Overlevelsesguide
Slik unngår du snøskred
Lær deg å vurdere terrenget og skredfaren.
Det er to faktorer som avgjør om det er fare for snøskred eller ikke. Begge er innlysende, men likevel vesentlig å være klar over: Er det bratt nok - og er det snø nok?
Hvis terrenget er brattere enn cirka 30 grader, er det bratt nok til at snøskred kan utløses. Folk som kjører off piste, kjører ofte i terreng som er brattere enn dette, og de er helt avhengige av å ha gode kunnskaper om snøskred for å kunne kjøre tryggest mulig.
30 graders helning tilsvarer unnarennet i Holmenkollbakken, som er brattere enn terrengene vanlige turfolk vanligvis ferdes i på ski. Det er likevel livsviktig å være klar over at når snødekket er ustabilt, kan du utløse brudd i snødekket, selv på flatmark.
Hvis du f.eks. er i en bekkedal med sidekanter som er brattere enn 30 grader, kan du i bunnen av bekkedalen utløse et brudd som forplanter seg oppover sidene og utløser snøskred. Mange dødsulykker i Norge har skjedd på denne måten.
Forutsetning nummer to er nok snø. Det ligger ikke like mye snø overalt, og du kan som regel ferdes trygt på rygger hvor vinden har blåst bort det mest av snøen. I heng som ligger i le for vinden, kan det imidlertid samle seg mye snø, selv om det ligger lite snø der du går. Fjellsiden over deg kan altså representere en risiko, selv om det virker trygt akkurat der du oppholder deg.
Vurdering av skredfare
De store, farlige snøskredene går om vinteren når snøen er tørr, og når det er ett eller flere svake lag i snøen. Skredene utløses ved at et fast snølag glir ut på et løsere lag (svakt lag) lenger ned i snødekket eller ved bakken. Da kan det gå store snøskred (kalt flakskred), hvor det er en markert bruddkant som kan være flere meter høy og flere hundre meter bred. Skredene kan bli svært store, og de kan gå i en hastighet på 100-200 kilometer i timen.
Disse skredene forekommer ikke i vårsnø, som er fuktig tvers igjennom, og har helt andre egenskaper enn tørr snø. Dessuten finnes det ikke noen svake lag som snøen kan gli på. Følgelig er det langt tryggere å ferdes på ski i bratt terreng om våren, når snøen er gjennomvåt, enn midtvinters når det er tørr, lagdelt snø.
I løpet av vinteren vil temperaturen og vindforholdene stadig skifte, og det oppstår en lagdeling i snødekket. Snødekket er sammensatt av snølag med svært forskjellig tetthet (vekt), hardhet og krystallform. Snø som faller i stille, kaldt vær, gir løs snø, som består av sekskantede snøkrystaller.
Snøkrystallene faller til bakken enkeltvis eller flere krystaller sammenklistret. Slik snø kan veie så lite som 10-30 kg/m3 (vann veier 1000 kg/m3). Når det blåser, slipes og avrundes snøkrystallene, og det dannes lag med fast og finkornet fokksnø, som kan veie 300 kg/m3. Nedbøren kan også være av en helt annen type, som f.eks. sprøhagl, som er små, melkehvite, runde korn. De kan fungere som et rullelager, som gir lite feste for snøen som kommer seinere på vinteren.
Hvis det regner og deretter blir kaldt, blir det skare. Det glatte skarelaget gir lite feste for snøen som faller oppå skaren. I kalde netter kan det dannes rim på snøoverflata, som har en løs konsistens. Den løse overflata gir også dårlig feste for snø som faller på toppen av denne. Når du skal vurdere skredfaren, må du derfor være oppmerksom på løse eller glatte lag i snøen, som kan være glideplan for snøskred.
Les også: Soveposen som takler 43 minus
Temperaturen er en svært viktig faktor når du skal vurdere skredfaren. Temperaturen ved bakken under snøen er vanligvis nær 0°C, noe som skyldes varmetilførsel fra jordas indre. Snøoverflata derimot vil ha samme temperatur som lufta, eller noen grader kaldere i klarvær. Det vil si at temperaturforskjellen mellom topp og bunn i snødekket f.eks. kan bli så stor som 20 grader.
Den forholdsvis varme snøen ved bakken inneholder mer vanndamp enn den kaldere snøen nær overflata, og det foregår derfor en transport av vanndamp oppover i snødekket. Dette medfører at snøen ved bakken får en løs, sukkeraktig struktur med svært liten styrke, såkalt sukkersnø eller rennsnø. Dersom prosessen pågår lenge nok, utvikler det seg sekskantede, hule krystaller som kalles begerkrystaller. Begge disse formene gir ustabile lag, og i dette tilfellet visste jeg at all snøen som var kommet i løpet av natta, lå på et lag som var svært ustabilt.
En annen faktor som bør være gjenstand for vurdering, er hvor mye nysnø som er kommet i fjellsiden du skal kjøre ned. Skredfaren øker jo mer snø som kommer på kort tid, og mange snøskred utløses like etter store snøfall med mye vind.
Vinden er en viktig faktor, fordi det samler seg mye mer snø på steder som ligger i le for vinden. Vinden kan også legge opp mye snø enkelte steder, selv om det ikke har snødd nylig. Selv om det ikke har snødd på lenge, kan skredfaren øke.
Skal - skal ikke?
Skredfaren øker også når temperaturen stiger brått fordi fastheten (styrken) i snøen reduseres. Hvis det er ustabile forhold med skredfare og det kommer mildvær, vil skredfaren i første omgang øke. Deretter stabiliseres snødekket gradvis av mildværet fordi snøkornene smelter sammen (sintring), og fastheten i snøen øker. Sterk sol om våren fører også til økt skredfare. Solstråling virker ikke like sterkt på nysnø, som reflekterer opptil 90 prosent av solvarmen.
Vi ser at det er mange faktorer som er av betydning for vurdering av snøskredfaren, og det er viktig å være klar over sine begrensninger. Det er veldig vanskelig å vurdere om det er trygt å kjøre ned en fjellside på ski når det for eksempel ligger en meter med lagdelt, tørr vintersnø og fjellsiden er brattere enn 30 grader.
Du kan kanskje vurdere hvorvidt skredfaren er stor eller liten ut fra lagdelingen i snødekket samt vind-, snø- og temperaturforhold. Men selv om du har deltatt på mange skredkurs og mener at du kan mye om skred, kan du aldri være helt sikker. Naturen er lunefull! Vinteren 2001 omkom ni personer i snøskredulykker i fjellet i Norge. I tillegg omkom tre nordmenn i en snøskredulykke i Alpene.
Skal du ferdes trygt i vinterfjellet, er riktig veivalg absolutt det viktigste. Du bør unngå områder hvor du selv kan utløse skred, samt områder hvor du kan bli truffet av skred. For å være så trygg som mulig bør du ikke gå i skråninger som er brattere enn 30 grader. Valg av trasé må også ta utgangspunkt i hvor stabilt snødekket er. Hold deg godt ut fra foten av bratte fjellsider, og unngå trange bekkedrag dersom snødekket virker ustabilt, som for eksempel når du hører "drønn" i snøen. Legg i så fall opp ruta etter avblåste rygger og hauger.
Valg av teltplass
Det viser seg at om lag 90 prosent av alle friluftsfolk som blir tatt av skred, selv utløser skredene. Resten av ulykkene forårsakes av skred som utløses naturlig, f.eks. skred som går om natta når du ligger i teltet og sover. Teltet bør ikke settes opp nærmere fjellsiden enn tre ganger fjellsidens fallhøyde. Når du skal velge teltplass, bør du derfor ta fram kartet. På et vanlig turkart i målestokk 1:50 000 måler du for eksempel tre cm (1,5 km) ut fra toppen for å finne en trygg teltplass hvis fjellsiden over deg er 500 meter høy.
Les også: Store sekker for lange turer
De samme vurderingene bør gjøres når du legger opp ruta du skal følge på ski, og når du setter deg ned for å spise matpakka. Risikoen for å bli tatt av skred øker jo lenger du oppholder deg i et skredfarlig område. Derfor bør du gjøre en grundigere vurdering når du skal velge teltplass for påsken, enn når du skal passere en kortere strekning raskt på ski. Snøskred utløses oftest fra bratte fjellsider med skar og forsenkninger hvor det ligger mye snø. Unngå derfor å oppholde deg lenge under slike steder. Det er tryggere å sette opp teltet under en avblåst rygg, enn under et bratt skar med mye snø!
Hvis uhellet er ute...
Hvis uhellet er ute og du blir tatt av snøskred, bør du prøve å stå på ski ut til siden av skredet. Forsøk å gripe fatt i trær eller andre ting som kan hindre at du blir dratt med videre. Prøv om mulig å holde hode og overkropp over snøen ved hjelp av baksing og svømmende bevegelser. Når skredet er i ferd å stoppe, kan du gjøre en kraftanstrengelse for å komme deg til overflata. Om mulig kan du grave en åpning til overflata etter at skredet har stoppet, men du risikerer å bli klemt fast under snømassene slik at du verken kan puste eller røre deg i mørket.
Hvis noen først blir begravet av et skred, har du liten tid til rådighet hvis du skal ha mulighet for å finne folk i live. Sjansen for å overleve er rundt 90 prosent hvis personene blir gravd fram innen 15 minutter, mens det bare er cirka 20 prosent sjanse for at de er i live etter 45 minutter. Derfor er det sjelden organiserte letemannskaper finner folk i live.
Turkameratene dine er høyst sannsynlig de eneste som kan berge livet ditt hvis du blir tatt av skred. Forutsetningen er imidlertid at ikke hele følget blir begravet i det samme skredet. Gå derfor én og én hvis dere må passere et skredfarlig område!
Les også: Førstehjelp: Slik utfører du munn-til-munn-metoden
| Bedre føre var Sjansen for å finne folk i livet øker hvis alle i følget har elektronisk søkeutstyr og øvelse i kameratredning. Alle som ferdes i skredfarlige områder, bør ha elektronisk søkeutstyr på seg! Utstyret er på størrelse med en walkman som festes under klærne, og koster noen få tusenlapper. Utstyret står på "sending" under hele turen, og slås bare over til "mottak" dersom du skal lete etter andre. Ved riktig bruk er dette en rask måte å lokalisere en person som er tatt av skred, og med søkestang og spade i tillegg, kan du kanskje redde liv. Men tida går fort, og forhåndstrening er nødvendig. Driver du med friluftsaktiviteter som gjør at du tidvis oppsøker skredfarlig terreng, bør du vurdere å ta et skredkurs for å lære mer om vurdering av skredfare, veivalg og kameratredning. Du kan for eksempel henvende deg til din lokale turistforening, Røde Kors eller gå inn på www.snoskred.no. |
Denne saken ble første gang publisert 14/03 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.