Lege Lasse Philstrøm.

ENKELT REDSKAP: Lege Lasse Philstrøm holder en reflekshammer som brukes til testing av reflekser. © FOTO: Bjørg Engdahl

Legen:

Lasse Pihlstrøm er doktorgradsstipendiat ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og styremedlem i Norsk nevrologisk forening.

Et lett slag med hammeren mot kneskålen, og benet ditt spretter opp i luften. Et slag mot akillessenen, og du får en rykning nedover i fotleddet. Disse refleksene vet du nok at du har.

Blant de mer ukjente av kroppens reflekser er abdominalrefleksen.

- Ved å stryke en spiss gjenstand på magehuden inn mot navlen, vil magemusklene trekke navlen over i motsatt retning, sier lege Lasse Pihlstrøm.

En strikkepinne av tre fungerer godt. Dra pinnen, med spissen mot huden, i jevn fart inn mot navlen.

Men dette er nok ingen "øvelse" som gir flatere mage.

- Muskelkontraksjonene vil ikke være sterke nok, dessverre, sier han.

Du kan heller ikke teste denne refleksen på deg selv og må få noen andre til å hjelpe deg. Refleksen avtar når den testes mange ganger etter hverandre.

Øvelser som gir flat mage finnes det imidlertid mange av. Sidehev og diagonalløft er noen av de mest effektive.

Menn med ekstra refleks

En annen refleks som nesten bare leger vet om, er mannerefleksen kremasterrefleksen.

Den utløses ved stryking på innsiden av låret, og fører til at pungen hever seg på samme side.

Årsaken til at mennesket har utviklet denne type refeks er usikker.

- Det kan tenkes at denne refleksen er en beskyttelsesmekanisme for å unngå skade på testiklene, som jo er ganske ubeskyttet plassert.

Den gang menneskene beveget seg nakne gjennom høyt gress og buskas, hadde menn trolig nytte av en slik mekanisme.

- Men dette blir litt spekulasjon, da jeg ikke har sett pålitelige kilder på denne teorien. Impulsen til å beskytte testiklene, dersom noe nærmer seg skrittet, er nok også styrt fra hjernen. Dette er jo veldig viktige kroppsdeler, hvor det gjør veldig vondt å slå seg for gutter og menn.

- Alt som har med vannlating, avføring og seksualfunksjon å gjøre, styres via nerver som kommer fra nedre del av ryggmargen, og videre til underlivet, sier legen.

Orgasme er for eksempel styrt av reflekser.

- Testing av kremasterrefleksen kan inngå som en av flere undersøkelser for å kartlegge omfang av sykdom eller skade i dette systemet, opplyser Pihlstrøm.

Dersom mannens reflekser i forbindelse med vannlating ikke fungerer helt som de skal, kan det være et tegn på prostatakreft.

Avslører sykdom

- Refleksene i kne og akillessene er særlig viktige å sjekke ved ryggsmerter, fordi de kan avsløre hvor problemet ligger, sier Pihlstrøm,

- Prolapser kan for eksempel irritere og klemme på nerverøttene som går ut fra ryggmargen, noe som svekker refleksene. For en lege er funnet er mest pålitelig hvis vi ser klare forskjeller mellom høyre og venstre side, sier han.

Vond rygg kan ha mange årsaker. Det kan til og med skyldes feil lengde på dyna.

Fakta om reflekser:

Både mennesker og dyr har utallige reflekser. Dette er automatiserte bevegelser som skjer uavhengig av viljen og som beskytter mot fare eller skader.

Både smerte, varme, berøring og andre sansekvaliteter kan utløse reflekser.

Å skvette når vi blir skremt, er en sterk refleks. Vi løfter skuldre og bøyer hodet tilbake for å beskytte oss mot angrep.

Svelge-, breknings- og hosterefleksen er blant de viktigste refleksene våre.

Både svekket og forsterket refleks kan være tegn på sykdom i nervesystemet.

Når reflekser testes, graderes de ut fra styrke på en skala fra 0 til 4+. 2+ regnes som normalt utslag.

Kilder: Store Norske Leksikon og forskning.no

Nyttig beskyttelse

- Refleksene våre er til hjelp i situasjoner der vi trenger lynrask respons og ikke har tid til å vente på at hjernen skal finne en løsning, sier Pihlstrøm.

Når en flue holder kurs rett mot øyet, utløses blunkerefleksen. Når vi er i ferd med å falle, utløses kroppsholdningsreflekser.

- Når et fremmedlegeme kommer for nært luftrøret, utløses hosterefleksen og kanskje brekningsrefleksen, sier han.

Reflekser styrer mye av øynenes funksjoner. Derfor er det mulig å avsløre en løgner.

Primitive reflekser

Noen av refleksene vi er utstyrt med, er kodet til å forsvinne etter babystadiet. Det er de primitive refleksene.

De mest kjente er omklamringsrefleksen (Moros refleks) der babyen slår ut med armene i en fallsituasjon, samt sugerefleksen og griperefleksen.

Det spesielle med disse refleksene er at de kan komme tilbake ved omfattende hjernesykdom, som den sjeldne Creutzfeldt-Jakobs sykdom.

Babinskis tegn

Fotsålerefleksen kan avsløre sykdom. Når legen stryker en skarp gjenstand under fotsålen opp mot tærne, er den normale reaksjonen at tærne krøller seg sammen.

Hos personer med sykdom i sentralnervesystemet, som for eksempel MS, derimot, kan stortåen peke oppover. Denne reaksjonen kalles Babinskis tegn.

- Det er sjelden at svekkede reflekser i seg selv er første symptom på sykdom. Testing av reflekser blir snarere et supplement i utredningen, påpeker Pihlstrøm.

Også neglene kan bidra til å avsløre sykdom eller plager.

Reflekser hos barn:

Primitive reflekser: Utvikles i fosterlivet, er fullt utviklet ved fødselen hos et fullbårent barn (40 uker). Kontrollert (inhibert) av høyere sentra i hjernen i løpet av de første 6 mnd.

Posturale reflekser (reaksjoner): Utvikles etter fødselen, er fullt utviklet ved 3 ½ års alder og skal være tilstede resten av livet. Er fundamentet for den ubevisste kontroll av balanse, holdning og koordinasjon i forhold til tyngdekraften.

Kilde: Senter for Læring i Bevegelse

Styres av nerveceller

Reflekser er av stor interesse under nevrologiske undersøkelser.

De vanligste områdene som sjekkes er kneskål (patellarrefleksen), akilles, biceps, triceps, benhinne ovenfor tommel (brachioradialisrefleksen), mage (abdominalrefleksen) og fotsåle (plantarrefleksen).

- Det er nerveceller som styrer det hele, og to nerveceller kan være nok for å utløse de aller enkleste refleksene. Én nervecelle sender beskjed inn til ryggmargen om å gjøre en bevegelse, mens en ny nervecelle i ryggmargen gir beskjeden som utløser selve bevegelsen, forklarer Pihlstrøm.

Andre reflekser går i en mer komplisert refleksbue, som for eksempel kroppsholdningsrefleksene (posturale reflekser) som omfatter en rekke motoriske bevegelser på én gang og har stor betydning for balansen vår.

- Disse kan avsløre sykdom i nervesystemet. Ved utredning av Parkinsons sykdom, testes nettopp kroppsholdningsrefleksene, sier legen.

- Et lite dytt bakover vil, hos friske pasienter, resultere i at en rekke muskler automatisk settes i sving for å gjenvinne balansen og forhindre fall. Parkinsonpasienter kan derimot falle bakover fordi denne refleksen er svekket, forklarer Pihlstrøm, som tar doktorgrad på Parkinson.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!