Villmarksliv tester haspelsneller
For slukfiskerne er nye haspelsneller et sikkert vårtegn, og hvert år dukker det opp mange nye og oppgraderte modeller. I år har Villmarksliv testet 32 slike sneller.
Utvalget av haspelsneller er stort. Denne testen omfatter 32 sneller, men det finnes flere på det norske markedet. Flere leverandører har hatt problemer med å skaffe testsneller såpass tidlig at snellene kan testes forsvarlig. Samtlige testsneller er produsert i Asia; hele 30 av dem i lavkostland som Kina, Korea og Malaysia, mens Shimanos to toppmodeller er produsert i Japan.
I denne testen har vi ordnet snellene i fem prisklasser og kåret en testvinner i hver av gruppene. Vi har også vurdert forholdet mellom pris og kvalitet, og plukket ut noen sneller som vi mener er gode kjøp.
I testen har vi vurdert bremseeffekt, snøreopplegg, kasteegenskaper, funksjonell utforming, balanse, oppbygning m.m. Det må understrekes at snellenes slitestyrke og komponentkvalitet ikke grundig vurdert.
Bremsen
Bremsen på ei haspelsnelle justeres foran på spolen eller bak på spolehuset. Etter vår mening er det smak og behag hva som er best. Mange foretrekker å justere bremsen bak på snella, men det er ingen tvil om at det teknisk sett er plass til noe større bremseskiver, som borger for en jevnere brems, når bremsen justeres foran på spolen. Det kan imidlertid se ut som om denne forskjellen er i ferd med å jevnes ut.
På noen av snellene i testen var det for liten forskjell på "friløp" og "bråbrems" slik at bremsen ble vanskelig å justere. Selve bremseeffekten og bremsens jevnhet har vi testet på stang. Ved å stramme bremsen gradvis mens stanga er satt under press, avslører en ujevn brems seg svært fort - spesielt etter at bremsen har fått juling i et par simulerte utras.
For at bremsen skal fungere under praktisk fiske, bør den starte mykt. Er startmotstanden større, mister du lett fisken idet den tar. En meget god brems bør være uten merkbar startmotstand, være helt jevn og ikke rykke i noen innstilling.
Snøreopplegg
På moderne haspelsneller vandrer spolen fram og tilbake mens rotoren legger snøret på spolen. For å oppnå best mulig kastelengder er det viktig at snøret legges jevnt på spolen. Vår test viser at det er forholdsvis små forskjeller på dette området, og hos flere produsenter har det skjedd en merkbar forbedring i løpet av få år. Hvis du fisker med multifilament, bør du satse på en snelle med et godt snøreopplegg.
Det skiller lite på kastelengdene fra snelle til snelle, men snøreopplegget har stor betydning når du bremser hardt. Om kryssopplegget av snøre ikke er godt, vil snøret lettere "skjære" seg ned i lagene under. I årets test var det vanskeligere å skille mellom gode og dårlige snøreopplegg. Forskjellene er nærmest kosmetiske.
Andre detaljer
Under posten "ellers" gir vi en totalvurdering av en rekke forhold som snellas balanse, gange og kasteegenskaper. Sveivas og bremsejusteringens utforming er også vurdert. To av snelle i testen uønskede bøyleoverslag, og ingenting er mer irriterende.
For noen år tilbake dukket betegnelsen "superstopp" opp i markedsføringen av haspelsneller. "Superstopp" betyr simpelthen at det ikke er noen dødgang mellom sveiv og rotor. Denne detaljen, som krever et rullelager, finnes i alle snellene vi har testet. Superstopp er blitt standard!
Spolens utforming er også viktig. Generelt er en spole med metallkant å foretrekke. Den er mindre utsatt for skader og gir lengre kast. Snøreføreren er også viktig. Flertallet av snellene har en såkalt anti-twist-utforming - gjerne et styrespor i snøreføreren - som faktisk gir mindre snøretvinn.
Antall kulelagre har vi ikke tillagt avgjørende betydning, og det bør heller ikke du gjøre. Plasseringen er nemlig like viktig som antallet. To kulelagre i selve sveiva har knapt noen betydning for snellas funksjon og levetid, når den totalt har tre kulelagre.
Generelt kan en si at snellas slitestyrke øker med antall kulelagre. Grovt sett tilsvarer ett rullelager et par kulelagre. Det er stor kvalitetsforskjell på kulelagre som brukes i sneller, men denne forskjellen kommer ikke fram før etter år med hard bruk. De tekniske kulelagerbetegnelsene som produsentene bruker i sin markedsføring, er heller ikke egnet til å hjelpe forbrukeren.
Vi har også gitt pluss til sneller med snellehus av aluminium, som gir en annen følelse av stabilitet.
Når du kjøper haspelsnelleET GODT SNØREOPPLEGG, der snørelagene ikke skjærer seg ned i hverandre, sparer deg for mye trøbbel - spesielt når du fisker med multifilament. BØYLEN skal være solid og slå mykt over uten at du trenger å ta i. Sneller der bøylen slår over under kast, har du krav på å bytte! SNØREFØREREN: Trinsen i snøreførere skal alltid rotere for å unngå slitasje og snøretvinn. De dyrere snellene er utstyrt med kulelager - og det betaler seg! BREMSEN må være jevn og lette å justere. Hvis bremsen lugger, risikerer du å miste fisken. I praksis er bak- eller frontbrems like bra, men sneller med frontbrems er ofte nettere og lettere. Til gjengjeld er det raskere å bytte spole på en snelle med bremsen bak. SVEIV: Sjekk at håntaket ligger godt i hånden. Vi fortrekker et passe stort håndtak av myk plast. Metall er kaldt, og tre har lett for å sprekke. EKSTRASPOLE: Ja takk - og helst av aluminium. Ekstrapolen er nyttig, ikke bare fordi du kan bytte tykkelse på snøre. Hvis du mister mye snøre ved et bunnapp eller snøret floker seg, er det bare å bytte spole - og fiske videre! |
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.