Utstyrstips

Slik velger du telt

Hvilket telt som passer for deg, avhenger av dine behov og hvilken form for villmarksliv du bedriver.

TELTLIV: Velger du et telt som passer behovet ditt, kan du campe ute i villmarka hele året.

TELTLIV: Velger du et telt som passer behovet ditt, kan du campe ute i villmarka hele året. Foto: Foto: John-Arne Tungen

Publisert Oppdatert

Her gir utstyrseksperten råd ved valg av telt, enten du er en typisk allrounder, ekstrembruker eller familiemann. Vi har lagt vekt på bruksområde, utstyr, pris og vekt.

Se alle våre utstyrstester her

Kjøp utstyret billigere på nettet

Test av familietelt

Telt til ekstrembruk

De som ligger i telt uansett årstid, temperatur og værforhold trenger telt som kan matche utfordringene.

VINTERLIV: Skal du bruke teltet året rundt under tøffe forhold, er det viktig å velge et telt du kan stole på.

VINTERLIV: Skal du bruke teltet året rundt under tøffe forhold, er det viktig å velge et telt du kan stole på. Foto: Foto: John Arne Tungen

Ekstremtelt

  • Fordeler: Stabilt i forhold til vind, tåler mye snø og generelt solide løsninger
  • Ulemper: Relativt høy vekt i forhold til størrelse, kostbart, kan ta litt tid å sette opp - spesielt kuppeltelt, relativt lavt under "taket", vekten setter noen begrensninger for bruksområdet

De beste tunnelteltene som er på markedet vil nok takle de fleste situasjoner og værtyper, men for å være på den sikre siden, kan en velge en kuppelmodell som vil være enda mer stabil i forhold til vind og samtidig tåle mer snø på duken. I tillegg er duken strammere, slik at arealet i teltet blir bedre utnyttet.

Dette siste kan være et greit moment ettersom en gjerne velger så små telt som mulig for å spare vekt og plass i sekken eller pulken. På den andre siden trenger man relativt større plass til utstyr om vinteren enn om sommeren. Det er også et greit å se etter om telt i denne klassen har et fortelt med en viss størrelse som f.eks. kan brukes til matlaging og oppbevaring av sekker.

En ulempe med et kuppeltelt i forhold til et tunneltelt er at det tar som regel lengre tid å sette opp. Noen av de mest populære og mest brukte teltene i denne klassen i dag er telt som er en kombinasjon av kuppel- og tunneltelt. Skal du ligge ute i flere dager og du vet at det kan bli skikkelig uvær, må du kunne stole på at teltduken, barduner, pluggfester, glidelås og stenger er av topp kvalitet og ikke ryker eller brekker når det virkelig blåser opp. I slike situasjoner kan teltet fungere som din livsforsikring.

Stormmatter eller ikke?

Et tema som ofte kommer opp i diskusjoner angående fjelltelt, og særlig i den klassen vi snakker om her, er om teltet skal ha stormmatter eller ikke. Her finnes det ulike "skoler". Her hjemme er det mest vanlig å bruke stormmatter. Om du velger et telt med stormmatter, må du være påpasselig med at teltet har flere, gjerne tre-fire gode ventiler. Disse må være plassert både "høyt og lavt".

Det er viktig at ventilene kan opereres innenfra og at de lave ventilene ikke er plassert for lavt slik at de lett kan snø ned. Om ventilene har myggnetting, er det bra om disse kan fjernes eller åpnes i forbindelse med vinterbruk. Av erfaring vet vi at myggnettingen i ventilene har en tendens til å samle fokksnø og damp som fryser og kan i verste fall tette ventilene helt.

Telt uten stormmatter får gjerne bedre lufting, men du kan få større problemer med ustabilitet og fokksnø som kommer inn og legger seg mellom ytter- og innerduken. For å minske disse problemene under skikkelig uvær kan det være nødvendig å sette opp en snøvegg. Det verserer ulike meninger om effekt, og hvordan en slik vegg skal settes opp i forhold til teltet. Dette må praktiseres og erfares.

Et telt som brukes om vinteren, vil få et større eller mindre lag med rim på deler av duken. Dette er vanskelig å unngå, uansett hvor mye du anstrenger deg. Dette gjør at teltet tar større plass sammenpakket enn når det er tørt og rent. Det er derfor viktig at pakkposen er stor nok og av bra kvalitet.

Vekt er alltid et aspekt produsentene har fokus på, og flere sender med pakkposer som både er for små og spinkle, blant annet for å spare den totale vekten på teltet og for å kunne reklamere med lavt pakkevolum. Bruker du pulk og river teltet bare delvis mellom hvert oppsett, trenger du ikke å pakke teltet ned i pose, men uansett er det greit med en skikkelig pose å oppbevare teltet i når det ikke er i bruk.

Pris og vekt

Et telt som du skal stole hundre prosent på og som skal tåle de meste ekstreme påkjenninger, vil unektelig koste mer enn et telt som er "greit nok". Hvor mye en skal legge i et slikt telt, vil selvsagt være avhengig i hver enkelts lommebok, men av erfaring vet jeg at pengene ofte sitter løst når det siste i skallbekledning skal kjøpes inn. Da kan det gjerne gå mellom 6000 og 10 000 kroner for bukse og jakke. Et ekstremtelt kan gjerne ligge på samme nivå, uten at dette er en upris. Et tremannstelt i denne klassen veier som regel rundt fem kilo.

Telt for "allrounderen"

Ingen produkter fungerer like godt på alle arenaer. Selv om vi har valgt å kalle en klasse for "allround", bør en gjøre seg noen vurderinger på hvilken hovedaktivitet en skal bruke teltet til.

Skal teltet brukes om vinteren, er det dette som vil sette de fleste premissene for hva du bør se etter. Ettersom vi har tatt for oss mye omkring vinterbruk under ekstremtelt, velger vi her å ha fokus på telt til "allroundbruk" på barmark. I barmarkssesongen må teltet før eller siden som regel bæres i sekken.

ALLROUNDTELTET må ikke være like solid som et telt til ekstrembruk.

ALLROUNDTELTET må ikke være like solid som et telt til ekstrembruk. Foto: Foto: John-Arne Tungen

Allroundtelt

  • Fordeler: Lett, grei plass, grei høyde, raskt og lett å sette opp, stort bruksområde
  • Ulemper: Ikke like solide og stabile som ekstremteltene

Lav vekt

Vekt vil derfor alltid være et av de viktigste kriteriene for valg av et telt i denne klassen. Skal en samtidig unne seg litt plass og for eksempel bruke et tremannstelt når bare to stykker er ute på tur, må vekt spares inn på andre måter enn mengde teltduk.

For å få til dette vil vi anbefale at du velger telt uten stormmatter. Plugger og stenger trenger ikke å være like solide som på et ekstremtelt, teltduken trenger ikke være like solid, og du kan velge en modell med så få stenger som mulig, for eksempel rent tunneltelt med to stenger. På et telt uten stormmatter, når risikoen for å snø ned er minimal, er det ikke like viktig med like mange ventiler som på et telt til vinterbruk. Men to ventiler med myggnett og mulighet til å operere disse på innsiden er et minimum.

Med de beste teltene i denne klassen kan du tøye grensene langt i forhold til sesong, og de kan vel kanskje kalles "3 ½ sesongstelt".

Pris og vekt

Når det gjelder telt, gjenspeiler som regel prisen kvaliteten på produktet. For et kvalitetstelt i denne klassen må man som regel betale rundt 4000 - 5000 kroner. Vekt på et tremannstelt i denne klassen vil gjerne ligge på omtrent tre kilo.

Telt til hele familien

For familier som ønsker å utforske friluftslivets gleder gjennom hele året, finnes det faktisk gode telt som tåler en skikkelig trøkk.

Høyde og størrelse er det viktigste å se etter på et telt som skal fungere bra som familietelt - dette selvsagt i tillegg til generelt god kvalitet på duken, bardunfester, stenger osv. Skal de små håpefulle være med på tur, bør man ikke planlegge å gå spesielt langt. Campen bør ligge like ved bilvei, eller sykkel eller kano bør brukes som framkomstmiddel. Da er ikke vekten på teltet like viktig som om det må bæres i sekk over lengre distanser.

Et familietelt bør ha full, eller tilnærmet full ståhøyde i større deler av teltet. Om det er plass til et par stoler og et lite campingbord, øker dette bruksvennligheten betraktelig. Skal du campe i Norge, må du regne med både fint og mindre fint vær. Om regnet høljer ned, er det ganske greit om det er mulig å f. eks lage mat og spise inne i teltet samtidig som poden turner på liggeunderlaget uten fare for å velte blusset. Dette krever mer plass enn et standard fjelltelt.

ROMSLIG: Familieteltet bør være romslig, og det må også tåle en "trøkk"

ROMSLIG: Familieteltet bør være romslig, og det må også tåle en "trøkk" Foto: Foto: John Arne Tungen

Familietelt

  • Fordeler: Stor plass, høyt under taket, mulighet til flere rom, gjerne godt med oppbevaringslommer inne i teltet, flere modeller med "vindu" og godt med lys
  • Ulemper: Tungt, høy pris på dem som er konstruert som "store fjelltelt", tåler moderat med vind, krever en stor og slett plass for å få et godt oppsett, kan være vanskelig å sette opp i vind

Enkelt er ofte bra

Flere av teltene i denne klassen har også mulighet til å skille "oppholdsrom" og "soverom" om de minste skal legge seg noe tidligere. Det er også mulig å få telt med godt atskilte soverom. Greit for mor og far, men også greit om en er flere par på tur sammen.

Andre ting en kan se etter, er at teltet har lommer til å oppbevare bøker, leker, solkrem og andre ting som gjerne blir liggende rundt og slenge. Om en har små, aktive unger med på tur, er det ikke til å unngå at det blir leking og springing rundt teltet. Om bardunene har en farge som vises godt, er dette til god hjelp for å unngå knall og fall og å hindre at bardunene løsner og plugger blir revet opp. Flere telt i "familieklassen" har tilnærmet selvlysende barduner - smart og praktisk!

Enkle løsninger er ofte det beste - også når det gjelder telt. Om teltet har mange ulike vinkler og "avdelinger" blir det unektelig mer å passe på under oppsett enn om teltet for eksempel har tunnelkonstruksjon og bare én type stenger. Dette er et viktig moment både med tanke på at en kanskje skal sette opp et såpass stort telt på egen hånd og at det skal gå rimelig kjapt, slik at en rekker å komme seg under tak før den neste regnskuren setter inn.

Pakkposen er et viktig moment også på familietelt. Disse teltene er forholdsvis store og kan gjerne veie mellom 10 og 20 kilo. Samtidig er det ikke sikkert at du kan forvente all verdens hjelp av dem du camper sammen med til å rive og å pakke teltet. Store pakkposer, gjerne bager med solid glidelås og gode bærestropper er et stor pluss. De beste teltene i denne klassen tåler også lettere, korte vinterturer.

Pris

Her varierer prisene mye i forhold til type telt. Telt fra velkjente, typiske fjellteltprodusenter som kan plasseres i denne klassen vil gjerne koste 5000 - 8000 kroner. Gode telt fra produsenter som er mer kjent for campingtelt, men som også har telt som takler mer enn de fineste sommerdagene koster ofte rundt 2000 - 4000 kroner.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag