Erik Møller har lang erfaring som bedriftsrådgiver og familieterapeut

© FOTO: Privat

Erik Møller

har bachelorgrad i mikrobiologi, psykologi og musikk fra University of Tennessee, USA

2 -årig utdanning i familieterapi og coaching.

Har jobbet som lederutvikler, veileder og coach i både offentlig og privat sektor i norsk arbeidliv siden 1984. Skrevet Ta utfordringen - en håndbok for resten av livet (1996) og Peppefekten - lev livet slik du vil (2000), I dag er han fagansvarlig i Pepp Norge. Han er dessuten kjent som den kontroversielle coachen til samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Er du blant dem som trenger et kraftig koffein-kick for å komme gjennom arbeidsdagen? En liten blund kan være et bedre alternativ.

- Det er vitenskapelig bevist at hjernen vår har en biologisk "dupp" mellom klokken 13.00 og 15.00. Derfor bør vi ta en sovepause på denne tiden - selv om det er midt i den hektiske arbeidsdagen, sier Erik Møller, daglig leder i Zen Leadership og med 26 års erfaring som coach fra privat og offentlig sektor.

Han er kjent som den kontroversielle coachen til samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Bra for arbeidsgiver

Power nap kalles det i USA. Det er en kort og lett periode med søvn på mellom 10 og 20 minutter.

En power nap mellom kl 13.00 og 15.00 vil bidra til å øke konsentrasjonen og effektiviteten og få oss til å gjøre en bedre jobb.

- Både vi og arbeidsgiver vil være tjent med dette, sier Møller.

Del

La hjernerytmene bestemme

Hjernen har en bestemt døgnrytme. Den er designet for den såkalte ultradiske prestasjonsrytmen også kalt Rest Activity Cycle.

Det betyr blant annet at trøttheten vil komme sigende med jevne mellomrom - uansett dagsform forøvrig.

- Denne rytmen er nemlig bestemt av universets rytme - i likhet med naturen forøvrig. Månefaser, flo og fjære og så videre er uttrykk for denne «universelle pulsen». Derfor gjelder det så langt som mulig å å jobbe i takt med den biologiske rytmen, understreker Møller, som bygger sin coachvirksomhet på zenbuddisme.

Hjernen trenger regelmessig utkobling

Men det er ikke bare spørsmål om å koble ut i 10 - 20 minutter mellom kl 13.00 og 15. 00.

- Egentlig burde vi legge inn en liten pause annen hver time i forhold til hjernens behov, sier han.

- Når vi konsentrerer oss, bygges det opp spenning i hjernen. Når spenningen blir for høy, vil konsentrasjonen vår synke automatisk. Vi blir rastløse, uoppmerksomme og ukonsentrerte. For å bruke hjernen optimalt, gjelder det å ta pauser før vi kommer så langt, sier Møller.

Intervalltrening for hjernen

Intervalltrening er et kjent fenomen innen idretten.

Vi bør tenke intervalljobbing også, mener Møller.

Går vi med på at hjernen har samme prestasjonsrytme som kroppen, bør vi også utvikle en pausekultur for hjernen.

En daglig powernap på 15 - 20 minutter i tillegg til regelmessige pauser i løpet av arbeidsdagen vil være ypperlig for vår mentale form.

Obligatorisk powernap

Enhver arbeidsplass bør ha pauserom og seng med mulighet til powernap, hevder coachen.

- Egentlig burde det vært like obligatorisk å sove i arbeidstiden som det er å ha lunsjpause. Er ikke dette mulig, kan man ta kortere lunsjpause - og heller sove litt senere på arbeidsdagen. Hvis jeg hadde bestemt , hadde jeg pålagt hele verden power nap - helst siesta to timer midt på dagen. Da kunne mye stress og mange stressrelaterte psykiske lidelser være unngått , mener Erik Møller.

Sliter du med å sovne når du legger deg om kvelden, bør du være forsiktig med å sove på dagtid.

En drømmeverden...

Øyvind Lind Petersen, som uttaler seg på vegne av informasjonsdirektøren i NHO, synes ideen kan virke interessant for mange, men vil ikke ta standpunkt til powernappen. Han ber oss i stedet ta kontakt med den enkelte bedrift.

- Ideelt sett kan nok obligatorisk sovepause være en god ide, men det er nok vanskelig å gjennomføre i den virkelige verden, sier Ingvild Grimstad, informasjonsdirektør i IBM, en av Norges største leverandører av software datateknologi med 900 ansatte - og 400.000 ansatte på verdensbasis.

Hun vil ikke en gang drømme om å forespeile de ansatte et kvarters pålagt ekstra søvn midt i den hektiske arbeidstiden.

- Her på hovedkontoret har vi derimot ambulerende massør som kan tilkalles etter behov. Dessuten selvdreven massasjestol. Dette for å forebygge belastningsskader.

I tillegg har IBM eget hvilerom.

- Vår erfaring er at folk tar små pauser ut i fra individuelle behov. Uansett vitenskapelige bevis har vi ulike sykluser, livsfaser og behov, sier Grimstad.

Kollektiv powernap i Kirkens Bymisjon

På IT-avdelingen i Kirkens Bymisjons hovedkontor i Tollbugata i Oslo er de adskillig mer positivt innstilt.

- Her praktiserer vi kollektiv powernap hver arbeidsdag mellom klokka 13.30 og 14.00, forteller avdelingssjef Bjørn Stokkeland.

I de to siste årene har avdelingen på 10 samlet seg midt i kontorlokalet, lagt seg på gulvet, sittet opp mot veggen eller på kontorstolene. I diverse stillinger praktiserer de powernap i 15 - 20 minutter før de rusler tilbake til kontorpultene sine.

- Jeg opplever at medarbeiderne mine jobber mer effektivt etter pausen. Jeg har også fått mange tilbakemeldinger om at powernappen har positive ringvirkninger ut over ettermiddagen og kvelden, sier Stokkeland.

Han sender med jevne mellomrom ut mail til andre avdelinger i bedriften - og inviterer dem til å delta - og opplever at de ansatte er både nysgjerrige og positive. Hittil har han ikke møtt noen motstand ellers i organisasjonen.

- Men så er jo Kirkens Bymisjon en raus og åpen arbeidsplass, sier han.

- Vi praktiserer ingen powernaptvang, understreker IT-sjefen - selv om han i prinsippet er enig med Erik Møller i at den burde vært obligatorisk på alle arbeidsplasser.

Men alle på hans avdeling deltar. "Mye å gjøre", er ingen unnskyldning.

- Jo travlere vi har det, jo større behov har vi for en hvilepause - og jo mer oppfordrer jeg folk til å ta det, sier Stokkeland.

Les også:

Slik presterer du optimalt på jobb

Den ultimate soveguiden

Vi løser problemer i søvne

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!