© Foto: Leif Gabrielsen

Pål Johan Karlsen

Pål Johan Karlsen er forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Han er redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, og fast medlem i ekspertpanelet i Magasinet, Dagbladets lørdagsbilag.

Misunnelige mennesker er mest skadefro, viser ny forskning, publisert i Science.

Der kommer det fram hvilke deler av hjernen som aktiveres når vi er misunnelige eller føler skadefryd.

Som smerte og nytelse

Det viser seg at misunnelse aktiverer deler av hjernen som reagerer på fysisk smerte. Skadefryd vises i deler av hjernen som ellers reagerer på nytelse, som god mat og sex.

Vi føler oss altså straffet når vi kjenner misunnelse, men en slags belønning når vi føler skadefryd.

Den nye forskningen viser at de som er mest misunnelige, også er de som føler mest skadefryd.

Matthew D. Lieberman er medforfatter av studien og synes det er spennende hvordan graden av misunnelse er med på å bestemme hvor stor skadefryden er hos et menneske. Han sammenligner det med følelsen av tørst og sult.

- Desto sultnere eller tørstere du er, desto sterkere nytelse føler du når du endelig får spise eller drikke, sier Liebermann til New York Times.

Dødssynd

- Det er farlig at vi i så liten grad vedkjenner at vi føler skadefryd og misunnelse - fordi de styrer atferden vår. I verste fall er følelsene svært destruktive for oppvekstmiljø og arbeidsmiljø, sier forfatter og forsker Pål Johan Karlsen til klikk.no.

Noen mener til og med at nazismen var et utslag av misunnelse mot jødene, og at nazistene frydet seg ved å se jødene lide.

Misunnelse er den dag i dag en av dødssyndene i katolsk tro.

MISUNNELSE OG SKADEFRYD: Misunnelse når vi surfer på skattelistene og ser de som er rikere enn oss, og skadefryd når vi ser at noen tjener mindre enn oss, er ikke uvanlig. © Foto: Ron Chapple Stock/Crestock

Skjørt selvbilde

De to motsetningene henger tett sammen.

- Misunnelse og skadefryd er to relaterte følelser. Skadefryden oppstår mye, mye lettere hvis du først har følt misunnelse, sier Pål Johan Karlsen.

- De to følelsene bunner i behovet for sosial status og for å bli akseptert, respektert, og kanskje også beundret. Mange med høye ambisjoner kombinert med et skjørt selvbilde føler misunnelse og skadefryd, sier Karlsen.

Misunnelige på de som er like

Vi blir oftest misunnelige på dem som er mest like oss. Vi sammenligner oss med personer fra samme sted, på samme alder, som har lik stilling, intelligens og utseende. Vi mener at vi fortjener det samme som de som er like oss.

- Hvis vi kommer dårlig ut av sammenligningen, kommer i noen tilfeller misunnelsen, som ikke føles god, og kan nærme seg et nagende hat. Hvis noe skjer med den andre parten som gjør at vi brått kommer bedre ut av sammenligningen, kommer skadefryden, som føles mye bedre.

Vi fryder oss over andres elendighet hvis vi føler den er fortjent eller gir oss selv en fordel - det gjør gjerne den misunnelige.

SKAMFULLT: Vi liker ikke å innrømme at vi føler misunnelse og skadefryd, men vi ser det lett hos andre. © Foto: Crestock

Skamfullt

Vi synes det er skamfullt å innrømme at vi føler misunnelse og skadefryd. Kanskje vedkjenner vi at vi kjenner et stikk av følelsen, men få innrømmer at det er en følelse som tar overhånd.

- Mens det første er en sviende negativ følelse som vi helst vil unngå, er det siste en slags ondsinnet gledesrus som vi gjerne unner oss, men da med diskresjon. Vi fryder oss over andres elendighet hvis vi føler den er fortjent eller gir oss selv en fordel.

Men selv om vi ikke innrømmer, eller ser disse følelsene hos oss selv, har vi lett for å se dem hos andre.

- Vi er flinkere til å peke ut personer eller grupper av personer som vi synes er styrt av disse følelsene. Vi ser altså disse sidene lettere hos andre enn hos oss selv, sier Karlsen.

Bitre grinebitere

Hvis du innser, om så bare for deg selv, at du er misunnelig og føler stor skadefryd, kan det lønne seg å tenke i nye baner.

- For å dempe disse følelsene, bør vi sammenligne oss litt oftere med dem som har mindre enn oss selv - ikke mer, slik at vi unngår å ende opp som bitre grinebitere. Det er vanskelig å la være å sammenligne oss selv med andre, men det vil ofte være en fordel å la være, mener forskeren.

- Unn andre å få ting til. Bruk det som inspirasjon til selv å jobbe hardere.

- Aksepter at flaks og tilfeldigheter også spiller inn - det å være til rett sted til rett tid. Pass på å løfte opp de nærmeste rundt deg. Når folk rundt deg er gode, blir du bedre selv. Og hvis de andre gjør det bra, vit at du har bidratt til suksessen gjennom å være en del av et oppløftende miljø, sier Pål Johan Karlsen.

Les mer:

Klikk Helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!