Tips til isfiske når fisken ikke biter

Veien til isfiskesuksess

Selv garvede isfiskere opplever at fisken ikke vil bite. Nøkkelen til suksess kan være variasjon, både når det gjelder redskap og metode.

JUBEL: Endelig lot ørreten seg lure.

JUBEL: Endelig lot ørreten seg lure. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Publisert Oppdatert
STORABBOR: Abboren biter når du byr den på det den gjerne vil ha.

STORABBOR: Abboren biter når du byr den på det den gjerne vil ha. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Lokkemeite

Vertikal røyeblink, pimpel eller spesiell, langstrakt pilk med enkeltkrok eller fargekrok for agn hengende under i fortom på 5-15 cm.

Farger: Som oftest gull, kopper, sølv eller messing til abbor. For røye gjerne rødt som dominerende med innslag av hvitt, men også metalloverflater.

Størrelse: 5-15 cm.

Bevegelse: Kraftige lokkebevegelser veksles med små skjelvinger og rykk. Elementer fra fiske med pimpel og mormyshka.

Fiskearter/senetykkelse: Abbor/0,12-0,20 mm, røye og ørret/0,16-0,30)

- Biter'n?

Et enkelt spørsmål fra en forbipasserende som egentlig burde få et enkelt svar. Der sitter du med mormyshkaen og fisker etter alle kunstens regler for å lure de små grønnstripete abborene, og merker knapt tegn til liv.

Svaret er altså nei. Men er det så sikkert at fisken ikke vil bite? Fortsatt ligger det antagelig uprøvde redskaper i sekken. Og kanskje er det bare feil type agn på kroken? Formodentlig svømmer abborene sultne omkring der nede, i ren frustrasjon over å bli tilbudt noe de ikke har lyst på.

Vi kan gjerne tro at vi vet det meste om temaet, men samtidig må vi tåle å innrømme at det ikke alltid er slik. Om ikke før, så skjønner vi det når andre isfiskere kommer bortom og forteller at de har fått bra med fisk. Det kan være så enkelt som at de har fisket med pimpel, og at abborene trengte å bli skikkelig opphisset med gjentatte lokkedrag før de begynte å bite.

Agnhemmeligheten

Ikke sjelden er det bare spesielle godbiter som holder, og det som virker som godbit én dag, kan være helt uinteressant en annen dag.

Mye av hemmeligheten ligger i å finne ut hvor fisken står. Likevel kan du mange ganger glemme å få fangst hvis du ikke har riktig agn.

Noen dager vil fisken bare ha maggot, andre dager er det en liten meitemark som er utslagsgivende. Om jeg er nødt til å velge bare ett alternativ, vil jeg holde en knapp på fjærmygglarver til abbor, maggot til røye og meitemark til ørret.

Store blinker fungerer

Når fisken virkelig tar, er det viktigst å skape oppmerksomhet og lokke den til agnet. Derfor fungerer store røyeblinker.

En dyktig fisker som har evnen til å variere fiskemetodene, har større sjanse for å finne ut hvordan de trege fiskene kan overlistes enn én som satser på få metoder. Framgangsmåten er å ha flere pilkestikker eller å knyte om jevnlig under utprøving av metoder, gjerne så systematisk at alle metoder brukes like mye.

Prøv dette først:

Start med en vanlig og normalt sikker metode, som pimpel til abbor, røyeblink til røye og lokkemeite eller mormyshka til sik, harr og ørret. Bruk av røyeblink og lokkemeite er egentlig samme metode, bare med forskjellig størrelse og form på skje eller blink.

Biter fisken bra på dette, er alt fryd og glede. I motsatt fall bør andre ting prøves. Da er det samtidig en fordel å vite mer om hva de ulike artene kan tenkes å ta.

Abborknep

Pimpel

Langstrakt, fiskelignende form. Konstruert litt skjev, slik at den skjener ut til siden. Henger vertikalt i vannet.

Farger: Oftest sølv, gull, kopper eller messing. Gjerne forskjellig på hver side. Noen med rød, grønn eller blå farge.

Størrelse: 4-7 cm, med forskjellige vekter. De minste til grunt vann/små fisker, de største til dypt vann/store fisker.

Bevegelse: Grunnbevegelse: Stikka holdes rolig, tuppen nappes så opp 5-15 cm, og senkes igjen. Gjentas etter 3-10 sekunder. Variasjoner med senking i bunnslammet, sakte løfting, dirrende bevegelser og helt i ro.

Fiskearter/senetykkelse: Abbor/0,12-0,20 mm, røye og ørret/0,15-0,25 mm.

Pimpel

Pimpel er den raskeste måten å ta abbor på. Når fisken først er i bettet, er det ikke nødvendig å agne. Prøv med agn først, og først maggot, deretter fjærmygg eller meitemark.

Lokkemeite

Hvis fisken helst tar fjærmygg, men er treg likevel, skift til lokkemeite. Her bidrar pilken til å få agnet raskt ned til stimen. Hvis det biter bra, tyder alt på at avstanden mellom krok og pilk er så stor at fisken ikke skremmes av pilken, slik den kan bli når man bruker pimpel.

Mormyshka

Er det fortsatt tregt fiske, prøv å skifte til mormyshka. Ofte registrerer du da flere napp, men bruker litt lengre tid pr. fisk.

Når røya ikke vil ta

Blink og maggot

Balansepilk

Småfisklignende pilk som kan ha enkeltkrok i hver ende og tredelt krok under buken. Senefestet på ryggen gjør at den står horisontalt i vannet.

Farger: Ofte gul og grønn (for å etterligne småabbor), innslag av rødt og blått når den skal lokke ørret eller røye.

Størrelse: 2-10 cm.

Bevegelse: Jager fram og tilbake i åttetall når pilkestikka heves og senkes markert. Løftes sakte og dirrende når fisken skal tirres til hogg.

Fiskearter/senetykkelse: Abbor/0,15-0,20 mm, røye/0,18-0,25 mm, ørret/0,25-30 mm, gjedde/0,35 mm (helst med fortom).

Når røya er på hogget, er blink med maggotagnet krok suverene greier. Blinken lokker fisken på litt avstand, og siden røde, blanke og hvite farger virker best under røyefiske, er det naturlig å tro at fisken tror det er en artsfrende som lager bevegelsene. Når den kommer borttil, er det maggoten som gjør utslaget.

Balansepilk eller mormyshka

Hvis røya ikke vil ha maggoten, er det ofte klokt å gå ned i størrelse på det du serverer. Jeg har hatt stor suksess med å bytte røyeblink mot en liten balansepilk eller mormyshka. Balansepilken vekker antagelig konkurranseinstinktet hos røya. Når en slik liten fisk svømmer med en maggot i munnen, trigges større røyer til å ta godbiten fra den vesle stakkaren, som ikke engang har vett til å komme seg unna.

Vriene vinterørreter

Balansepilk

Av én eller annen grunn er ikke ørreten så hissig på agn som henger under en røyeblink. Én av grunnene kan være at ørreten ofte går høyere i vannet enn der vi fisker røye. Balansepilk er et bedre valg enn røyeblink under pilkefiske etter ørret.

Mormyshka

Liggende dråpeformet med enkeltkrok i enden. De tyngste i wolfram. Linehull tvers gjennom kroppen eller med øye på ryggen.

Farger: Nesten alle, både blanke metalliske og malte. Ofte med rød eller gul minidråpe ved krokfestet.

Størrelse: Fra så liten vi kan håndtere (2-3 mm kropp) til 2 cm.

Bevegelse: Sakte, dirrende løfting i 5-15 cm. Varieres med gjentatte slipp i bunnslammet og forsiktig løfting/senking.

Fiskearter/senetykkelse: Abbor/0,08-0,20 mm, røye, ørret, sik og harr/0,14-0,23 mm.

Mormyshka

Virker ikke balansepilken, er den beste strategien å gå ned til mormyshka. Beveg agnet. Start med en forholdsvis stor, gjerne blå eller grønn mormyshka, agnet med maggot. Om fisken ikke tar denne, er neste skritt å gå ned i størrelse. Små mormyshkaer har ofte kroker som ikke tåler kjøring av en stor ørret, og de små krokene får ikke alltid feste i ørretmunnen. Derfor er det grenser for hvor langt ned i størrelse det er forsvarlig å gå.

Ståsnøre med meitemark

Dette er, sammen med mormyshka, favoritten til mange ørretfiskere. Ikke beveg marken mye, men la den stort sett henge rolig.

Når fisken er treg

Om du fisker etter abbor, røye eller ørret, og ikke får respons, prøv dette:

Fisk først med pimpel, blink eller balansepilk med store og ganske voldsomme utslag. La fiskeimitasjonene blinke og sprelle der nede i ca. et halvt minutt. Så trekker du opp og slipper ned en agnet mormyshka. Fisk forsiktig nær bunnen, og la mormyshkaen riste og skjelve.

VRIEN: Ørreten er ikke alltid lett å lure vinterstid, men det er fullt mulig.

VRIEN: Ørreten er ikke alltid lett å lure vinterstid, men det er fullt mulig. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning