Elg i solnedgang

Har du et fint bilde av en solnedgang? Bli med i denne konkurransen!

I etterkrigsstuene var det vanlig å ha hengende et oljemaleri av elg i solnedgang. En elg som sto med gullkrona majestetisk hevet mellom tunge, mørke trær. En elg som nettopp hadde sendt et lengselsfullt raut inn i ødemarken - og som sto tålmodig og ventet på svar. Er det noen der ute? Noen som passer for meg? Og hvis det ikke var solnedgangselgen, var det "Værbitt fisker". Motiver av lengselen folk følte. Lengselen tilbake til naturen, til det ville og ukontrollerbare. En stille protest, eller kanskje mer en flukt, fra Gerhardsen-ånden, dugnadene og byggingen av det gjennomregulerte asfaltsamfunnet.

...eller var det en hjort?

Vel - når jeg lar bildet passere revy noen ganger, er jeg ikke helt sikker på om det egentlig var elg som hang i svart silhuett mot en rødoransje kveldshimmel på stuene i gamle dager. I de fleste tilfellene jeg faktisk husker, var det noe som mer lignet på kronhjort. Av den kraftige typen som har spist bittelite for mye anabole steroider. Så egentlig kunne det like godt ha blitt hjort i solnedgang. Men når et munnhell først har bitt seg fast, så sitter det. Og da ble det elgen som fikk solnedgangen.

Vågalt motiv

Ingen fotograf med ambisjoner tør fortelle at han tar bilder av solnedganger, det være seg med eller uten elg. Enda mindre å innrømme at han faktisk synes solnedgangsbilder er vakre. Dette er på linje med å fortelle at en egentlig liker å skyte sittende fugl, og helst på kloss hold. Ingen ekte jeger med ambisjoner tør si noe slikt.

Men spørsmålet om elgen i solnedgangen ga seg ikke, det kvernet rundt og rundt.

Så da var det bare å ri inn i solnedgangen med ladd kamera på jakt etter elgen.

Denne saken ble første gang publisert 25/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.