Vøringfossen
Verdens råeste dusj
Brått skifter sommerlig idyll til iskald storm. Vann, vind og piskende regn blåser fra alle kanter.
Vi går inn til bunnen av Vøringfossen. Med tunge sekker på ryggen og bare iført joggesko og shorts, strever vi oss langs bratte stier, over steinurer og steder hvor det har gått ras, hele tiden til akkompagnement av den buldrende kjempefossen der fremme.
Etter en liten halvtime til fots bytter vi om til dykkemaskene og våtdraktene av tykk neopren.
Vi har vandret sommerlett i 25 plussgrader, under en blå himmel med glohet sol - og nå står vi og fryser.
Vi blir gjennomvåte og mørbanket av det hissige uværet innerst inne i søkket som tar imot minimum 12 000 liter vann i sekundet fra et 182 meter høyt fossefall, hvorav de siste 145 meterne faller loddrett ned.
Vinden og det piskende regnet angriper oss hissig der vi kjemper oss fram de siste meterne til kulpen rett under fossen. Spruten står mot glassene på maskene og de sprutsikrede kameraene raskere enn vi greier å tørke vannet vekk.
Og fossen buldrer så voldsomt at vi må rope til hverandre selv om det bare er fem meter med tau mellom oss.
To verdener
Legger vi hodene godt bakover og skuer opp mot den blå himmelen, kan vi gjennom tåke og piskregn skimte turister på toppen av fossefallet som bitte små lekefigurer.
Det er 182 meter mellom oss - de står i shorts og svetter under solen. Det føles som om vi er midt inni en iskald syklon.
Kulpen vi finner egner seg dårlig til bading. Vannføringen er høy og strømmen voldsom.
Og siden vi har hørt om folk som har hoppet ut i fossen og først blitt funnet flere kilometer ned i elven, binder vi tauet rundt den største kjempesteinen ved bredden og trippel dobbeltknute rundt midjen på hver av oss - før vi med forsiktige svømmetak begir oss infernoet i vold.
Det blir noe trolsk over kontrasten mellom den sydende overflaten og kampesteinene som avtegner seg under vann i et gulgrønt lys i de litt stillere bakevjene hvor det er mulig å se noe.
To klimasoner, to verdener - bare atskilt av en vannflate. En og annen laks står til og med stille i strømmen og tror seg usett, sannsynligvis totalt uvitende om det evigvarende uværet som råder bare centimetere fra den, like over vannoverflaten.
Turistmagnet
Du blir liten i den trolske naturen ved Vøringfossen. Hit til Norges mest kjente foss har turister valfartet siden 1830, noe som gjør Norges mest besøkte naturlige turistattraksjon til en pioner innen norsk turistnæring.
Allerede i 1859 beskrev professor Christopher Hansteen sitt møte med fossen i sin bok Reise-Erindringer.
I dramatiske ordelag en moderne adventurejournalist verdig skildrer han hvordan han målte høyden på Vøringfossen ved hjelp av stein og kronometer.
Fossen er en del av elven Bjoreia i Eidfjord kommune i Hordaland. Og den er lett å finne der den buldrer og braker og varsler alle veifarende om sitt voldsomme nærvær like ved riksvei 7 gjennom Måbødalen.
Derfor valfarter da også titusenvis av turister til fossen i sommerhalvåret. Alle vil se dette naturens under. De tøffeste sykler opp den bratte Måbødalen til utkikksplassen på toppen fra Eidfjord.
Men de fleste kjører bil til toppen eller blir fraktet opp med turistbusser som nærmest kommer og går på samlebånd. For nittini komma ni prosent av turistene har det til felles at de ser fossen ovenfra og ned.
Turen inn
Vi vil se den nedenfra og opp. Det kan du også gjøre - men trå varsomt. Det går riktignok en merket sti fra en lett tilgjengelig parkeringsplass halvveis opp stigningen fra Eidfjord. Den er forholdsvis grei å gå hvis du har godt fottøy.
Men her er både bratte og kronglete partier og steinurer å forsere. Så du skal være litt i form. Og du blir satt på den helt store nerveprøven når du kommer så nær fossen at du begynner å bli våt.
Langs høyre side av elven blir terrenget langs den sterke strømmen så bratt og ufremkommelig at du ikke kommer lenger den veien. En nedslitt hengebru fører til den andre siden.
Et varselskilt forteller at den er usikker, farlig å forsere og derfor stengt da vi ankommer. Trygt festet i tau tar vi likevel sjansen, gjør oss så lette vi kan og lister oss på tå over.
Men det skal ikke du gjøre før brua er sikret og varselskiltet fjernet. For det er en fantastisk fottur inn til den. Og en like fantastisk utsikt over den formidable Vøringfossen - Norges største naturlige turistattraksjon - nedenfra.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/maps?f=q&hl=no&q=V%C3%B8ringsfossen,+5785+Eidfjord,+Hordaland,+Norge&sll=37.0625,-95.677068&sspn=48.15347,82.265625&ie=UTF8&cd=1&geocode=0,60.427618,7.249533&t=p&ll=60.595059,7.432251&spn=0.471983,1.2854&z=9&iwloc=addr&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 27/05 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.