Bjørg Engdahl

Derfor klør du

Forskere: Kløe er en egen sans.

– Kjenner dere duften av blodappelsin? Og allspice, som finnes i gløgg? Dette er jul!

Duftkonsulent Cecilie F. Egeberg lar ivrige fingre lete blant småflaskene med naturlige essenser på firmakontoret Duftende, som hun driver i Oslo.

 

Lukt skaper impulskjøp

Et par dype nesedrag fra hver av flaskene, og plutselig er den umiskjennelige «gleder-meg-til jul-følelsen» der, sammen med et vell av søte juleminner.

Og det er nettopp denne magiske effekten av lukt, de såkalte duftminnene, som gjør oss ekstra julesnille og kan bidra til handlerekorder i desember.

Riktig lukt på riktig sted, via luktspredningsmaskiner og ventilasjonsanlegg, og simsalabim! Så har vi gjort enda et impulskjøp.

Ikke kan vi si at vi føler oss lurt heller.

Dette har faktisk forskerne visst om og fortalt oss siden 1970-tallet. Riktig luktbruk for å fremme salg kan øke omsetningen med opp til 20 prosent.

 

Kan ikke velge bort lukt

– Det er nesten for enkelt til å være sant, men vi er alle mer påvirkelig av lukt enn vi er villige til å tro, sier Anders Gustafsson, professor II ved institutt for markedsføring ved Markedshøyskolen BI.

– Lukt gir påminnelser og nærvær, både bevisst og ubevisst. I likhet med lyd er lukt noe vi ikke kan beskytte oss mot eller velge vekk. Spesielle lukter setter oss i stemning, akkurat som musikk. Å forstå hvordan lukt påvirker forbrukerne blir stadig viktigere i en tid der mange handler på nett. Da blir det ekstra viktig å spille på kundenes sanser, slik at det å oppsøke butikkene fysisk blir en positiv opplevelse, sier Gustafsson.

 

Startet med parfyme

Gründer Egeberg har altså valgt å gjøre denne kunnskapen til levebrød.

Sansen for lukt startet med parfyme for 12 år siden. Etter å ha lært kunsten å lage parfyme av naturlige ingredienser, utviklet hun et eget kosmetikkmerke og  startet landets første duftkonsulentfirma.

39-åringen duftsetter alt fra butikker og hoteller til konserter, bryllupsfester og venterom.

– Folk flest er ikke klar over hvor viktig lukt er. Faktisk styres nærmere 75 prosent av emosjonene våre via luktesansen.

Lukt skaper minner og stimulerer hjernens produksjon av lykkehormoner.

Tre ting er viktig når Egeberg selger lukt og følelser via sine hvite, diskré duftmaskiner:

Lukten må ikke være for dominerende, den må passe inn i miljøet og den skal ikke være helseskadelig.

 

Lavendel mot nerver

Etter at hun begynte å trene sin egen luktesans aktivt, har hun fått stor appetitt på naturlige kilder. Lykken er å stå med nesen inntil en trestamme eller snuse inn den rå eimen av våt mose. Lukt er dessuten effektiv selvhjelp, merker tobarnsmor Egeberg.

Når hun kjenner at konsentrasjonen glipper foran pc-en,  deler hun en sitrusfrukt i to, snuser godt inn og jobber videre.

– Sitrusduft gir fokus og virker oppkvikkende, akkurat som peppermynte. Lavendel, derimot, har beroligende effekt. Heldigvis har stadig flere tannleger og leger begynt å bruke lavendel på venterommene sine. Tenk på alle pasientene som hver dag sitter på et venterom og gruer seg. Gi dem lavendel!

 

Kvinner mer luktfølsomme

Visse lukter har ikke bare beroligende effekt på oss mennesker, de kan også virke smertedempende, viser forskning. En australsk studie har for eksempel vist at duften av roser og mandler er smertelindrende. Men kun for kvinner.

Forskere har for øvrig funnet ut at kvinnens luktesans er bedre enn mannens.

Hun kan skille mellom og kjenne igjen 25 prosent flere lukter enn ham. Det kan både være en berikelse og en forbannelse.

Når det gjelder mat, er det særlig én lukt kvinner er mer følsomme for enn menn, nemlig rånelukt fra svinekjøtt.

I forbrukerundersøkelser betegnes den som vond, sterk og kvalmende, og det hjelper neppe på appetitten å vite at den stammer fra stoffene skatol, som dannes i hanngristarmen, og androstenon, som dannes i testiklene, og som også finnes i grisens avføring, spytt, urin og svette.

Det er ikke bare nesens plassering i ansiktet som er viktig når andre skal finne deg tiltrekkende. Din egen nese kan også være avgjørende for om du tiltrekkes av andre.

Studier antyder at menn nærmest kan «lukte» seg fram til om kvinner har eggløsning, uten at denne informasjonen når fram til bevisstheten.

Også kvinner blir tiltrukket av det motsatte kjønns feromoner, og praktisk nok er kvinnens luktesans i ekstra beredskap rundt eggløsning.

 

Leter etter feil lukt

Seniorforsker og kjemiker John- Erik Haugen ved matforskningsinstituttet Nofima i Ås har utsatt seg for mye rånelukt på jobb. Som ekspert på sensoriske instrumentelle målemetoder er han på stadig jakt for å identifisere lukt- og smaksfeil på oppdrag fra matindustrien. Feil lukt, smak og farge er noe vi forbrukere lett klager på.

– Mye av smaksopplevelsen vår handler om lukt. Både lukt og smak er derfor sterke drivere for hva slags mat vi velger og liker, vet Haugen. Hadde det vært opp til ham, skulle vi alle brukt nesen mer aktivt i hverdagen. Ikke for å finne feil, men for å forhindre  at luktesansen blir degenerert og glemt.

Hans egen luktesans har for øvrig rykte på seg for å være både følsom og fryktløs: Forsker Haugen lukter på alt, enten han er i fine selskap eller står på laboratoriet med råtten fisk, fordervet mat, avføring eller geitelukt.

 

– Hvordan orker du å omgi deg med lukt som får brekningsrefleksen til å bråvåkne i oss?

– For meg er all lukt interessant, og jeg skiller ikke mellom vond eller god. Jeg er opptatt av luktkjemien og karakteren til luktstoffene, forklarer Haugen, som starter intervjuet med å beklage at han stinker tørrfisk fra et produksjonsanlegg han har gående i underetasjen.

Han kjenner riktignok nok ikke lukten selv, fordi nesen hans har gått i «metning». Men kollegaene klager på fiskelukt. Her kommer luktesansens finurlighet til sin rett: Når vi utsettes for bestemte luktmolekyler over en viss tid, blir lukten borte, fordi signalene fra nese til hjerne stopper opp. Det er akkurat samme mekanisme som gjør at vi mister ferten av vår egen parfyme, mens vi kan kjenne naboens.

 

Mer lukt i skolen

Og for å komme tilbake til parfymer. Selv om duftkonsulent Egeberg befinner seg i motsatt ende av Haugens luktlandskap, er også hun opptatt av at vi bør ta inn mer av verden via nesen. Hun drømmer om luktesans som eget skolefag og «velduftende» sykehjem, der institusjonsluktene må vike for våt skog og blomstereng. Det kan ligge mye omsorg i god lukt, vet hun. Da mormoren endte på sykehjem, ga hun henne en flaske med duftpinner for å ha stående på rommet. Den duftende «buketten» var ikke bare oppkvikkende for en syk bestemor. Det ble ekstra hyggelig å være på besøk.

– Pleierne pleide også å stikke nesen inn for å få en liten duftpause. Tenk så lite som skal til for å glede luktesansen vår!

 

Alder er nesens verste fiende

Luktesansen regnes som vår mest kompliserte sans. Dessverre har den begrenset levealder.

Luktesansens storhetstid er faktisk helt i starten av livet. Som nyfødt er du utstyrt med hele 25 millioner lukteceller i nesen. 80 år senere vil du sitte igjen med rundt tre millioner av disse cellene som er så viktige for å kunne skille mellom ulike lukter – og dermed smaker. Det meste av smakssansen sitter i nesen, og mister du luktesansen, kan du kun kjenne grunnsmakene salt, surt, søtt, bittert og umami.

 

Svinn fra 40-årsalderen

Den gradvise svekkelsen av luktesansen starter i 40-årsalderen, men merkes ofte ikke før i 60-årsalderen. Svekkelsen gjør at vi ikke holder lenge nok på lukten til at vi rekker å registrere den.

– Alderssvekket luktesans, også kalt presbyosmi, skjer hos begge kjønn og kan hverken reverseres eller behandles, opplyser professor og ørenese- halsspesialist Sverre Karmhus Steinsvåg ved Sørlandet sykehus.

 

Mindre matlyst

Statistisk sett regner man med at luktesansen er redusert med omtrent 50 prosent i aldersgruppen 65–80 år. Etter den tid snakker vi om en svekkelse på 75 prosent.

– Redusert luktesans er en viktig årsak til at eldre mister matlysten og blir underernærte. Er det noen som tåler og trenger sterke smaker, er det eldre på institusjon. Her skal man ikke være redd for å krydre maten, sier Steinsvåg.

 

Farlig sans å miste

Manglende luktesans gjør ikke bare matopplevelsen kjedelig. Tapet kan også være direkte farlig. Kombinasjonen eldre aleneboer og mat som svir seg på komfyren har resultert i mange dødsbranner. Luktesansen er ofte den første sansen som rammes ved demens, noe som i seg selv øker risikoen for hjemmeulykker. Når de bevisste minnene knyttet til lukt og smak er borte, kan man fort forveksle melk med Milo eller spise fordervet mat uten å reagere. Å teste luktesansen er for øvrig en viktig del av utredningen av Alzheimers og Parkinsons sykdom.

 

Noe kan behandles

I tillegg til at alderdom og sykdommer kan forstyrre nervecellene våre, finnes det en rekke andre trusler mot en velfungerende luktesans. Alt som gir nesetetthet og hinder luftpassasje vil svekke evnen til å fange opp lukt. Allergi, hovne slimhinner, polypper og skjev neseskillevegg er vanlige årsaker.

– Den gode nyheten når det gjelder slike plager, er at man kan behandle med allergimedisiner, nesespray og kirurgi. Mange opplever at luktesansen og maten blir bedre etter fjerning av nesepolypper. Også eldre med polypper kan oppleve stor forskjell, ifølge øre-nese-halsspesialisten.

 

Skadet nerve kan ikke fikses

Verre er det når lukttapet skyldes skade på selve luktenerven. En del opplever dette etter hodeskader. Den samme nerven kan også bli angrepet av virus som influensa, vannkopper og helvetesild.

– Noen får merkbart dårligere eller endret luktesans, andre opplever totalt tap. Dessverre kan vi ikke operere en skadet luktenerve, og jo lengre tid som går uten at luktesansen kommer tilbake, desto dårligere prognoser. De første seks månedene etter skaden er avgjørende, opplyser Steinsvåg.

 

Luktesansen kan trenes opp

Har du trent luktesansen i det siste? Hvis du skal trene opp luktesansen, må du bruke hjernen. Dessuten bør du dosere riktig.

Omtrent fem prosent av oss har fra naturens side spesielt god luktesans. Årsaken til dette ligger trolig i luktreseptorene vi har i nesen, enten fordi de er spesielt mange eller at de har gode egenskaper.

Forsker og professor Clive Bramham ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen mener vi kan trene opp luktesansen, også uten medfødte fortrinn. Lukt bestemmer smak Det er dette vin- og ølkjennere gjør for å kunne gjenkjenne ulike lukter og smaker. Luktesansen er faktisk helt avgjørende for vinsmakere: Setter du en klesklype på nesen og drikker, vil hvitvin og rødvin smake likt. De siste årene har forskerne forstått mer av hvordan luktesansen vår fungerer og hvordan den kan trenes.

Studier av hjerner til nattsvermere ved NTNU i Trondheim har blant annet bidratt til dette. Det er altså hjernen som er mest sentral ved trening av luktesans, og ikke nesen, også hos oss mennesker. gamle og nye Den ene måten å trene luktesansen på skjer ved såkalt økt sensitivisering. Når vi lukter på kjente lukter gjentatte ganger, stimulerer vi hjerneområdene som er koblet til læringsprosesser. Vi kan både få flere nerveceller, og cellenes kommunikasjonsevner blir styrket.

Fordi vi er mer sensitiv for lukt vi har registrert før, skal det mindre og mindre luktsubstans til for at hjernen kan identifisere lukten. Altså skjerpet luktesans. Den andre måten å trene på er bokstavelig talt å stikke nesen borti flest mulig lukter.

– Akkurat som en uerfaren fugletitter må studere massevis av ulike fugler for å bli flink til å skille arter fra hverandre, må en som vil trene luktesansen måtte lukte på mange, varierte lukter for å bli flink til å gjenkjenne og skille dem fra hverandre, forklarer Bramham.

 

Du har to luktesanser

Forskere skiller mellom den bevisste og den ubevisste luktesansen.

Takket være hundrevis av ulike luktreseptorer i nesen kan mennesket gjenkjenne og identifisere titusener av lukter. Men mange av luktene vi eksponeres for blir kun fanget opp av underbevisstheten vår, ifølge biolog og forskningssjef Bjørn Grinde ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

– Trolig oppfatter vi bare en brøkdel av duftmolekylene som sender signaler opp til hjernen. Det betyr likevel ikke at de ikke påvirker oss, påpeker Grinde.

Feromonene, også kalt seksualhormoner, gir et godt bilde av hvor påvirkelige vi er av vår ubevisste luktesans, mener han.

Disse molekylene skilles ut via urin, svette og andre kroppsvæsker hos både mennesker og andre pattedyr, og særlig når vi er på partnerjakt kan de få stor betydning for våre valg og følelser.

I Bjørn Grindes nylig utgitte bok Bevissthet – forstå hjerne og få et bedre liv, omtales en studie som illustrerer at luktesansen er ganske smart:

En gruppe kvinner ble bedt om å rangere mannelukt basert på T-skjorter som 20 ukjente menn hadde brukt i tre dager.

– Menn som genetisk sett var mest ulike dem selv ble vurdert som mest attraktive. Kvinnene hadde ingen klar formening om hvorfor de valgte visse lukter fremfor andre, men evolusjonsmessig gjorde de fornuftige valg. Det er en fordel å skaffe seg en partner som ikke har de samme genetiske svakhetene som en selv, sier Grinde.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!