Selv om du føler deg edru, kan du være for full til å komme inn på utestedet.

Julebordstider og fridager betyr travle tider for dem som jobber i utelivsbransjen.

Dessverre fører høytiden også gjerne med seg litt ekstra fyll og uro, og det er heller ikke uvanlig at det blir en og annen konflikt når feststemte gjester nektes adgang på utesteder.

Hvor høy promille du får ved et gitt alkoholkonsum, avhenger av kjønn, kroppsvekt, hvor lenge du har drukket og hva du har drukket.

Denne kalkulatoren regner ut promillen din for deg.

 

Utydelig tale

Grensen for når man kan bli nektet adgang eller servering på et utested går ved å være såkalt «åpenbart påvirket».

Hva man mener dette betyr, kan imidlertid variere veldig fra person til person.

- Å være åpenbart påvirket kan kjennetegnes med at man snakker utydelig, er høyrøstet og slepphendt og har problemer med å gå rett, sier Hilde Skyvulstad.

Hun er avdelingsleder for Avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet.

Alkoholskalaen

Edru

Lett påvirket: Oppstemt, færre hemninger, mer pratsom, hever stemmen.

Åpenbart påvirket: Uoppmerksom, vanskeligheter med å feste blikket, snakker utydelig, problemer med å gå rett, slepphendt, ofte høyrøstet, kan virke forstyrrende på andre gjester.

Kraftig påvirket: Problemer med å fokusere, sløret tale, sjanglende gange, kan sovne, kan kaste opp.

Bevisstløs: Bevisstløs, fare for dødelig alkoholforgiftning.

Nektes adgang

For selv om du føler deg edru, er det ikke sikkert andre oppfatter deg på samme måte.

- Man er gjerne selv den siste som ser hvor mye man har drukket, og det er derfor lett å tro at man er mindre påvirket enn man egentlig er, sier hun.

Hun legger til at «åpenbart påvirket» ikke er et uttrykk folk bruker, og det dørvakten opplever som åpenbart påvirket samsvarer ikke alltid med slik man føler seg selv.

- Reglene er imidlertid klare. Hvis bartenderen eller dørvakten opplever at du er åpenbart påvirket, skal de nekte deg inngang og servering, sier hun.

 

Sløret blikk

Ifølge daglig leder på Ivars kro i Oslo, Aksel Lian, er det flere fellestrekk på mennesker som er for fulle til å komme inn.

- Ofte er det kombinasjoner av disse som gjør at vi anser dem som tydelig beruset, sier han.

Gjestene står da gjerne ustødig og klarer ikke å gå rett.

Blikket er ganske sløret, de har problemer med å få med seg det som skjer rundt dem og de stirrer kanskje stivt foran seg. 

- Det er også vanlig at de banner mot vakter eller ansatte uten spesiell grunn og virker trøtte og deprimerte, sier han.

Følelsene påvirkes av hvor høy promille du har. Selv om kvelden starter med godt humør, kan den ende med aggresjon, sinne og tristhet.

Nesten som en dødsdom

Lian forteller at de fleste gjør sitt ytterste for å virke normale slik at de skal komme seg inn til tross for høy promille.

- Det å bli nektet adgang, virker nesten som en dødsdom for mange. Er vi i tvil ber vi vedkommende vente og snakker gjerne litt med dem. I en samtale ser man ganske fort om en person er for full, sier han.

Det å være bestemt og stoppe problemet ved døren er ifølge Lian viktig.

Klarer man ikke det, blir det gjerne lange og tomme samtaler der personen skal fortelle vakten eller de ansatte at han slettes ikke er full.

Får vite hvor de jobber

- Det kan se ut som den norske befolkningen ikke helt vet hva det vil si å være for full, og de nekter sterkt å godta regelverket. Det er en ren glede å se folk samarbeide når de får beskjed om oss at de er blitt for fulle og burde dra hjem, men dette er noe som skjer sjelden, sier han. 

Han forteller at det gjerne kommer en lang tirade fra kundene også når de nektes servering.

- Da får vi ofte vite hva de jobber med, og beskjed om at vi kommer til å angre på at vi ikke serverte dem alkohol, sier han.

 

Mediefolk er verst

Ifølge Lian har nemlig yrkestilhørighet en viss betydning når det gjelder reaksjonene til dem som ikke får mer å drikke.

- Mediefolk skiller seg ut. De truer gjerne med å bruke sine kontakter til å skrive en sak om oss hvis de ikke er enige om at de er fulle. Jeg gleder meg til den dagen vi får PR fordi vi har nektet å servere en tydelig beruset person, men det har dessverre ikke skjedd så langt, sier han.

Han legger til at det sosiale overlevelsesinstinktet synes å aktiveres når klokken passerer tre om natten.

- Da gjelder det visst å være ute lengst mulig, og helst til siste sekund. Det må være vanskelig å komme seg hjem etter en så gøyal kveld spør du meg, sier han.

 

Føler seg utrygge

Men det er slettes ikke uten grunn de ansatte i utelivsbransjen må ha noen regler.

- Bruk av alkohol øker risikoen for å bli utsatt for vold eller skader, og den øker også risikoen for at man selv begår handlinger som setter andre i fare, sier Skyvulstad.

Hun forteller at en befolkningsundersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet i november, viste at 36 prosent syns det er utrygt å være i sentrum i sin hjemkommune i helgene.

- Og 21 prosent ville gått oftere ut i helgene dersom det var mindre vold og fyll der. Ansatte i utelivsbransjen gjør dermed en viktig jobb for å sikre et tryggere uteliv, sier hun.

 

Del dine ord

Skyvulstad håper at Helsedirektoratets nye kampanje, bestående av blant annet en digital ordsky, vil bidra til at flere tenker gjennom sin oppførsel i møte med de som jobber i utelivsbransjen.

Hun håper også at mer bevissthet kan føre til at flere respekterer avgjørelsen til servitører og dørvakter dersom de blir nektet servering eller adgang, for eksempel nå i julebordsesongen.

Alkohol skader stort sett alle organer i kroppen. Selv en lav dose med alkohol hver dag, er med på å øke risikoen for brystkreft.

- Vi vil at folk skal hygge seg i høytiden vi står foran og ønsker et større engasjement rundt alkoholinntak i festsesongen. Derfor har vi invitert folk til å dele sine ord på hva alkoholbruk innebærer i ordskyen vår, samtidig som vi kan gi litt innsikt i hvordan reglene håndheves og hva man utsetter seg eller andre for når man har drukket mye, sier Skyvulstad.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!