En stinkende verden

– Jeg bader en gang i måneden – uansett om jeg trenger det eller ikke, skrøt dronning Elizabeth på 1500-tallet.

TRANGT: Skuespiller Charlton Heston fra en film fra 1961. I historien har det versert mange merkelige myter om kroppsvask. Noen trodde til og med man kunne bli syk, eller dø av å vaske seg.
TRANGT: Skuespiller Charlton Heston fra en film fra 1961. I historien har det versert mange merkelige myter om kroppsvask. Noen trodde til og med man kunne bli syk, eller dø av å vaske seg. Foto: Foto: Scanpix
Sist oppdatert

Glem armhulene på T-banen og de plagsomme røykerne. Det blir bare småtteri mot hva de med sarte neser måtte utholde i tidligere tider.

Sluttet med kroppsvask

Etter at Svartedauden tok med seg halve Europa i pestdøden på 1300-tallet, kom legene til den konklusjon at vannet hadde skylden for smitten. Dermed stanset all kroppsvask i flere hundre år fremover. Hele Europa var skittent. Den første kroppsvasken var gjerne også den siste, nemlig vaskingen av legemet etter døden.

De rike luktet vondt. De fattige luktet vondt. Forskjellen var bare at de rike kunne skifte klær iblant.

Solkongen, Ludvig 14., ble eksempelvis sett på som svært ren - ettersom han fikk ny, strøken skjorte tre ganger om dagen. En vane ansett som langt sikrere enn å vaske seg.

Dampbad og død

STRAM: Dronning Elizabeth 1., som altså badet en gang i måneden.
STRAM: Dronning Elizabeth 1., som altså badet en gang i måneden.

- Dampbad må forbys fordi det gjør huden bløt og porene åpne, og derfor gjør det lett for pestbefengte dunster å trenge inn i kroppen og gi en hurtig død, fastslo den kongelige legen Ambroise Paré i 1568.

Faren til Solkongen, også en Ludvig, ble konge av Frankrike i en alder av ni år i 1610. Opptegnelser viser at han fikk sitt første fotbad som femåring. Suksessen ble fulgt opp med bading av hele kroppen to år senere, og han var trolig en av de reneste personene på kontinentet på den tiden.

I tillegg til den iherdige skjorteskifttingen, visste det franske hoffet også å sette pris på en god parfyme. Parfymemakerne levde godt på sosietetens trang til å fortrenge svettelukten ved å dynke blomsterduft over parykken, klærne og kroppen.

Rene romere

FELLESDUSJ: Det har gått opp og ned med bruk av vann i den personlige hygiene. I riktig gamle dager var man flinkere, mens renessansens europeere slurvet fælt.
FELLESDUSJ: Det har gått opp og ned med bruk av vann i den personlige hygiene. I riktig gamle dager var man flinkere, mens renessansens europeere slurvet fælt. Foto: Foto: Inventions.org

Det var bedre tider for renslighet og kroppsvask i det gamle Roma. Romerne likte vann. De bygget sine akvedukter og plasket rundt i private bad. Selv de fattige og slaver hadde lov til å bade på de offentlige badene. Bare i Roma var det rundt 170 offentlige bad i det første århundre. Badene fungerte som de reneste gentlemansklubber der byens mektige menn la sine planer. Og ble politikken for slitsom, var det alltid en skjøge eller en slavegutt å bade med.

SITTEDUSJ: Ikke den elektriske stol, men en tidlig dusjinnretning. Kroppsvaskingen tok seg opp på 1800-tallet.
SITTEDUSJ: Ikke den elektriske stol, men en tidlig dusjinnretning. Kroppsvaskingen tok seg opp på 1800-tallet. Foto: Foto: Inventions.org

Romerriket falt. På 700-tallet tok maurerne Spania. For maurerne var vann viktig både for renslighet og religion. Dermed var det naturlig for de kristne å ta hevn ved å knuse maurernes bad da de ble jaget ut av landet igjen.

- De som bader, er kjettere, sa Inkvisisjonen og tenkte på arabere og jøder. De kristne helte litt vann i hodet på folk under dåpen, men lot det være med det. Skittenhet var en dyd og et bevis på den rette troen. Hellige menn kunne lukte hverandre på mils avstand.

En fiende

Andre steder i Europa overlevde badeanstaltene gjennom middelalderen, i hvert fall helt til Svartedauden kom og tok livet av et sted mellom 25 og 50 millioner mennesker i Europa. De lærde var uenige om hvem som hadde skylda for elendigheten. Var det jødene? Planetenes innbyrdes stilling?

Men vann pekte seg også ut som en mulig løsning. Vasket man seg, ble man syk. Skitt, derimot, tettet til porene slik at sykdommer ikke kom inn i kroppen.

Dusj mindre

Hudlege Ole Fyrand tror rensligheten blant folk flest nå til dags har tatt litt overhånd:

- Er nok en tendens til overrenslighet i dagens samfunn. De fleste mennesker greier seg med en dusj, eller bad, et par ganger ukentlig. Og man trenger ikke bruke så mye såpe. Lunkent vann løser opp det aller meste.

- Noen er litt ekstreme og synes aldri de blir rene nok. De synes å være redde for å lukte menneske, og det er jo synd. For mye vask og skrubb ødelegger forresten hudens produksjon av fettstoffer, som er den beste hudkremen man kan ha. Den skal være der og beskytte mot bakterier og annet fanteri.

Fyrand poengterer dagens dont:

- Har man en jobb som medfører smuss og møkk, bør man jo ta seg en dusj etterpå. Og hvis man trener og blir svett, er det jo greit å vanne seg litt¿ størknet, gammel svette er jo ikke så delikat.

- Bading er en fiende, fastslo en fransk lege.

Hygienisk lykke

Sanitære pionerer hadde tøffe tider. Da Sir John Harrington fant opp en slags vannklosett i 1596, ble han latterliggjort slik at han aldri bygget flere. Det skulle gå 200 år før noen prøvde seg igjen med et slikt stunt.

Mot slutten av 1700-tallet inntok Marie Antoinette Versailles. Hun hadde med seg et sammenleggbart bidé. Hennes ektemann Ludvig 15. hadde to badekar. Ett til innsåpning, ett til rensing.

Den hygieniske lykken varte helt til de mistet hodene sine i revolusjonens tidsalder. De ble fulgt av keiser Napoleon og hans Josephine, som begge var ivrige badere. Keiserens bad kunne vare i timevis og hadde en tendens til å bli lengre ettersom krigslykken snudde ute i Europa.

Kinky Napoleon

Men han hadde også en dirty side.

- Kommer hjem i morgen. Ikke vask deg, skrev han i et brev til Josephine.

FORFØRERISK: Marie Antoinette hadde en kropp som kunne friste. Men dagens menn hadde neppe satt pris på lukten. På film ble hun passende nok spilt av Kirsten Dunst.
FORFØRERISK: Marie Antoinette hadde en kropp som kunne friste. Men dagens menn hadde neppe satt pris på lukten. På film ble hun passende nok spilt av Kirsten Dunst. Foto: Foto: Filmweb/Leigh Johnson

Og det er da heller ikke noe som tyder på at kroppslukten plaget den vanlige europeer i denne illeluktende, skitne epoken. Folkemengden økte jevnt og trutt. Mangelen på renslighet satte ingen stopper for sexlysten.

Rene fakta

  • Verdens eldste badekar er funnet i dronningpalasset på Knossos og skal stamme fra 1700 år f. Kr.
  • Såpe var en sjeldenhet fram til slutten av 1800-tallet.
  • Berømte atleter og gladiatorer skrapet svette, olje og skitt av kroppene sine og solgte det som ansiktskrem til romerske kvinner.

Hvordan orket de? tenker vi som har mer enn nok med en småsvett armhule. Kanskje St. Bernhard hadde svaret:

- Når alle stinker, lukter ingen.

Kilde: "Clean - an unsanitized history of washing" av Katherine Ashenburg.

Denne saken ble første gang publisert 22/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også