B-menneske: Anette Ræstad

B-LAGSKAPTEINEN: Anette Ræstad ønsker forståelse for at B-mennesker har en annen døgnrytme av natur, ikke av dovenskap. © Foto: B-samfunnet/Ikea

I morgen 13. november markerer B-menneskene for første gang sin egen kampdag (med mindre de forsover seg).

Målet er at flere skal få anledning til å stå opp senere og ikke tvinges inn i morgenfuglenes kvitrende døgnrytme.

- Må bare holde ut

Vi ringer Anette Ræstad, initiativtager til B-samfunnet i Norge. For sikkerhets skyld venter vi til klokka er 15.

- Hallo, det er fra klikk.no, vi vekte deg vel ikke?

- Nei, nei, jeg er på jobb, jeg.

- Å... allerede?

- Ja, jeg begynner klokka åtte, men har fleksitid til ni, sier Ræstad.

- At du holder ut!

- Det er til å leve med. Man må bare det.

Les også: Fraråder sovemiddel

Har ikke kyr

"Nå skal Norge bli et friere samfunn for oss som ønsker å sove når kroppen har behov for det. I gamle dager måtte folk stå opp med sola for å melke kyrne, men de færreste har kyr i dag," påpeker Anette Ræstad i en pressemelding i forbindelse med B-dagen 13. november.

- Hvilke konkrete mål har dere satt dere?

- Det første vi ønsker å oppnå i Norge, er forståelse for at vi har en viktig sak, og at vi ikke bare er late. Folk er støpt forskjellig, vi yter best til ulike tider på døgnet, sier Anette Ræstad.

- Får mer ut av medarbeiderne

Hun mener at alle bør være tjent med en arbeidstid som er tilpasset den enkeltes naturlige døgnrytme, ikke omvendt.

B-menneskene organiserer seg

Flest B-mennesker

Ifølge forskere er det ikke forskjeller mellom kjønn, alder eller livssituasjon som gir størst utslag på søvnvanene i befolkningen, men biologiske forskjeller mellom A- og B-mennesker.

  • I 2003 fant den engelske forskeren doktor Simon N. Archer ut at B-mennesker er utstyrt med den korte versjonen av det såkalte Per3-genet. Genet finnes i to lengder, og kortversjonen er langt vanligere hos B-mennesker enn hos A-mennesker. Det er Per3-genet som styrer når på døgnet kroppen er programmert til å være våken.
  • Forskerne har påvist at rundt 10-15 prosent av befolkningen er A-mennesker, mens 15-25 prosent er B-mennesker. Resten av befolkningen er en blanding.
  • Den biologiske klokken går raskere hos A-mennesker enn hos B-mennesker. A-mennesker har en naturlig døgnrytme som er kortere enn 24 timer, mens ekstreme B-mennesker kan døgnrytme på over 40 timer.
  • Selv om et A- og B-menneske legger seg og står opp samtidig, vil morgenen oppleves ulikt. A-menneskenes kroppstemperatur vil da være høyere enn B-menneskenes, og det gjør at B-mennesket føler seg uopplagt, da det biologisk sett fortsatt er natt for B-menneskekroppen.
  • Antallet B-mennesker går nedover desto eldre vi blir. Men 15-20 prosent av alle pensjonister er fortsatt B-mennesker, til tross for at de har levd et liv hvor de har måttet tilpasse seg A-menneskenes døgnrytme.
  • Dagslyset har en reell innvirkning på menneskers døgnrytme. Derfor er det helt naturlig at det blir flere B-mennesker i mørketiden på høsten og vinteren og flere A-mennesker under de lyse årstidene.

- Mer differensierte arbeidstider har mange fordeler. Kontorlokaler kan utnyttes bedre, og det blir mindre press på veiene når ikke alle begynner samtidig. Den største gevinsten for bedriftene er at medarbeiderne er mer effektive når de er kvikke og opplagte.

- Kan det ikke ha sine fordeler at de ansatte i et firma er til stede samtidig?

- Absolutt, det er ikke så store endringer vi er ute etter, kun muligheten til å begynne en time eller to senere. For meg hadde 10-18 vært perfekt.

Les også: Spis snop mot vinterdepresjon

Egen skole

I Danmark har B-samfunnet eksistert siden 2006 og teller i dag over 8000 medlemmer.

Så langt har de driftige, danske B-menneskene fått innført videregående skole for B-ungdom, "B-sertifiserte" arbeidplasser der man kan stemple inn etter klokka 10, samt en egen karttjeneste på Google som gjør det enkelt å finne for eksempel kveldsåpne barnehager.

Anette Ræstad synes ikke minst ungdomsskoler og videregående skoler tilpasset B-mennesker er en god idé.

- Jeg har selv vært lærer og vet hvor trøtte elever i tenårene er om morgenen. De tre første timene er de fleste helt fjerne. Det skyldes de fysiologiske endringene de gjennomgår. Jeg er overbevist om at elevene ville lært mer og vært mer tilfredse om de kunne begynt litt senere på dagen, sier Ræstad.

- Genetisk betinget

Hun mener utpregede B-mennesker har det som morgentrøtte tenåringer - hele livet.

- Vi får aldri sovet ut, og det gjør fysisk vondt å stå opp tidlig om morgenen, sier Ræstad.

- Er det ikke heller slik at B-mennesker legger seg notorisk seint og at en utsatt start på dagen bare vil føles behagelig i begynnelsen?

- Nei, så enkelt er det ikke. Det har med utskillelsen av søvnhormonet melatonin og andre fysiologiske forhold å gjøre. Kroppen vår har rett og slett en annen døgnrytme fra naturens side.

Underskriftskampanje

Anette Ræstad har startet et opprop for B-saken på Facebook (søk på gruppa "B-samfunnet"). Her har hun så langt fått støtte fra nesten 1800 medlemmer.

Anette Ræstad

KAMP MOT KLOKKA: B-samfunnets leder Anette Ræstad mener en time eller to ekstra om morgenen hadde gjort underverker. © Foto: B-samfunnet/Ikea

På bloggen www.bsamfunnet.com har i skrivende stund vel 330 norske B-mennesker undertegnet oppropet for et mer fleksibelt samfunn.

- Målet er 5000. Da kan vi legge press på arbeids- og inkluderingsministeren, sier Anette Ræstad.

Les også: Søvn beskytter mot brystkreft

DISKUSJON: Bør B-menneskene få komme senere på jobb?

Si din mening i kommentarfeltet under!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!