=

Testpanelet

Øverst f.v.:

Nils Hellström: 170 cm høy, 60 kg, skostørrelse 41. Har padlet i et par år med forskjellige kajakkmodeller. Liker stor sittebrønnsåpning og god bevegelighet. Foretrekker mosjonsturer.

Lina Lindh: 165 cm høy, 58 kg, skostørrelse 39. Har padlet i sju år, både langturer, mosjon og konkurranser. Liker å padle fra a til b og surfe, men ikke å rulle. Legger ofte ut på lange treningsturer med kanoklubb og treningskamerater.

Jasper Winn: 182 cm høy, 75 kg, skostørrelse 43. Padlet i 2007 rundt hjemlandet Irland - 170 mil! På midten av 1980-tallet padlet han hele Donau, 285 mil! Eier i dag ingen kajakk, da han er blitt cowboy i Patagonia, Argentina.

Pierre Egholt: 176 cm høy, 78 kg, skostørrelse 42. Har padlet i drøyt 30 år. Vokst opp med, og driver, Kajakeriet på Ingarö i Stockholms skjærgård. Kan idag velge blant sine hundretalls kajakker, etter dagsformen.

Roger Hansson: 182 cm høy, 83 kg, skostørrelse 42. Erfaren padler, leder for svenske Friluftsfrämjandet i 11 år. Liker å ta lange turer langs Svenskekysten. Setter pris på å leke og surfe i bølger. Eier en P&H Baidarka fra 70-tallet.

Nederst f.v.:

Martin Lilja: 180 cm høy, 78 kg, skostørrelse 43. Har padlet i 14 år og foretrekker turer fremfor mosjonspadling. Drar gjerne langt ut i skjærgården for eventyrets skyld.

Göran Elfverson: 189 cm høy, 85 kg, skostørrelse 43. Kjøpte sin første kajakk i 1983. Leder for Friluftsfrämjandet i Uppsala siden 1996. Eier to kajakker selv.

Catharina Lindberg: 180 cm høy, 65 kg, skostørrelse 40. Har padlet i fem år og liker lange turer. Har lyst til å prøve å padle mer i stryk. Favorittkajakk i testen er Prijon Marlin.

Joakim Stål: 173 cm høy, 70 kg, skotrørrelse 39-40. Har padlet i mer enn 10 år, mest havkajakk i Stockholms skjærgård. Ukespadling er årets høydepunkt. Driver også med padling i stryk.

Malin Jeppsson: 167 cm høy, 60 kg, skostørrelse 40-41. Tok nybegynnerkurs i fjor sommer og har padlet endel siden. Er på korte og lange turer, padler for å holde seg i form fysisk og mentalt og for å komme ut i naturen.

En kajakk er noe av det dyreste friluftsutstyret du kan investere i. Femsifrede beløp kommer du fort opp i. Samtidig har en kajakk stor bruktverdi og lang levetid, noe som kan forsvare den høye prisen.

Når du skal velge kajakk må du først og fremst spørre deg selv hvor mye du er villig til å legge i kjøpet. Neste spørsmål er hvor stor kajakk du må ha. Både vekten din og høyden din er avgjørende for hvilken modell du må ha.

Til sist må du tenke over hvilken type padling du vil drive med - mosjon, konkurranse, langturer, lek eller kanskje du skal på ekspedisjon?

Etter å ha testet og kartlagt fordeler og ulemper, står det klart for oss at det ikke finnes noen vinner i denne testen. Hvilken kajakk som er best for deg, er det du som vet, ut fra hvilke ønsker og behov du har. Les hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene har, og prøv deg frem til du finner den modellen som er perfekt for ditt bruk.

Slik testet vi

Ti personer har testpadlet kajakkene iløpet av en langhelg. Alle ti personene testet samtlige kajakker, de fleste både med og uten oppakning. Halvparten av turene ble gjort på rolig vann, resten i vind og bølger. Ingen av kajakkene er testet over lang tid eller under langpadling. Halvparten av testerne våre foretrekker mosjonspadlingsteknikk og den andre halvparten foretrekker havkajakkteknikk.

Sjekkliste før du kjøper

- Hvor mye vekt må kajakken tåle? Din vekt og andre brukeres vekt, samt eventuell oppakning.

- Hvilken type padling kommer du til å drive med?

- Hvilket utstyr vil du at kajakken skal ha?

Forsøk å prøvepadle, helst på langtur, før du kjøper.

To padleteknikker

Det finnes to padleteknikker. I denne testen kaller vi dem «mosjonsteknikk» og «havkajakkteknikk».

Mosjonsteknikken har opprinnelse i mosjon- og konkurransepadling. Man sitter i en vid sittebrønn med lett bøyde knær og god støtte under føttene. Kraft hentes fra føttene, ved å trykke fra med det ene benet mens det andre bøyes og hofter og overkropp roterer. Dette gir en diagonal bevegelse ut i skuldre, armer og årer. Dette er en teknikk som gir fart, og som er energieffektiv når du padler fra punkt a til punkt b.

Havkajakkteknikken har sin opprinnelse på Grønland og fremfor alt til jakt. Man sitter i en lav og smal kajakk, sitsen er smal og knærne klemmes fast under sittebrønnsargen. Kajakken har skarpe spanter som gjør at den svinger kjapt. Når man velter kan man ta en eskimosving - rulle opp igjen med ett paddeltak. De fleste havkajakker har idag også plass til oppakning og er kursstabile nok til at man kan padle lange strekninger uten for mye sikksakk.

Kajakkens anatomi

Se bildet under teksten.

1 Skrogform

Formen på skroget gir kajakken dens padleegenskaper. Nordiske langferdskajakker er langsmale og har rund bunn, noe som gjør dem kursstabile, men trege å svinge. Derfor har de som oftest ror.

Havkajakken har trekk fra grønlandskajakken, den er ofte kortere enn den nordiske og har skarpe slag for enkel manøvrering. Den svinger når man lener seg til siden. Dessuten har den ofte skegg (senkekjøl), en utfellbar finne under bunnen som gjør den kursstabil i sidevind, motvind og surf.

Skrogformen påvirker også to former stabilitet: Initialstabilitet betyr at kajakken er trygg og ikke krenger når man setter seg ned, sitter stille eller går ut. Sluttstabilitet betyr at kajakken kan bikkes ordentlig mot siden, uten å velte.

2 Styresystem

Alle kajakker i testen har ror, skegg eller begge deler. Et ror kan du styre med. Et skegg gir kursstabilitet, felles helt eller delvis ut og er til stor hjelp når du padler i sidevind.

3 Sittebrønn (cockpit)

Synes du det er ubehagelig å sitte trangt i en kajakk, vil du kanskje ha en stor sittebrønnsåpning som er lette å komme inn og ut av. Liker du teknisk og leken padling i bølgene, vil du antagelig helst sitte litt trangt.

4 Sete

Setet skal gi en bekvem sittestilling over tid. Det kan være slitsomt å sitte for trangt, da du ikke kan variere sittestilling under lange turer. Et sete kan alltid bygges om i tråd med at teknikken din utvikles.

5 Lasteluke

Det er en fordel om den ene pakkelukens åpning er vid, sånn at det går greit å få ned store sekker. Rommene må være tette, smør gjerne gummilokk slik at de holder lengre. Trege lokk kan smøres med silikonspray. Åpningene bør være tilgjengelige fra sittebrønnen.

6 Detaljer

Det er bra med solide bærehåndtak forut og akter. I sikkerhetsrepet på dekk fester du reservepadleåre og annet utstyr du vil ha lett tilgjengelig, kanskje et tau. Elastiske liner og nett er bra for å ha kart og flasker i.

=

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Test av Ecco Fast Trail

Tursko som duger

Ecco påstår at de har laget verdens beste hikingsko. Vi har testet.