Visste du at...

  • det fødes tre ganger så mange barn mellom midnatt og klokken 12.00 på dagen som mellom klokken 12.00 og midnatt?
  • skjønnhetssøvnen ikke bare er en myte? Mellom klokken 01.00 og 04.00 er cellefornyelsen og veksthormonene på sitt sterkeste.
  • kroppen er mest følsom for smerte mellom klokken 03.00 og 08.00?
  • det er 30 prosent større risiko for å dø mellom klokken 04.00 og 06.00 enn ellers i døgnet?
  • antihistaminer holder seg dobbelt så lenge i kroppen om de inntas klokken 07.00 enn hvis de blir inntatt klokken 19.00?
  • kroppsvekten er på sitt høyeste klokken 19.00 og på sitt laveste klokken 07.00?
  • klokken 15.00 er den beste tiden for tannlegetime? Smertestillende injeksjoner virker tre ganger så lenge på dét tidspunktet i forhold til om de blir injisert klokken 07.00.

Vi presser mye inn i døgnets 24 timer. Jobb, familie, husarbeid, venner og fritid krever sitt.

Men er du klar over hvor stor betydning klokkeslettet har å si for energien og konsentrasjonen din?

- De indre kroppsrytmene våre varierer med døgnet, sier homeopat og akupunktør Thor Helge Bergan ved Din Klinikk på Lørenskog.

Han jobber blant annet med kronobiologi, som er læren om hvordan kroppen fungerer på ulike tider i løpet av døgnet og året. Han er også medlem av den internasjonale forskningsforeningen SLTBR (Society for Light Treatment and Biological Rhytms).

Bruk tiden riktig

- Dersom vi lærer å bruke tiden riktig, vil vi også utnytte kreftene våre bedre, sier Bergan, som her gir oss oppskriften på det optimale prestasjonsdøgnet.

Klokkeslettene er anslagsvise. Overgangene er mer glidende i praksis:

06:30 - 08:00

Den sikreste måten å holde sine indre rytmer i balanse på er å stå opp til samme tid hver dag. Poenget nå er å stanse produksjonen av søvnhormoner for å starte dagen. Gå ut i dagslyset, om mulig. Eller bruk en lyslampe over frokostbordet. Cirka 10 minutter lys gir dagen en frisk start. Det samme gjør enkle øvelser.

08:00 - 10:00

Morgentimene er den beste tiden til å organisere, planlegge, tenke kreativt, skrive og redigere - og å jobbe med de tyngste prosjektene. Nå er vi på vårt mest kreative. Utnytt tiden! De som bruker morgenen til å gå gjennom e-mail og post, kaster bort tid på rutinearbeid som de med fordel kan ta senere på dagen.

10:30

Beste tid til å legge møter. Korttidshukommelsen er nå på sitt beste. Det er lettere å huske fakta og du resonnerer bra. Dersom foredrag, møter og eventuelt eksamener er lagt til senere på dagen, anbefales du likevel å repetere notatene nå. Da vil du være godt forberedt til «trettere tider».

11:00 -12:00

Lettest å avgjøre viktige og sammensatte spørsmål. Oppturen holder seg! Nå er du på ditt mest klartenkte og handlekraftige.

12:00 -13:00

Man føler seg fortsatt vel. Men konsentrasjon og effektivitet har avtatt noe. Å legge lunsjpausen midt på dagen er egentlig et smart trekk. Energien har begynt å dabbe av.Men man kan hjelpe den opp igjen ved å spise en passe stor lunsj med de riktige næringsstoffene. Det betyr at man bør unngå masse tomme karbohydrater. For å supplere energien utover arbeidsdagen, spis proteiner.

13:00 -15:00

Konsentrasjonen går ytterligere tilbake. Ikke legg viktige møter til dette tidspunktet. Dette er tiden for mer rutinepreget arbeid. Tiden etter lunsj er en down-periode hva produktivitet, effektivitet og konsentrasjon angår. Men siden en jobb må gjøres uansett, er det viktig å gjøre det beste ut av situasjonen. Ta et par pauser, gå gjerne ut i dagslyset hvis du har anledning - eller bruk lyskassett. Strekk og bøy ved kontorpulten. Drikk vann i stedet for kaffe, det klarner hjernen. Etter hvert som klokken nærmer seg 15.00 vil trettheten avta.

15:00 - 16:00

Energien er på plass igjen. Dette er tiden til å ta seg av mindre prosjekter, som å skrive brev eller gjøre prioriteringer for neste dags gjøremål. Korrekturlesere og kontrollører gjør jobben best på denne tiden og utover ettermiddagen. Nå er langtidshukommelsen på sitt beste. Opplæringsmøter for ansatte bør legges til de siste timene av arbeidsdagen.

16:00 - 17:00

Denne tiden er ypperlig for fysisk trening og finmotorisk jobbing. Nå er musklene på sitt sterkeste og koordinasjonsevnen best. Dette er tiden for å sette nye rekorder, finjustere bevegelighet og så videre. Ideelt sett burde alle idrettsstevner, fotballkamper og konkurranser settes til dette tidspunktet.

17:00

Middagstid. Resten av dagen vil være noe betinget av hva du spiser til middag. Karbohydrater kan gi en mer avslappet og rolig kveld enn en middag med mye proteiner - som er ypperlige dersom du trenger energi utover kvelden.

18:00 - 18:30

Ettermiddagslur. Bruk tiden etter middag til å slappe av og fordøye måltidet. Ta gjerne en kort middagslur på maks 15 - 20 minutter.

18:30 - 20:00

Energien kommer tilbake. Dette er en fin tid til fysisk aktivitet enten i form av trening, spasertur eller husarbeid.

20:00 - 22:00

Energien holder seg jevn. Etter klokken 20:00 bør du ikke anstrenge deg for mye fysisk, da dette vil gå ut over nattesøvnen. Nå kan du for eksempel rydde i papirer og betale regninger via internett. Siden du er mest kreativ tidlig på formiddagen/morgenen, kan du finpusse på ideer og notater fra morgentimene.

22:00- 23:00

Energien avtar og trettheten kommer sigende. Nå kan nedtellingen mot sengen begynne. Dropp proteiner og også tungt fordøyelig mat. Lettere karbohydrater vil gjøre deg søvnigere.

23:00 og utover

Du bør være i seng. Etter planen skal du være trett og klar for søvn. Legger du deg til samme tid hver kveld, er det større sjanser for at du får syv timers søvn, som søvnforskerne nå mener er optimalt for vår helse.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!