Piratkopiering: Slik avslører du uekte turutstyr

Bare én av disse er ekte

To av dem er ulovlige, men har vært solgt i Norge. Se hvordan du unngår å bli lurt.

KOPIERT: Det kan være risikabelt å anskaffe piratkopier, som disse Booster-kopiene. Brenneren til venstre er ekte merkevare.
KOPIERT: Det kan være risikabelt å anskaffe piratkopier, som disse Booster-kopiene. Brenneren til venstre er ekte merkevare. Foto: FOTO: John Arne Tungen
Sist oppdatert

Slik avslører du kopiene

  • Vær på vakt når det gjelder billigsalg. Dyre merkevarer selges ikke for "slikk og ingenting"
  • Sjekk produktet så nøye du kan før du kjøper; at sømmer som skal være tapet, er tapet, at det er lommer der det skal være lommer, og ikke bare klaffer osv
  • Sjekk logo og merke; mange "pirater" lager gode kopier, men her forekommer det feil som det kan være mulig å oppdage
  • Kjøp friluftsutstyret hos seriøse forhandlere, og vær kritisk til lagersalg og når du netthandler

Det er ikke gull, alt som glimrer

Når du blir tilbudt billige merkevarer på gata i utlandet, kan du være rimelig sikker på at det dreier seg om en kopi. Men "piratene" opererer bredt, og virksomheten er ikke begrenset til utlandet, så det er lett å bli lurt.

Å kjøpe piratkopier kan spare deg for noen kroner, men det kan også være direkte risikabelt. Kjøper du eksempelvis klatreseler på billigsalg i Østen, kan du ende med å bruke sikringsutstyr som ikke oppfyller nødvendige krav til sikkerhet.

Les også: Ser du hvilken veske som er ekte?

- Problemet er omfattende

Vi har vært i kontakt med en del produsenter av fritidsutstyr, som Fjällräven, Thermos, Bergans, Norrøna, Helly Hansen, ECCO, Alfa, Hagløfs, Stormberg, Helsport, Timberland, osv., som kan bekrefte at problemet med piratkopiering er omfattende.

Ulovlige brennere solgt i Norge

KOPIERT: Det finnes kun én Leatherman - men mange kopier.
KOPIERT: Det finnes kun én Leatherman - men mange kopier. Foto: FOTO: John Arne Tungen

Multifuelbrenneren Kovea Booster+1 er et godt eksempel på at det er god grunn til å være på vakt. Her har det faktisk vært tilbudt to ulike kopier for salg i Norge. Både emballasjen og selve brennerne er veldig like originalen, så like at det er veldig vanskelig for forbrukeren å se forskjell. Kopiene er ikke CE-merket, og er dermed også ulovlig å selge i Norge.

Kopiene er brannfarlige

Det er funnet flere feil på kopiene som gjør at farlige situasjoner kan oppstå, som blant annet lekkasjer med påfølgende fare for overtenning. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har gitt omsetningsforbud på kopiene av Booster+1, og oppfordrer dem som allerede har kjøpt en kopi om å returnere den til selger og forlange pengene tilbake.

Les også: Er det greit å kjøpe fake?

Trailer med "Fjällräven" stoppet i tollen

Fjällräven Expedition Down Jacket er en klassiker blant de store dunjakkene, og denne modellen har vært et yndet objekt for piratkopiering i mange år. For noen år siden stoppet tollere en hel trailer med piratkopier av denne jakka, beregnet for det nordiske markedet.

Finner du noe som er for billig til å være sant, så er det gjerne det

Dyrt og dårlig

Dette eksemplet er langt fra enestående. Etter tips fra Fjällräven gjorde vi et søk på Finn.no etter dunjakker til salgs. Vi fant fort én som utga seg for å være "storselger" av nye dunjakker fra Fjällräven. Han solgte sine jakker til ca. halv pris av originalen. Likevel snakker vi om 2499 kroner. Kjøperne blir lurt, selv om de egentlig burde skjønne at det er ugler i mosen.

Det er ikke bare det direkte økonomiske tapet som ergrer produsenten av originalvarene. Det indirekte tapet er like viktig; folk tror de har kjøpt et produkt fra Fjällräven, og risikerer å bli skuffet over dårlig kvalitet. Dette forteller de til sine bekjente, så er jungeltelegrafen i gang, og merkenavnet blir skadelidende.

Les på Nettavisen: Frekke smuglere lurer deg

"Brukt kun én gang"

På Finn.no fant vi dessuten 10-12 privatpersoner som ville selge jakkene sine etter at de var brukt "kun én gang"! Her bør det ringe en bjelle - hvorfor er det så mange som selger en rådyr jakke etter én gangs bruk til en latterlig lav pris?

Alfa-støvel blir kopiert

KOPIERT: Thermos er et yndet objekt for piratkopiering. Men disse termosene er ekte.
KOPIERT: Thermos er et yndet objekt for piratkopiering. Men disse termosene er ekte. Foto: FOTO: John Arne Tungen

Et annet eksempel vi kom over, dreier seg om den velkjente militærstøvelen M77 fra Alfa. I flere kjedebutikker blir veldig like modeller av denne støvelen solgt som "Militærstøvel" - enkelte har til og med M77 preget i læret. Alfa er klar over fenomenet, og sier at det for det meste dreier seg om billigere produkter som ikke har de samme tekniske spesifikasjonene som støvelen de produserer for Forsvaret.

Thermos blir kopiert

Thermos - som grunnlegger av begrepet Thermos - har siden 1904 blitt kopiert både når det gjelder funksjon og design. Kopiene har ofte logoer som ligner på den Thermos bruker, og de heter gjerne noe som ligner på originalen.

Les også: Tester av over 600 artikler turutstyr - ekte vare

Strenge EU- og tollregler

Hittil har nok norske og til dels nordiske produsenter vært noe skånet for piratkopiering, fordi de generelt er små på det globale markedet. Etter at tollvesenet begynte å bruke ressurser på dette, er det dessuten blitt mye vanskeligere å ta inn piratkopier til Norge. I EU-land er det iverksatt store bøter og til og med fengselsstraff for piratimport.

Dette gjør produsentene

Produsentene sitter ikke "på gjerdet" og forventer at myndighetene fanger opp alt. De på sin side bruker ressurser på å undersøke hva som tilbys på internett, og hele markedsapparatet følger med og melder fra om de oppdager noe "muffens". Du som forbruker kan også bidra til å avsløre falskneriet.

EKTE VARE TIL VENSTRE: På forsiden er det bilde av en ekte og to kopier. Den til venstre er ekte.
EKTE VARE TIL VENSTRE: På forsiden er det bilde av en ekte og to kopier. Den til venstre er ekte. Foto: FOTO: John Arne Tungen

Husk: Finner du noe som er for billig til å være sant, så er det gjerne det!

Se også: Klikk Friluft

Denne saken ble første gang publisert 11/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også