Hårtap hos kvinner
Derfor røyter kvinner
Sykdom, operasjoner, stress, blodgivning, stans i p-piller og fødsler kan gjøre at du mister håret.
Selv om hårtap regnes som et mannsproblem, er også kvinner disponert for å miste hår. Faktisk så mange som 60 prosent.
- Hårtap er uansett verdt å reise til legen for, fordi vi ikke bare kan hjelpe med hårtapet; vi kan eventuelt også identifisere sykdom som ikke er oppdaget, sier hudlege Jon Langeland, Doktoronlines hudekspert.
- Men hårtap varsler ikke dødelige sykdommer, for dem som frykter det. Imidlertid kan hårtap komme sekundært til medisiner, infeksjoner og hormonforstyrrelser. Både flekkvis håravfall og uvanlig stort hårtap hos kvinner er likevel en god grunn til å oppsøke lege, for å finne ut hva som er årsaken, samtykker hudlege og professor Cato Mørk, redaktør av Huddoktor.no.
Tre typer hårtap
De to vanligste typene hårtap hos kvinner er androgenetisk arvelig hårtap (alopecia androgenetica) og synkronisert hårtap (telogent effluvium).
Androgenetisk hårtap, vanlig mannlig skallethet, er styrt av hormoner (testosteron, androstendion og dihydrotestosteron). Det kan starte etter puberteten for mange menn, mens kvinner som regel rammes ved overgangsalder.
Synkronisert hårtap eller røyting starter to-tre måneder etter en episode med feber, operasjon, blodgivning, stans i p-piller, fødsel eller annet, og er forbigående.
- Arvelig type hårtap hos kvinner gir ofte en betydelig kalottformet uttynning og starter gjerne i 40- årene eller omkring overgangsalder, mens synkronisert hårtap merkes med store dotter hår i dusjen og sengen. Håret faller fra hele hodet, sier hudlege Jon Langeland ved Hudklinikken.
Flekkvis håravfall (alopecia areata), er mer sjeldent, skyldes autoimmun sykdom og er typisk med helt hårløse flekker.
Arvelig eller «stressutløst» hårtap?
Synkronisert hårtap er trolig den vanligste årsaken til hårtap hos yngre kvinner, ifølge hudlegen, mens det hos eldre er det den arvelige varianten.
Hårtap hos kvinner
Medisinske forhold, allergier, prevensjonspiller, barnefødsler, lupus, mangel på vitamin B, kjemiske hårbehandlinger, spiseforstyrrelser, proteinmangel, anemi, visse medikamenter, kirurgiske inngrep, følelsesmessige traumer, stress og mineralmangel - alt dette kan føre til hårtap hos kvinner.
I tillegg kan visse hormoner føre til hårtap hos kvinner. De fleste av disse er androgene hormoner, som menn har høyere nivåer av. Hvis det er for store mengder av disse androgene hormonene (testosteron, androstendion og dihydrotestosteron) i en kvinnes kropp, kan det føre til hårtap. Dette hårtapet kalles androgenetisk arvelig hårtap, eller vanlig mannlig skallethet.
Kilde: Poseidon Medisinske hårklinikk
- Vi møter stadig oftere og yngre kvinner med stressutløst hårtap, og behandlingen er å avvente spontan bedring og selvsagt forsøke å identifisere og eliminere stressfaktoren, sier allmennlege Pål Branæs, gründer og svarlege på nettstedet OnlineLege.no.
- Problemet er bare at hårtapet begynner når stresset har roet seg, altså når man har begynt å føle seg bra igjen. Det er ikke rart man blir frustrert.
Når man kommer til legen med problemstillingen hårtap må man derfor vurdere både kjønn, alder, fordeling av hårtap, medisiner, hodebunn, utseende og blodprøver.
- Stress, jernmangel, stoffskifteproblemer, diabetes og polycystisk ovariesyndrom er vanlige årsakene til økt hårtap hos unge kvinner, sier Branæs.
- Det er et poeng å finne ut hvilken type hårtap man lider av fordi den stressutløste må man bare ha tålmodighet ved (samt identifisere stressfaktoren), mens den arvelige varianten kan og bør behandles om det viser seg at den skyldes sykdom som øker testosteronnivået, sier allmennlegen.
Stressfaktor'n
Branæs forteller videre at kvinner i dag lever under et høyere stressnivå enn tidligere.
Mange føler at de har et hovedansvar for hjem og barn, i tillegg til at de skal gjøre karriere og være økonomiske bidragsytere.
- Dette mens de vasser i propaganda som forsøker å få dem til å leve opp til photoshopmanipulerte idealer som angivelig mestrer alt, mens de smiler, ifølge Branæs.
- Med et slikt tidevannsnivå av stress i bunnen av begeret skal det mindre stress til for å få det til å renne over og sette i gang et hårtap av typen telogent effluvium som det så vakkert heter. Men på grunn av det allerede foreliggende stresset behøver altså ikke den utløsende årsaken å være så enkel å avsløre, sier allmennlegen.
Kjør debatt!
Hudlege Jon Langeland, drar en annen kobling mellom stress og kvinnelig hårtap.
«Stress over lengre tid kan forårsake en høyere andel androgene hormoner i kvinnekroppen, som gjør dem mer utsatt for mannlig type skallethet», skriver han i et innlegg på Doktoronline.no.
- Det virker som om flere kvinner rammes av androgenetisk hårtap enn for ti år siden, sier han.
- Når det gjelder stressutløst hårtap er det minst like ofte, jeg tror mye oftere, fysisk somatiske årsaker til telogent effluvium, som psykisk «stress». Typisk er influensa og andre infeksjonssykdommer med høy feber, stans i p-piller, fødsel, cellegift, blødning, blodgivning og så videre, sier Langeland.
Hudlege dr.med. Cato Mørk ved Akershus hudlegesenter følger opp.
- Stress gir ikke alopecia androgenetica. Hvorvidt kronisk stress gir telogent effluvium er også høyst usikkert. Hvordan skal man vise det?, spør han.
- Det må være svære psykiske traumer som gir telogent effluvium. Det er ikke noen entydig sammenheng mellom androgennivå målt i blodet og utvikling av androgen alopeci. Androgennivået på hårsekknivå er viktigere og det kan vi ikke rutinemessig måle, sier Mørk.
- Jeg tror kvinner kan kjenne seg igjen
- At kronisk stress kan føre til økt testosteron som igjen kan føre til androgenetisk håravfall har jeg ikke sett dokumentert et eneste sted. Derimot er det kjent at kronisk stress kan redusere testosteronnivået. Da burde vel forvirringen være komplett?, utfordrer Branæs.
Branæs medgir at Mørk nok har rett i at det ikke er så bevisbart, men sier videre at det er basert på iakttakelser og utelukkelse av andre forklaringer.
- Det å basere diagnosesetting på å utelukke alle andre forklaringer er ikke nytt innenfor medisinen. Irritabel tarm for eksempel kan ikke oppdages på prøver eller bilder, men er en diagnose man setter når man har utelukket alle andre diagnoser som har tilsvarende symptomer, sier Branæs.
En årsak til at det er vanskelig å koble denne type håravfall til stress, ifølge Branæs, er også at stresset kan ligge et stykke tilbake i tid og er glemt innen hårtapet faktisk skjer.
- Jeg tror også at det er mange kvinner spesielt, som kjenner seg igjen i situasjonen stress og hårtap, at en slik mengde betraktninger bør veie tungt, sier Branæs.
Eksempler på stress:
Graviditet eller fødsel, operasjon, feberepisoder, skader, blødninger (inkludert blodgivning), slankekurer og ernæringsproblemer er alle eksempler på stress som kan føre til synkronisert type hårtap. Jernmangel må nevnes spesielt siden mange får beskjed av legen sin at jernet er normalt og at dette ikke kan være årsaken. Imidlertid bør man forsøke å ta jern for en periode dersom det jernlageret (Ferritin) er under 70. Det kalles normalt så lenge det er over 15, men når man lider av hårtap kan man ha effekt av jerntilskudd så lenge jernlageret er under 70. Vitaminmangel er ikke vanlig i Norge lenger, men kan ses hos enkelte eldre og hos enkelte som undergår ekstrem diett (veganere) eller ekstrem vektreduksjon.
Kilde: Lege og patolog Pål Branæs, OnlineLege.no
Jon Langeland er ekspert på Doktoronline.no, der han svarer utfyllende på dine spørsmål om hud og hår.
Behandling:
Når det gjelder synkronisert hårtap (telogent effluvium) som følge av sykdom i hodebunn, stress eller medikamenter må man identifisere og gå løs på den utløsende årsaken.
Det flekkvise hårtapet (alopecia areata) er derimot en autoimmun sykdom, hvilket betyr at kroppens eget immunsystem av en eller annen grunn har gått til angrep på hårsekkene slik at disse slutter å produsere hår, i det minste for noen måneder eller år.
Hårtapet er veldig typisk og kan ikke forveksles med arvelig eller telogent håravfall og behandles med kortison (immundempende middel).
Når det gjelder androgenetisk hårtap er det disse rådene som gjelder:
- Dersom man etter en utredning lander på at det må være arvelig håravfall som er årsaken så må man først finne ut om kvinnen kan ha sykdom eller bruker medisiner som fører til økt androgennivå i kroppen. I så fall må sykdommen eller medisinen rettes på.
- Finner man ingen sykdom eller medisiner å korrigere kan man forsøke medisin som svekker testosteronets effekt eller hindrer at det omdannes til dihydrotestosteron (DHT). Aldactone (blodtrykkstabletter), Spirix (blodtrykkstabletter), Recrea Forte (Minoxidil) (lokalbehandling), Proscar (tabletter) eller Finasterid (tabletter) er medikamenter som har vist seg å bremse hårtap.
- Recrea Forte (Minoxidil) er nok det middelet mange leger vil anbefale kvinner først da de andre ikke har til formål å øke hårvekst, men i utgangspunktet er blodtrykkssenkende- eller prostatamedisin.
- Man må imidlertid være forsiktig så man ikke skriver ut feil medikament til kvinner som kan være gravide, da noen kan skade fosteret.
- Merk også at laserterapi er for dårlig dokumentert til at man kan påstå at det har noen effekt, og at hårtransplantasjon som regnes som siste alternativ for menn som alt har blitt skallet, ikke anbefales kvinner da det virker som androgenetisk hårtap hos kvinner skiller seg fra mannen på ett eller annet vis selv om testosteron ser ut til å være av betydning for begge kjønn.
Kilde: Pål Branæs, OnlineLege.no
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Gladnyhet til menn med liten penis
Dette gjør du feil når du vasker hender
- Homeopatisk medisin er bare vann
Denne saken ble første gang publisert 04/10 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.