Når du kjøper telt

Reising og riving: Når en har brukt et telt over noe tid og lært seg teltet å kjenne, går reising og riving av teltet stort sett bra, men det er selvsagt forskjeller.

Ulike praktiske løsninger: Her ser en som regel forskjellen på rimelige og dyre telt. Det blir brukt lettere materialer på de dyrere teltene, slik at produsenten kan putte på flere smarte løsninger samtidig som de klarer å holde vekten ned på et akseptabelt nivå.

Innvendig plass: Varierer mellom de ulike modellene. Hvor mye plass en trenger er selvsagt avhengig av personlige preferanser og bruksmønster. De beste tunnelteltene har, i tillegg til god liggeplass i innerteltet, god plass i forteltet. De beste kuppelteltene har kjempeplass i innerteltet.

Vekt: Først og fremst avgjørende om du skal bære teltet mye og langt. Kan du gå opp i vekt, vil du generelt få mer opplevd komfort i forhold til et større telt til en lavere pris.

Stormmatter: Kjekt å ha i enkelte situasjoner, men fører til høyere vekt og et tettere telt som setter større krav til annen ventilasjon.

Ventiler: Viktig, selv om det ikke er stormmatter. En, helst to, høyt plasserte ventiler med god størrelse, og hvor den ene (helst på motsatt side av inngangsåpningen) bør kunne lukkes helt. Ventilene bør være beskyttet mot nedbør slik at de kan stå åpne selv om det regner og blåser.

Testerne: Aktivt testteam

Det faste teamet er seks menn med bakgrunn fra friluftsliv, idrett, Forsvaret og jakt. Vi har også to-tre damer som tester modeller rettet mot kvinner.

I tillegg har vi et nettverk av aktive turfolk som bistår mengdebruk ut over det teamet har kapasitet til.

Ingen av teammedlemmene er ansatt der våre tester blir publisert. Ingen har selvsagt heller tilknytning til importør, leverandør eller produsent.

Ønsker du kontakt med teamet, send en e-post til John Arne Tungen.

Les mer om Aktivt testteams testmetodikk her.

Denne gangen har vi tatt for oss fjelltelt som først og fremst er skikkelig lette, og som passer til en eller to personer.

Teltene skal tåle «normal», tøff bruk i vår, sommer og høstmånedene.

Vurderingene av teltene er basert på bruk på barmark og vi har testet telt som passer til 1-2 personer.

Slik er testen gjennomført

Alle teltene har vært oppe i minimum 20 dager og har vært brukt både i lavland og på fjellet. Testerne (alle erfarne teltbrukere) har gjort sine egne notater på hver sin kant, før en siste samling hvor alle teltene ble slått opp i samme camp for enklere å kunne sammenligne detaljer, oppsett og tekniske løsninger.

Egenvekt er målt av oss og kan avvike noe fra det leverandør oppgir (+/- 10 prosent er ikke uvanlig).

Under totalvekt er selve teltet, stenger, plugger og pakkpose tatt med.

Best i test

Helsport Ringstind Superlight 1-2 har meget gode luftemuligheter og er et meget bra telt med tanke på vanntetthet.

Black Diamond HiLight er et meget godt valg til høyfjellsbruk hvor vindstabilitet og god utnyttelse av dårlige teltplasser er viktige momenter.

Fjällräven Abisko Lightweight 1 har god tetthet på duken sammen med bratte vegger, noe som gir god vanntetthet under praktisk bruk.

Tøff turbruk

Er du veldig aktiv og har mange teltdøgn både på barmark og på snø, bør du vurdere å ha to telt - et lettere telt til sommerbruk og et skikkelig «verstingtelt» til de tøffeste turene på vinteren. På sommeren må en som regel bære alt utstyret i sekk, og da kan man spare flere kilo på et lett sommertelt, sammenlignet med et solid helårstelt.

En må skille mellom ekspedisjonsbruk og «vanlig», tøff bruk. I denne testen har vi satt «normal» høyfjellsbruk på vår, sommer og høst som tøffeste bruksområde. De fleste av våre lesere er ikke «proffe» utøvere, og vi har derfor vektlagt at et fjelltelt bør ha noe plass i forteltet, både for oppbevaring av utstyr og slik at man kan fyre opp en liten gassbrenner til koking av vann under tak. Det er kjekt å kunne lage litt kaffe uten at en trenger å ta på seg alle ytterklærne om morgenen.

Teltet bør ha gode ventiler i ytterduken. Disse bør være konstruert slik at det er mulig å operere disse innenfra, og de bør ha myggnett. På et sommertelt uten stormmatter er det imidlertid ikke like store krav til ventiler som på et vintertelt, hvor en gjerne tetter til med snø helt nede ved bakken.

Innvendig plass

På turer med dårlig vær blir det ofte en del timer i teltet. I forhold til opplevd komfort og praktisk bruk er det da viktig at både fortelt og innertelt har en grei størrelse. Enkelte av teltene i denne testen er rene enmannstelt, andre er oppgitt som en- til tomanns. På lengre turer eller under dårlig vær, kan det være greit å ha et av de med størrelse 1-2, selv om en er alene på turen.

Ulike telttyper

Tunneltelt gir raske og enkle oppsett, lav vekt i forhold til størrelse og gjerne mulighet til et stort fortelt. Største ulempe er at de er ømfintlige for sterk vind inn mot siden.

Et kuppeltelt har god høyde inne i innerteltet, rette/stramme sidevegger som gir god utnyttelse av arealet i innerteltet, lite blafring i teltduken og tåler mye vind også fra siden. Den største ulempen er at de som regel har lite, eller ikke noe fortelt, og at oppsettet er noe mer komplisert enn på et standard tunneltelt.

Ikke med i testen

Vi kjørte denne testen så tidlig på året at enkelte leverandører som f.eks. Hilleberg og Exped ikke klarte å levere sine nyheter tidsnok til testgjennomføringen. Vi tester deres nyheter så raskt vi får dem inn.

Delkarakterer

Teltene er gitt delkarakterer for oppsett/praktisk bruk, generell konstruksjon, plassutnyttelse og vekt. Du finner delkarakterene og flere opplysninger om teltene ved å klikke på teltene nedenfor.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Stor test: 19 termoser

Vi har testet 14 par lette fjellsko

To gode fleecejakker

Stor test av dagstursekker

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!