Bedre hukommelse med enkle teknikker
Tipsene som gir deg superhukommelse
Hukommelse kan læres - på kort tid!
- Ingen har dårlig hukommelse, vi har bare satt et lokk på oss selv, sier forfatteren Kurt Bai.
Han har jobbet med hukommelsesteknikk helt siden 1960, og arrangerer jevnlig firetimers lynkurs i hukommelsesteknikk.
Her er Bai sine fem viktigste råd for å få en super-hukommelse:
1. Jo sprøere, jo bedre
Teknikken går ut på å tenke i bilder eller filmer. Helst så sinnssykt lagt opp som mulig. Jo verre de er, jo bedre husker du dem.
For eksempel: Skal du huske å skrive en viktig mail med en gang du kommer på jobben, plant et bilde i hodet ditt av mottakeren sittende oppå pc-en din.
Pøs gjerne på med mer: Kanskje han brøler «hvor blir det av mailen» samtidig som han river seg i håret? Kanskje han er døden nær og hiver etter pusten mens han hikster «jeg dør hvis jeg ikke får mailen nå!»
Skal du huske å gå på polet på vei hjem fra jobben, se for deg at du venter på heisen ned, at den kommer og døra åpner seg - og hele heisen er fylt av vinflasker.
Kanskje de til og med velter ut av heisen og nærmest begraver deg. Kanskje det går hull på dem og du kjemper for livet i en styrtsjø av vin. Jo verre du ser det for deg, jo bedre er sjansene for at du husker det.
2. Hva var telefonnummeret igjen?
Å huske tall og tallkombinasjoner gjøres best ved å forbinde hvert tall med en gjenstand som likner på tallet.
På Kurt Bai sitt kurs lærer deltakerne tallfigurer fra 1 til 16: For eksempel er 8 en snømann, 5 en hanske, 7 et flagg og 2 en svane.
Da blir det veldig lett å huske pinkoden 8572. Du kan se for deg en snømann som tar på seg en hanske og så løfter opp et flagg, og mens han står der og vifter, kommer en svane svømmende forbi.
- Du kan huske så lange tallrekker du bare vil med denne metoden. Det krever bare at du lærer deg tallsymbolene og trener deg litt på å lage filmer med dem, sier Bai.
Du trenger ikke skrive opp handleliste heller når du behersker denne teknikken. Skriv bare opp: 1 er brød, 2 er melk osv, og kjør film!
3. Hva var det du het, sa du?
En dame som skulle hilse på mange mennesker i et selskap, mumlet høflig «en kilo gulrøtter» til hver eneste person hun presenterte seg for. Ingen reagerte.
Hvis du skal huske navnene på folk, må du lytte når de presenterer seg. Og du må gå inn for å forbinde navnet med noe som er sprøtt nok til at du alltid vil huske hva den aktuelle personen heter.
For eksempel: Hvis du møter igjen Mette Huseby som du så vidt hilste på en gang for to år siden, kan du virkelig imponere henne - og alle andre rundt - ved å si: Er det ikke Mette Huseby? Vi traff hverandre hos .... for to år siden!
Selvfølgelig husker du henne! Du skapte jo et bilde av henne den gangen hun presenterte seg for to år siden: Hun vakler stappmett omkring mellom husene i en stor by!
Ola Hansen husker du like godt, selv om navnet hans er mer alminnelig:
Du kjenner jo en som heter Ola til fornavn og en som heter Hansen til etternavn, og plasserte øyeblikkelig hodet til Ola på kroppen til Hansen.
4. Hva var det du sa?
En forelesning eller tale kan være så glitrende som det går an å bli, men likevel opplever du kanskje at du raskt glemmer det meste av det som ble sagt.
Prøv å konsentrere deg hver gang foredragsholderen tar en liten pause. Da hekter du et symbol eller bilde til det han nettopp har sagt. Velg ut noe som passer til akkurat denne "bolken". Dette vil hjelpe deg til å huske de enkelte bolkene bedre.
Husker unge bedre enn eldre?
- Dette er delvis en myte, opplyser psykolog Pål Johan Karlsen.
Ved laboratorieforsøk viser det seg at unge tidlig i 20-årene husker raskere.
Men i praksis, ute i hverdagen, er de unge minste like glemske som folk i 60-årene. De eldre har lært av erfaring og vet at ting glemmes om det ikke gjøres der og da.
- De eldre har etablert bedre rutiner for å huske. De planlegger hva de må huske, skriver det ned, spør seg selv om det var noe de skulle gjøre, sier Karlsen.
Unge overvurderer egen hukommelse, mens eldre ofte undervurderer den.
5. Hva leste jeg nå?
Det er ofte slik at hovedmeningen står i det første avsnittet i en tekst - resten er utfylling.
Da kan du finne frem til et symbol eller bilde for starten av teksten, og et annet for slutten. For å huske det viktigste i det du har lest, trekk frem de to symbolene og tenk litt på det som sto imellom dem.
- Dette krever litt øvelse, men kan være en kjempefin hjelp hvis du er student, for eksempel, sier Bai.
Innkoding og uthenting
- De hukommelsesteknikkene som er beskrevet, er klassiske - og effektive, sier psykolog Pål Johan Karlsen.
Han har blant annet skrevet to bøker om emnet, «Hva er hukommelse» og «Slik får du bedre hukommelse».
- Det finnes også andre grep, sier han.
Karlsen forteller at tre stadier må fungere som de skal, ellers glemmer du følgende:
Innkoding
* Det du skal huske, bør vekke følelser: Det er nær sammenheng mellom hvor sterke følelser du har til det som skal huskes, og hvor godt du vil huske det.
* Du bør bruke tid på det: Det er også nær sammenheng mellom hvor lang tid du bruker på å reflektere over noe, og hvor godt du husker det.
* Du bør konsentrere deg: Skru av det som kan distrahere deg idet du poder inn det du vil huske.
Alkohol gjør oss dummere?
- Det er ikke slik at vi har et gitt antall hjerneceller, og at de ikke fornyer seg. Hjernecellene fornyer seg på samme måte som andre celler, forteller psykolog Pål Johan Karlsen.
Men det er sant at for høyt alkoholinntak kan utgjøre en risiko for hjerneceller ved at de kan skades permanent.
I verste fall kan du få en lidelse som heter Korsakoffs syndrom, som gjør deg ute av stand til å etablere nye minner. Da er det som du hele tiden våkner opp av et svart hull. Ikke noe hyggelig tilstand å være i!
Den er heldigvis veldig sjelden i våre dager, fordi kostholdet er blitt bedre.
- Å oppleve svarte hull er et varsku om at du bør moderere alkoholinntaket ditt. Hukommelsestap skal man ikke spøke med, sier psykologen.
* Du bør kople det til noe: Assosiere, tenke over hva den aktuelle informasjonen innebærer.
* Du bør repetere det: Gjerne flere ganger, dette gjelder ikke minst abstrakt informasjon som for eksempel passord.
* Du bør tenke over når informasjonen eventuelt skal huskes: Hva som skal få deg til å tenke på det du skal huske.
Oppbevaring over tid
- Alle minner svekkes gradvis over tid hvis de ikke brukes, selv de sterkeste minnene i hukommelsen, sier psykologen.
Skal du huske noe, må du derfor bruke informasjonen regelmessig.
Visste du forresten at hukommelsen er med på å avsløre din biologiske alder?
Uthenting
Hvis du ikke klarer å huske det du har innkodet, oppsøk situasjonen der du kodet det inn.
Du kan enten gjøre det fysisk (oppsøk rommet, stedet du var i) eller mentalt (oppsøk tankene du var i, se for deg hva du gjorde da informasjonen ble kodet inn).
- Ta tiden litt til hjelp. Slapp helt av, og tenk på andre ting. Minner kan ofte utløses litt i etterkant.
Søk påminnelser. Når du innkoder noe, lønner det seg å ha tenkt over hva som vil være effektige påminnelser. For eksempel å legge brevet du skal poste så du ser det når du skal ut, i stedet for bare å legge det i vesken. Ute av syne, ute av sinn!
Les også:
Lengden på fingrene avslører deg
Derfor må du aldri blande klor og salmiakk
Denne saken ble første gang publisert 29/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.