Gjør glatta trygg når du jogger:

De beste løpeskoene på vinterføre

Løp like godt på is, snø og sludd.

SKYTER BILPIGGER:  Odd Nilsen på Løplabbet må bruke lufttrykkpistol for å få piggene til å sitte i skoene. Utfordringen er å finne store nok flater med myk nok gummi i sålen. Ikke alle løpesko har det.
SKYTER BILPIGGER: Odd Nilsen på Løplabbet må bruke lufttrykkpistol for å få piggene til å sitte i skoene. Utfordringen er å finne store nok flater med myk nok gummi i sålen. Ikke alle løpesko har det. Foto: FOTO: Morten Solli
Sist oppdatert

Vinteren og overgangssesongene kan være frustrerende hvis jogging er din foretrukne treningsform.

Underlaget er variabelt og ofte uforutsigbart, og dermed blir det vanskeligere å løpe som du er vant til.

Løpesettet utfordres, og du kan fort blir stiv og støl på feil sted, fordi du løper mer anspent, hvis du bruker dine vanlige sko på utrygt føre.

Du kan alltids trekke innendørs til en tredemølle, men er ikke noe av poenget med løping at det foregår ute?

Les også: Vi har testet verdens råeste innesykkel

Trygg på isen

Heldigvis finnes det flere metoder for å gjøre løpingen trygg selv når overflatevannet fryser til en tynn ishinne på asfalten.

Du kan kjøpe spesielle vinterjoggesko eller brodder, men hva med å montere pigger i favorittskoene?

- Jeg synes pigging er det absolutt beste alternativet. Da kan du bruke de skoene du trives best med på all slags vinterføre, sier Tore Amundøy, butikkjef på Løplabbet.

Løplabbet, som ligger midt i Oslo sentrum, pigger skoene dine for 300 kroner. Jeg tok med mitt årsgamle par Adidas Supernova.

Les også: Slik finner du riktige løpesko

Pigger med pistol

På et knøttlite rom langt inn i gangene i en gammel bygård i Pilestredet setter butikkmedarbeider Odd Nilsen pigger i joggesko.

Etter å ha laget hull med et stempelbor, bruker han trykkluftpistol til å sette inn de korte piggene (ca. 8 mm). Piggene er samme type som brukes i bildekk.

- Det kommer mange hit i god tid før vintersesongen. Det er oftest voksne folk som er redde for å falle, men også flere konkurranseløpere synes dette er et godt alternativ, forteller Nilsen mens han setter i gang med mine Adidas.

Piggene skytes inn, og justeres siden med skrutrekker, slik at bare flaten og selve piggen kommer opp fra sålen.

Piggene tåler også bar asfalt. Normalt settes 3-5 pigger i hælen og 4-6 pigger i forfoten.

Les også: Her avlives slankemytene

Sålen avgjør

PIRKEJOBB: Piggene må tilpasses slik at de ligger riktig i sålen. For å få feste må sålen være myk nok og samtidig dyp nok til at piggene ikke kommer borti stødempingsmaterialet.
PIRKEJOBB: Piggene må tilpasses slik at de ligger riktig i sålen. For å få feste må sålen være myk nok og samtidig dyp nok til at piggene ikke kommer borti stødempingsmaterialet. Foto: FOTO: Morten Solli

Sjekkliste for løpesko-kjøpet

1. Slitestyrke.

En løpesko skal tåle opptil 1500 kilometer før den er utslitt.

2. Variasjon.

Løper du mye (5-7 ganger i uka) , trenger du 2-3 skopar som du bytter på. Det gir mindre slitasje, men også sunn variasjon av lest, støtdemping og stabilitet.

3. Løpesett/pronasjon.

Løpesettet avgjør skotype: finn ut om du har overpronasjon, underpronasjon eller normalpronasjon. Foten har en naturlig, støtdempende bevegelse som kalles pronasjon. Normalpronasjon er bevegelsen fra hælens utside mot stortåballen.

Hvis bevegelsen innover er for kraftig, kalles det overpronasjon. Er bevegelsen for liten kalles, det underpronasjon. Rundt 40 prosent normalpronerer, 50 prosent overpronerer og 10 prosent underpronerer.

4. Passform.

Skoen skal være bre nok, sitte godt over foten, gi god plass til tærne og ha et godt hælgrep.

5. Støtdemping.

I et løpesteg belastes foten tre-fire ganger så mye som når du står stille - flere tusen ganger i løpet av en treningstur - derfor er god viktig.

6. Stabilitet.

Riktig stabilitet betyr at støtten er tilpasset foten i bevegelse.

Kilde: Skoansvarlig hos G-Sport i Nydalen, Oslo, Helena Henriksen.

Det er et ganske nitidig arbeid. Sålen må ha store nok flater der gummien ikke er for hard, samtidig som dempingsmaterialet må skånes.

- Det går ikke på alle sko. Støtdemping kan gjøre det vrient. Nikes Air Max-sko er for eksempel vanskelige, siden du lett kan slå hull på dempingen. Vanlige terrengsko har oftest en for knottete såle med altfor hard gummi, forklarer Odd Nilsen.

Men siden alle sko har ulike såler, må hvert enkelt skopar vurderes for jobben. De fleste løpesko lar seg pigge, mener Odd Nilsen.

Les også: Frykter skader av langvarig amming

- Billigere enn fysioterapeut

Bruk heller litt penger på pigger eller brodder, enn på fysioterapeut for å rette opp skader etter fall på isen, råder Tore Amundøy, butikksjef på Løplabbet.

VRIENE SKO: Gel-sålene i disse skoene fra Asics er lite egnet for pigging.
VRIENE SKO: Gel-sålene i disse skoene fra Asics er lite egnet for pigging. Foto: FOTO: Morten Solli

- En god løsning kan være å ta med noen litt brukte sko, så har du et par du alltid kan bruke på vanskelig føre, anbefaler butikksjef Tore Amundøy.

I en by som Oslo er variert vinterføre normalen, snarere enn massiv snø. Det kan veksle mellom tørr asfalt, våt asfalt, glattis og løssnø på en og samme løpetur.

- Mange tror at terrengsko er best om vinteren, men den harde gummien i slike sko gir dårlig feste på isete føre. Er det derimot mye snø, er terrengskoene ypperlige, sier Amundøy.

Gjør det selv?

Så langt Klikk.no kjenner til, er det ingen andre enn Løplabbet i Norge som monterer pigger i dine egne løpesko. Men du kan alltids spørre en dekkforhandler, siden piggene er de samme som i bildekk.

Du trenger uansett erfaring og kløkt for å tangere det skomakerarbeidet Odd Nilen utfører på Løplabbet.

Det viser seg at noen har prøvd likevel.

Matt Carpenter deler her en oppskrift på hvordan man lager en "screw shoe" - han bruker altså små skruer i stedet for pigger.

Klikk.no garanterer ikke for resultatet.

Kom is, kom snø!

Etter en drøy halvtime på piggelabben har mine Adidas ugjenkallelig blitt vintersko. Nå venter jeg bare på at regnet gir seg og blir til holke.

Les også: Beste tv-kjøp i 4 prisklasser

Denne saken ble første gang publisert 19/11 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også