvor man undersøkte termisk fornemmelse hos kvinner og menn.

-Følsomhet for kulde har også noe med mat og søvn å gjøre. Har man sovet dårlig og føler at kroppen er i ulage, blir man mer sensitiv på temperaturendringer. Hvorvidt man har spist og drukket varm eller kald mat, har også en viss betydning, opplyser Sandsund.

Derfor er lue viktig

-Er det sant som mor alltid har sagt at hvis man fryser på hodet, så fryser man på hele kroppen?

-Ja. Hvis du ellers er fullt påkledd, men barhodet, vil det meste av varmetapet skje via hodet. Ansiktet og hodet er også mer sensitive for temperaturendringer. Dermed kommer kuldefølelsen via hodet. Å ta på lue bidrar til at varmen i kroppen tas bedre vare på. Hvis du derimot er helt naken, vil varmetapet fra hodet bare utgjøre 10 prosent av det totale varmetapet fra kroppen.

Effektiv skjelving

-Er det noe vits i å fryse?

-Å ja! Det å fryse gjør at vi får opp temperaturen i kroppen slik at den ikke blir skadelig lav. Når temperatursensorer i huden gir hjernen beskjed om at kroppen trues av kulde, trekker blodårene seg sammen og blodstrømmen går mot de vitale organene i kroppen. Deretter begynner hårene å reise seg på huden for å lage et isolerende luftlag mellom hud og hår, en nedarvet mekanisme som i dag er mer hensiktsmessig hos dyr med pels. Neste prosess i kroppen er at vi spenner musklene, skjelver svakt og hutrer der oksygenopptaket i kroppen øker. Dette fordi små bevegelser av musklene øker energibruken og holder varmen oppe. Hvis kulden fortsetter, begynner musklene å trekke seg sammen og vi skjelver - noe som gir økt varmeproduksjon. Skjelving øker faktisk varmeproduksjonen fem ganger sammenlignet med varmeproduksjonen som foregår i hvile, forklarer Sandsund.

Ikke slank av å fryse

-Det høres nesten ut som om frysing kan være litt slankende?

-Det er riktig at du forbruker energi når du fryser. Jo mer du skjelver, desto større energiforbruk. Frysing er mer energikrevende enn å svette. Jeg vil likevel ikke anbefale frysing som noen slankemetode. Da er jo fysisk aktivitet som kjent en mye mer effektiv metode. Også for å få opp varmen i kroppen, er fysisk aktivitet svært effektivt og viktig. Hvis du fryser og setter i gang med fysisk aktivitet, kan du øke din egen varmeproduksjon 25 ganger sammenlignet med den produksjonen du har når du ligger helt i ro, sier Sandsund.

Nøyaktig regulert

- Mennesket er laget for å være i et temperert område og trives best når det er rundt 25 grader. Blir det kaldere eller varmere enn dette, begynner vi enten å fryse eller svette, sier kaptein Arne Alexander Strand ved Forsvarets Vinterskole på Terningmoen.

HUDEN BLIR KALD: Forholdet mellom overflateareal og kroppsmasse er viktig. Jo større forskjell på areal og volum, desto mer fryser man. Temperaturen i huden kan derimot variere mye ut fra temperaturene i omgivelsene. Med klær og romtemperatur er den gjennomsnittlige temperaturen i huden 32-35 grader. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Ann Britt Hangeraas

Hjernen styrer vekten din

Men du kan lett lure den til å spise mindre karbo, sier hjerneforsker.

Vår indre kroppstemperatur, kjernetemperaturen, er presist regulert til et konstant nivå uavhengig av variasjon i den ytre temperaturen.

- Målt i endetarmen er dette 37 grader, og for å opprettholde normale funksjoner må denne temperaturen holdes konstant, sier Strand.

En variasjon på pluss-minus 0,7 grader er naturlig. Men blir du kald, oppstår det pussige fenomenet gåsehud.

Viktig å bevege seg

Temperaturen i huden kan derimot variere mye ut fra temperaturene i omgivelsene. Med klær og romtemperatur er den gjennomsnittlige temperaturen i huden 32-35 grader.

- For å opprettholde varme når det er kaldt, er fysisk aktivitet viktig, sier Strand.

Kari Mathilde Hestad

Du forbrenner mer i kulda

Du kan korte ned øktene og forbrenne like mye som om sommeren.

For en varm lue er viktig, selv om man ikke kan slå fast at det er fra hodet man har det største varmetapet. Det kommer altså helt an på hva du har på deg ellers.

Kroppen produserer varme

Helt sikker på å ikke fryse i vinterkulden kan du aldri være. Derfor er det viktig å vite hva man skal gjøre hvis uhellet er ute.

- Det er umulig å beskytte seg 100 prosent mot kulden ved hjelp av bekledning. Det er kroppen som produserer varmen, ikke klærne i seg selv, sier Strand.

Når du kler på deg, må du derfor legge til rette for at kroppen skal få gjøre jobben sin. Det gjør du ved å sikre luftlag i og mellom klærne, slik at kroppens overskuddsvarme kan varme opp disse rommene.

- Husk at jo mer luft det er i selve plagget og jo flere lag du har med luft, desto bedre blir isolasjonen, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!