Superstopp og bakoversperre

For noen år tilbake dukket betegnelsen «superstopp» opp i markedsføringen av haspelsneller. Superstopp betyr simpelthen at det ikke er noen dødgang mellom sveiv og rotor. Denne detaljen, som krever et rullelager, vitner om presisjon, og det gir for eksempel bedre kontakt med en jigg under fiske og bedre kroking. I denne testen hadde alle snellene superstopp.

Slik ble testen gjennomført

I denne testen har vi ordnet snellene i tre prisklasser og kåret en testvinner i hver av gruppene. Vi har også vurdert forholdet mellom pris og kvalitet, og plukket ut noen sneller som vi mener er gode kjøp.

I testen har vi vurdert bremseeffekt, snøreopplegg, kasteegenskaper, funksjonell utforming, balanse, oppbygning m.m. Siden det er en test av årets nyheter, er snellenes slitestyrke og komponentkvalitet ikke grundig vurdert, men det er erfaringsmessig en klar sammenheng mellom pris og slitestyrke. Ikke kjøp ei snelle i den laveste prisklassen hvis du jakter på storfisk og fisker hver uke!

Utvalget av haspelsneller er større enn noensinne, og hvert år dukker det opp mellom 20 og 30 nye modeller på markedet. I år har Villmarksliv testet 22 nye og vesentlig oppgraderte haspelsneller i forkant av fiskesesongen.

Alle moderne haspelsneller er ikke like gode. I denne testen er prisdifferansen mellom den dyreste og billigste snella 3 600 kroner, så det sier seg selv at det er kvalitetsforskjeller.

Hovedinntrykket i år er imidlertid at kvaliteten jevnt over er så god at det faktisk er vanskelig å skille snellene fra hverandre!

Best i test

Vi delte testen inn i priskategorier og kåret vinnere i alle kategoriene. De aller beste terningkastene finner du i den dyreste kategorien, 2000 - 4000 kroner.

Fire sneller som får toppscore er: Daiwa Caldia 3000, Daiwa Ballistic 2500SH, Shimano Stradic C14 F og Shimano Biomaster 2500 FB.

Den beste snellen i prisgruppen 1000 - 2000 kroner er Shimano Aernos.

Abu Garcia Orra S 30 er den beste av de billigste haspelsnellene.

Bremsen

Bremsen på ei haspelsnelle justeres vanligvis foran på spolen eller bak på spolehuset. Mange foretrekker å justere bremsen bak på snella, men teknisk sett er det plass til noe større bremseskiver når bremsen justeres foran på spolen. Det borger for en noe jevnere brems, og det er derfor toppsnellene gjennomgående har frontbrems.

Selve bremseeffekten og bremsens jevnhet har vi testet på stang. Ved å stramme bremsen gradvis mens stanga er satt under press, avslører en ujevn brems seg svært fort, særlig etter at bremsen har fått juling i et par simulerte utras.

For at bremsen skal fungere under praktisk fiske, bør den starte mykt. Er startmotstanden stor, mister du lett fisken idet den tar. En meget god brems bør være uten merkbar startmotstand, være helt jevn og ikke rykke i noen innstilling. Bremsen bør samtidig være lett å justere slik at det ikke er for liten forskjell på «friløp» og «bråbrems».

Snøreopplegg

På moderne haspelsneller vandrer spolen fram og tilbake mens rotoren legger snøret på spolen. For å oppnå best mulig kastelengder, er det viktig at snøret legges jevnt på spolen. Vår test viser at det er forholdsvis små forskjeller på dette området. Hvis du fisker med multifilament, bør du satse på ei snelle med et meget godt snøreopplegg.

Det skiller lite på kastelengdene fra snelle til snelle, men snøreopplegget har stor betydning når du bremser hardt. Om kryssopplegget av snøret ikke er godt, vil snøret lettere «skjære» seg ned i lagene under. I årets test var det vanskeligere å skille mellom gode og dårlige snøreopplegg.

Øvrige detaljer

I testen legger vi også inn en totalvurdering av en rekke forhold som snellas balanse, gange og kasteegenskaper.

Sveivas og bremsejusteringens utforming er også vurdert. Gledelig var det at vi ikke kunne provosere fram uønskede bøyleoverslag på noen av årets nykommere. Bra!

Spolens utforming er viktig. Generelt er en spole med metallkant å foretrekke. Den er mindre utsatt for skader og gir stort sett lengre kast. I år hadde samtlige sneller spole av metall; billige komposittspoler er heldigvis ut!

Snøreføreren er også en «krumtapp». Flertallet av snellene har en såkalt anti-twist-utforming - gjerne et styrespor i snøreføreren - som faktisk gir mindre snøretvinn.

Antall kulelagre har vi ikke tillagt avgjørende betydning, og det bør heller ikke du gjøre. Plasseringen er nemlig like viktig som antallet. To kulelagre i selve sveiva har knapt noen betydning for snellas funksjon og levetid, når den totalt har tre kulelagre.

Generelt kan en likevel si at snellas slitestyrke øker med antall kulelagre.

Grovt sett tilsvarer ett rullelager et par kulelagre. Det er også stor kvalitetsforskjell på kulelagre som brukes i sneller, men denne forskjellen kommer ikke fram før etter år med hard bruk.

De tekniske kulelagerbetegnelsene som produsentene bruker i sin markedsføring, er heller ikke egnet til å hjelpe forbrukeren.

I denne testen har vi også gitt pluss til sneller med snellehus og rotor av aluminium, som gir en annen følelse av stabilitet. Flere sneller kombinerer også kompositt og aluminium på en spennende måte for å redusere snellenes vekt. Dette virker lovende, og vi gir også pluss til disse snellene fra Abu, Shimano, Daiwa og DAM.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Vi testet seks fjelltelt i 20 dager for å kåre en vinner

Stor test: 19 termoser

Vi har testet 14 par lette fjellsko

Stor test av dagstursekker

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!