Test

Ski for friluftsfolk

Det er mye bra å velge blant for skientusiaster, enten du har planer om å krysse Grønland, gå rolige turer i marka eller toppturer i fjellheimen. Blant skiene vi har testet, er det faktisk ingen dårlige.

Vi har testet ski som kan rukes på fjellet og i marka.

Vi har testet ski som kan rukes på fjellet og i marka. Foto: Foto: Shirley B

Publisert Oppdatert

Utgangspunktet for denne testen var alle skimodellene som det er naturlig at friluftsfolk bruker. Kriteriene vi satte på "bestillingen" til de ulike leverandørene, var at skiene skulle kunne brukes på fjellet og i marka. De skulle kunne fungere i oppkjørte løyper, samtidig som vi ikke ønsket "racingski". Vi ønsket heller ikke rene telemark- eller randonéski. I landet hvor skisportens vugge sto, skulle man tro at dette skulle være en grei bestilling, men det viste seg at kun fem leverandører kunne levere ski innenfor dette segmentet.

Disse leverte til gjengjeld to par hver. Av disse ti parene er det likevel bare fire-fem par som passer godt innenfor det bruksområdet vi hadde som utgangspunkt. De andre parene, unntatt et fra Salomon, egner seg unektelig best til turer med ulik intensitet i oppkjørte løyper.

Bruksegenskaper

I forhold til bruksegenskaper er selvsagt lengde, bredde, spenn og innsving viktige momenter. Et annet moment som også er meget viktig for egenskaper utenfor løype og i løs snø, er hvordan stivheten i skia er fordelt i lengderetningen. For å danne deg et bilde av dette, kan du stå oppreist og holde skia i tuppen, sette bakenden av skia i bakken slik at den står nesten rett opp og legge press midt på skia med den ledige hånden.

Utpregede alpin- og toppturski vil da danne en jevn bue. De vil ha gode kjøreegenskaper, men dårligere gåegenskaper og minimalt med smørelomme. Om skia har spenn og er stivere på midten enn frame og bak, vil den ha smørelomme og dermed bedre gåegenskaper. Om du skal gå mye utenfor løypene og i løs snø, er det viktig at de ikke har altfor mykt for- og bakparti. Da vil de synke ned i snøen og gi dårlige flytegenskaper.

Ut fra de erfaringene vi har gjort i denne testen, er det Atomic Mountain BC og Åsnes Rago som har en stivhet som passer best til "bortoverturer" utenfor løypene. Like bak kommer Madshus Glittertind og Fischer E 99. Disse har begge en noe jevnere "bøybue" med noe stivere tupp, men har til gjengjeld bedre svingegenskaper. Selv om det er Mountain BC fra Atomic og E 99 fra Fischer som har best smørelomme av disse fire, var det Madshus Glittertind sammen med Atomic Mountain BC som kom best ut i glidtesten av disse.

Spennet på skiene ser du ved å legge skiene på gulvet og måle høyden fra gulvet og opp til sålen midt på skia uten at den blir belastet. Lengden på smørelommen har også betydning for bruksegenskapene og hvor mye du kan justere med smøringen etter føre, terreng og aktivitet. Selv om to ski har samme spenn, trenger ikke smørelommene å være like. Din egen vekt, og om du bruker sekk, vil også ha innvirkning.

Slik finner du smørelommen

Det kan være lurt å merke av på skiene hvor smørelommen er, slik at du f. eks ikke legger festevoks i glidsonene på skiene. En grei måte å gjøre dette på er som følger:

  1. Legg skiene side om side på et hardt og plant underlag.
  2. Legg et papirark under skiene omtrent midt på.
  3. Stå med lik vekt på begge skiene samtidig som du trekker papirarket så lagt fram det går (det kan være greit å få hjelp til dette).
  4. Merk av på skiene med f.eks en sprittusj. Gjør det samme bak.
  5. Stå på én fot slik at all vekt kommer på én ski, og gjør det samme.

Du har nå merket av den sonen du kan smøre i. Hele lommen kan smøres ved hardt underlag og dårlig feste. De innerste merkene er en indikator på hvor langt du skal smøre om du går med sekk og ved føre som gir bedre feste. Det er viktig ikke å legge festesmøring framfor og bak de ytterste merkene - det gir dårlig glid og fare for ising.

Innsving på en ski er forholdet mellom bredden på for- og bakski og midtpartiet. I tabellen til hver enkelt modell har vi vist innsvingen under "Mål". Madshus Glittertind har f.eks 68-55-62. Dette betyr at modellen er 68 mm på det bredeste på forskia og 55 mm på det smaleste midt på skia. Dette gir en markert innsving og muligheter til gode svingegenskaper.

Er du ute etter gode svingegenskaper, er det viktig at skiene ikke er for stive i lengderetningen. Om en slik ski har en markert smørelomme, vil det være vanskelig å få trykt hele skia ned mot underlaget å dra full nytte av innsvingen i utforbakkene.

Lengden på skiene vil ha betydning for balanse og kontroll. I ulendt terreng er kortere ski enklere å manøvrere. Også for turgåere som primært går rolige turer uten tung oppakning, kan en kort modell være et godt valg. Det er viktig at en da velger en modell som er beregnet på å være kort slik at en får ski tilpasset sin kroppsvekt.

Som testen viser, er det ingen av skiene som er best på alt. Det er derfor viktig å vite hovedbruksområde ved valg av ski.

Kjøpetips

Vi har prøvd å finne de riktige skiene til den aktive turgåer som bruker skiene både på fjellet og i marka. Vi har også tatt med som et moment at skiene skal kunne brukes i oppkjørte løyper. Selv om skimodellen som kom best ut i testen har meget gode allroundegenskaper, ønsker nok de som går mye på ski å ha flere par.

I testen er det bare ett skipar med smørefri såle. Generelt egner smørefrie ski seg best for uerfarne skiløpere, på typisk påskeføre og når temperaturen ligger rundt +/- 0 ºC. Samtidig er det mange som har et par smørefrie ski som et supplement.

Om du kun skal ha ett par ski, vil vi ikke anbefale smørefrie ski. Vi vil heller ikke anbefale smørefrie ski til barn - skiene vil generelt sett bli for glatte. Når en skal velge ski, er det viktig å ta hensyn til vekt, lengde, bruksområde og ferdigheter. Er du en gjennomsnittlig turgåer, eller er du en mer erfaren skiløper som setter mer krav til glid og fart? Er du ute på ski uansett føre og ofte på fjellet, vil vi absolutt anbefale ski med stålkanter.

Generell produksjonskvalitet var gjennomgående meget bra på alle merker og modeller i denne testen.

Slik ble testen gjennomført

Istedenfor å bruke utstyret over en lengre periode og rotere de ulike modellene innad i teamet, samlet vi deler av testteamet og reiste på to samlinger hvor de samme momentene ble testet under ulike forhold.

Funesdalen i Jämtland (skog og "lavland") og Dovrefjell (høyfjell) ble redningen for å finne snø. Perioden var preget av forholdsvis mildt vær, og snøforholdene kunne betegnes som "påskeføre".

Skiene vi fikk tilsendt, var bestilt til en mannsperson på ca. 180 cm og ca. 80 kg. Testpersonene kan grovt sett deles inn i tre ulike ferdighets-/ brukergrupper: ekspedisjon/langtur, aktiv skiløper og allsidig tur- og friluftsliv.

Alle testerne utførte samme momenter med alle skiparene. Alle skiene ble utstyrt med Rottefella NNN-bindinger, også Nordmarka C3 fra Madshus som egentlig har et annet system (NIS). Montering ble utført av autorisert personell hos en lokal G-Sport-forretning. Begge skiparene fra Åsnes er utstyrt med "Åsnes fellelåssystem", men under testen ble alle skiene smurt med samme type smøring.

Testløypene innhold ulike momenter både i og utenfor preparerte løyper, på hardt underlag og i løs snø, i stigninger og i unnakjøringer. Om et skipar kom ut med veldig ulike resultater hos testerne, ble testen gjort på nytt for å verifisere resultatet. Under gjennomføringen har vi prøvd å finne gode allroundski som kan fungere både på fjellet og i marka og i oppkjørte løyper.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning