Flått, mygg og knott

20 tips mot insektplager

Det er umulig å komme seg helt unna de små plageåndene, men hvis du passer deg og tar forholdsregler, kan ubehaget og risikoen reduseres.

PLAGSOM: Myggen er ekkel og plagsom, men ikke farlig.

PLAGSOM: Myggen er ekkel og plagsom, men ikke farlig. Foto: Foto: Steve Knight

Publisert Oppdatert

Like sikkert som at sommeren er her, er insektene blant oss - og med dem følger stikk, kløe, sur svie og bekymringer.

Farlig flått

De fleste insekter i Norge er mer plagsomme enn direkte farlige. Flåtten er unntaket. Den kan være farlig. De andre kan tidvis være svært plagsomme, og forårsake bitt, hevelser og andre reaksjoner. Selvsagt finnes det eksempler på at allergikere reagerer og blir svært syke av bitt fra ulike flygende skapninger, som klegg, veps, bier, etc. Ikke minst stikk fra hjortelusflua er kjent for å ha ubehagelige virkning.

Blodtørstige

En rekke insekter er glade i blod, både fra mennesker, hunder, andre husdyr og vilt. For mennesker i Norge er det ingen andre arter enn flåtten som er bærere av smittsomme og potensielt farlige sykdommer. Men mygg, knott, klegg, hjortelusflue og andre kan være plagsomme nok. Strategiene for å unngå insekter, eller i det minste redusere antallet stikk er utallige: Vi "kler" dem ute, smører og sprayer, og vi brenner spiraler eller kjederøyker sigaretter. For eksempel.

20 tips mot plagene:

  1. Myggen er mest aktiv mellom solnedgang og soloppgang, og det er på denne tida av døgnet de tyngste tiltakene bør settes inn.
  2. Velg leir/fiskested/post på steder med litt vind. Mygg og andre insekter samler seg ikke minst på steder med rolige vindforhold. Vinden vil dessuten ta med seg menneskelukt og karbonmonoksiden fra utåndingsluften, som er antatt å tiltrekke mygg/insekter.
  3. Den beste beskyttelsen mot flåttbitt og andre insekter er høye støvler og tettsittende klær, eventuelt myggnett.
  4. Bruk myggmiddel! Nøy deg ikke med en "stripe" myggmiddel her og der, men smør nøye, og især rundt hals, håndledd og andre steder myggen kommer lett til.
  5. Barn under tre år bør ikke bruke myggmidler som inneholder DEET direkte på huden.
  6. Det antas at hvitløk virker avvisende på mygg, flått og andre insekter. I Villmarkslivs myggmiddeltester har vi ikke kunnet dokumentere at hvitløk har effekt mot mygg. Men det koster jo lite å prøve!
  7. Bruk myggnetting på dører, vinduer og ventiler i hus, hytter og campingvogner. Telt må ha myggnetting!
  8. Myggnettet kan gjerne impregneres med permetrin, dette er vanlig i områder med malaria og andre insektbårne sykdommer. Permetrin er ikke skadelig for pattedyr, men er svært giftig for fisk og leddyr.
  9. Unngå tåfis! Det er dokumentert at "tåfis" er effektivt når det gjelder å tiltrekke seg mygg.
  10. B-vitaminer er antatt å ha en effekt mot myggplager. Teorien er at B-vitaminer etterlater en duft i karbondioksidet man puster ut som myggen ikke liker. Inntak av B-vitamin er ikke skadelig, så hvorfor ikke prøve?
  11. Myggspiral og andre ting som brenner og ryker holder mygg og andre insekter effektivt borte. Røkelse kan også brukes. Mange velger å røyke ekstra mye eller brenne bål under sommerens fisketurer.
  12. Ulike urbefolkningsgrupper og erfarne friluftsfolk bruker forskjellig brensel for å oppnå myggavvisende røyk, som f.eks. tørket kumøkk, sopp og/eller tjuker, einer, (tørket) grass, never/neverolje. etc.
  13. Myggen velger ut sitt offer ut fra tre kriterier: åndedrett, kroppslukt og farge. Bruk hvite eller lyse klær. Blått er myggens favorittfarge og hvitt synes den minst om.
  14. Kroppslukta kan kamufleres med rene klær. Gni gjerne inn huden med blader av finnmarkspors eller vanlig pors.
  15. Vask deg ofte i myggtida; en ren kropp lukter mindre og er mindre attraktiv for luftas små plageånder.
  16. Etter en tur i skog eller mark bør du ta av deg klærne, vrenge dem og sjekke om det finnes blindpassasjerer. Dernest bør du se etter om noen har klart å bite seg fast i huden din.
  17. Det finnes en rekke produkter som kan påføres hunden for å forebygge flåttbitt: halsbånd, væske og spray. Alle er reseptpliktige. Effekten av disse er mellom tre uker og fem måneder. Midlene skal smøres inn i huden to-tre ganger i løpet av sesongen. I tillegg sies det at det gir god effekt å ha rå hvitløk i hundematen. Noen har gode erfaringer med hvitløkspiller mot flått.
  18. Dersom du selv eller hunden din er bitt, må flåtten fjernes så raskt som mulig. Dersom du ikke får fjernet hodet til flåtten, bør du ta kontakt med lege/ veterinær.
  19. I sommerhalvåret bør du ta en flåttsjekk hver kveld. Husk spesielt på barna. Jo tidligere flåtten fjernes, desto mindre risiko er det for at den skal overføre eventuell smitte.
  20. Brenn flått som er fjernet fra hunder eller mennesker. Dette er hardføre kryp, og hvis du slipper dem løs i naturen igjen, kan de spre seg videre.

Slik fjerner du flåtten:

Anbefalt prosedyre for å fjerne flått på hunder og mennesker:

  1. Bruk en negl (nødsfall) eller en pinsett, og klipp til over flåtten. Bruk eventuelt en flåttfjerner, det finnes en rekke slike i handelen.
  2. Ta tak så langt innpå flåtten som mulig og drei den mot urskiven.
  3. Det gjør ingenting om noe av "biteredskapen" sitter igjen.
  4. Vær forsiktig med området nær flåttens munn!
  5. Unngå å presse stoffer fra flåtten inn i såret.
  6. Munndelene bør ikke bli igjen i såret.
  7. Andre teknikker er å smøre fett rundt flåtten og så vente en stund. Flåtten får da lite luft, og vil slippe taket.
  8. Bittstedet (gjelder også etter hjortelusfluer og andre "kryp") bør desinfiseres med for eksempel Klorhexidin eller Pyrisept. Bruk en sårsalve etterpå.
  9. Det finnes også tabletter som kan motvirke infeksjoner, disse fås hos lege/veterinær.
  10. Alle flåttbitt forårsaker en rød hevelse. Vær på vakt hvis det inntil en uke etter bittet avtegnes en tydelig ring rundt såret eller et ringformet utslett. Da er du antageligvis blitt smittet, og må behandles med antibiotika umiddelbart.

Les mer: Unngå malaria på safari

Hund og flått

SKUMMEL: Flåtten kan bære farlige bakterier og virus.

SKUMMEL: Flåtten kan bære farlige bakterier og virus. Foto: Foto: Thor Olav Moen

Mygg, knott, klegg, hjortelusfluer, tunefluer og andre insekter er ikke farlige for hunden. Det er bare flåtten som kan gjøre hunden syk. Mot flått på hund er det da også en rekke produkter på markedet; ulike halsbånd med diverse virkestoff, sprayer, hvitløkstabletter, etc. Mye av dette virker - til en viss grad - men de fleste hundeeiere har erfart at hunden må sjekkes med jevne mellomrom, akkurat som mennesker som beveger seg i "flåtteland".

Dessuten er hunder mer utsatt enn mennesker. Flått setter seg gjerne i pels. Særlig jakthunder, som beveger seg nær sagt overalt i kjerr og snar - kanskje på jakt etter flåttens foretrukne vertsdyr; rådyret - må nødvendigvis få flått på seg før eller seinere.

Flått

Flått

Flått tilhører bestemte familier av midd, i Norge finnes kun representanter for familien Ixodidae. De lever omtrent i to år, gjennomgår fire stadier (egg, larve, nymfe, voksen) der inntak av blod fra virveldyr er essensielt for individets videreføring og formering. Det er i larve- og nymfestadiene det bites mest. Flått finnes i flere varianter over hele verden. Åtte arter finnes i Norge. Skogflått er vanligst, og det er den som er smittebærer.

Andre navn på flåtten

IKKE TIL Å UNNGÅ: Før eller senere får hunden flått på seg, og da må den bort snartest mulig.

IKKE TIL Å UNNGÅ: Før eller senere får hunden flått på seg, og da må den bort snartest mulig. Foto: Foto: Thor Olav Moen

Den vanlige skogflåtten har mange uformelle navn i de norske dialektene, eksempler: skauflått, skaumann, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, krekse, skogtroll.

MANGE NAVN: Skauflått, skaumann, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, krekse og skogtroll.

MANGE NAVN: Skauflått, skaumann, saueflått, hundeflått, blodmidd, hundemidd, oreflått, orelus, einerlus, kinnflått, lyngflått, lyngbobb, hasselflått, hatleflått, tikk, hantikk, sugar, bitar, påte, stygging, stakkar, festning, krekse og skogtroll. Foto: Foto: Knut Brevik

Høysesong i april og oktober

Flåtten setter seg i høyt vegetasjonen, der den avventer passerende dyr. Den faller raskt ved vibrasjon og kontakt (den kan ikke fly eller hoppe). På vertsdyret vil den bite seg fast og bli værende flere dager inntil de er mette. Smågnagere, fugl, rådyr og hjort er typiske vertsdyr. Det er ofte mye flått der det ferdes rådyr og hjort. Høysesong er april og oktober. Fuktig mark og myr, spesielt i Agder er særskilt utsatt, og det er mye flått langs Oslofjorden. Den finnes langs kysten opp til Brønnøysund, også i innlandet. Rundt Mjøsa antar man at flåtten har slått seg til for godt.

Overfører sykdommer

Flåtten kan overføre zoonoser, sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker. Den kan være bærer av farlige bakterier eller virus. Hvis den fjernes før det har gått 24 timer, antar man at bakterier har hatt liten sjanse for å bli overført. Når det gjelder viruset, antas det at smitten kan overføres langt tidligere. Larver er ikke påvist å bære smitte i Norge.

Borrelia: Bakteriegruppen Borrelia kan invadere nervesystemet og gi lammelser, leddsykdom, kronisk hudsykdom og smertetilstander. Det antas at 20-25 % av norske flått bærer denne bakterien, 50 % i øst og sør, og betraktelig færre lenger nord. 5 % av dem som blir infisert av denne bakterien, utvikler sykdommen, om lag 150 tilfeller årlig. Også hunder som angripes av flått, kan bli syke.

Erlichiose/Anaplasmose er en encellet parasitt som overføres med flått og som angriper hundens hvite blodlegemer. Den har nettopp skiftet navn fra Erlichia phagocytofila til Anaplasma phagocytophila. Denne sykdommen gir tilsvarende symptomer som borreliose.

Andre plageånder

Hjortelusflue

Hjortelusflue er en av lusfluene, og er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Den er kjent som både hjortelus og elglus. Hjortelusflua er 4,5-5 mm lang, og ble første gang påvist i Norge i 1983 på en elg, ved Halden i Østfold. Den har spredt seg nord- og vestover i landet. Hjortelusflua finnes for det meste i skogområder, men kan også finnes i hogstområder og i åpent landskap.

Hjortelusflua svermer i store mengder i august, september og oktober. Så snart insektet finner et passende vertsdyr, setter det seg på dyret og feller vingene. Hos elgen overvintrer hjortelusflua i de dype lagene av pelsene.

Den suger blod av elg, rådyr og hjort, men kan også angripe hest og ku. Voksne individer har vinger, og flyr etter klekking i august - oktober. Etter at den har funnet et vertsdyr kaster (biter eller knekker) den av seg vingene, for å leve resten av livet på verten.

Hjortelusflua kan angripe mennesker, og kan bli meget plagsom om den opptrer i stort antall. Den foretrekker hodet og særlig nakken hos mennesker. Den kan være vanskelig å bli kvitt ettersom den er både flat, tykkhudet og har solide klør på beina. Dersom den skulle stikke for å suge blod, kan det blir et stygt stikkmerke, men den bærer ikke med seg farlige virus. Hjortelusflua angriper også gjerne hund, men den kan ikke bruke verken hund eller menneske som vertsdyr. I den senere tid er det oppdaget av hjortelusflua kan medvirke til håravfall og i verste fall død hos elg.

Mygg

Mygg er en gruppe av tvingene. Myggen er 4-5 mm lang (kroppslengde). Det er 29 familier i Norge, med omtrent 2000 arter.

Mygg er vanligvis små, men enkelte arter kan være store, som stankelbein. Det ytre utseendet til noen mygg kan være svært likt ei flue, som hos hårmyggene, gjødselmyggene og knotten. Bare noen få arter stikker eller biter, men de som ikke gjør det, kan likevel være til plage for mennesker når de er mange nok!

Stikkemyggene gir ofte fra seg en lav, men tydelig lyd når de kommer flygende. Hunnmyggen stikker for å suge blod, som er viktig for å kunne utvikle mange egg.

Det er hunnen som stikker, hannene er fredelige og besøker blomster for å finne mat (nektar og pollen). Men også knott og sviknott kan opptre i store svermer, på jakt etter blod. Disse artene biter hull på huden og er plagsomme, særlig etter regnvær, like etter solnedgang og lignende.

Mygg overfører ikke sykdommer i Norge.

Knott

Knott er en familie av kraftig bygd mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 knottarter er kjent i Norge. På Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten. Knottene er små til middelsstore, kraftige mygg (1,2-6 mm).

Hunnene til mange arter er blodsugere, og en del kan bli meget plagsomme. Når knottene drikker blod, sprøyter de inn et stoff for å hindre at blodet levrer seg. Dette forårsaker kløe, men kan også gi alvorlige allergiske reaksjoner. De norske knottartene skaper sjelden problemer utover at de er plagsomme, selv om mange kan reagere kraftig på bittene. Enkelte tropiske knottarter overfører alvorlige sykdommer.

Man har funnet at opptil 6000 knott kan angripe ei ku samtidig, og dette kan være nok til å ta livet av dyret. Ved knottangrep kan det hos kveg oppstå en tilstand kalt simuliotoxicose, som kan ta livet av ei ku på bare 15 minutter, men det er uklart hva som forårsaker dette. Mer vanlig er det at bitende knott plager beitende dyr så mye at de ikke får spist skikkelig og taper seg i vekt og allmenntilstand.

Tuneflua

Tuneflua er en blodsugende knottart som klekkes i traktene ved Sølvstufoss i Ågårdselva, en sideelv til Glomma. Tuneflua finnes over hele landet, men har fått navnet «tuneflue» fordi den er mest utbredt i områder rundt Glommavassdraget som ligger i tidligere Tune kommune.

Tuneflua har eksistert i området i uminnelige tider, men størrelsen på bestanden varierer noe fra år til år, dels på grunn av naturlige svingninger og dels på grunn av at vannstanden i Ågårdselva varierer. Tuneflua kan opptre lokalt i store mengder i en to-treukers periode rundt midtsommer. Den finnes først og fremst i Sarpsborg, men voksne tunefluer kan fly 10-15 km, så den opptrer også i nabokommunene.

De siste årene har det blitt arbeidet systematisk for å bekjempe tuneflueklekkingen i Ågårdselva, blant annet gjennom manipulering av vannføringen. Parallelt har den ideelle foreningen Tunefluas Venner (TV) i mange år jobbet for å redde tuneflua, og den får stadig flere sympatisører. Mange ser at tuneflua er en umistelig del av økosystemet, og har begynt å sette spørsmålstegn ved kommunens ressursbruk i forbindelse med forsøkene på å redusere bestanden.

(Kilde: Wikipedia)

MYGG OG KNOTT: Disse kan ødelegge lykken for den mest ihuga sportsfisker.

MYGG OG KNOTT: Disse kan ødelegge lykken for den mest ihuga sportsfisker. Foto: Foto: Sarah Williams

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag