Gjennomføring av testen

  • De fleste av teltene har vært med teamet på kortere og lengre turer gjennom et helt år.
  • Alle teltene har minimum 25 døgns bruk i testen og har vært brukt både på snø og barmark.
  • Testerne (alle erfarne teltbrukere) har gjort sine egne notater på hver sin kant før vi hadde en siste samling hvor alle teltene ble slått opp på en campingplass. Der satt vi opp alle teltene samtidig for enklere å kunne sammenligne detaljer, oppsett og tekniske løsninger.
  • Mål og vekt er gjort av oss og kan nok avvike noe fra det leverandør operere med. Under totalvekt er alt som leveres med teltet tatt med - for enkelte telt som har innholdsrike reparasjonssett kan dette bety noen hundre gram i forhold til de som ikke har med slikt materiell.

Derfor har vi droppet å oppgi vanntetthet

Vi har ikke tatt med informasjon omkring hvilke duktyper som er brukt på hvert enkelt telt da det kan være ganske forvirrende og lite informativt ettersom mange produsenter har ulike navn (egne navn) på tilnærmet de samme duktypene.

Vi har heller ikke tatt med det som blir oppgitt som vannsøyle i forhold til vanntetthet. Dette fordi vi har observert på mange tester at det ikke alltid er samsvar mellom oppgitt vannsøyle og hva teltdukene "yter" i praksis. Et telt som har oppgitt 1500 millimeter (mm) vannsøyle kan etter noe bruk være like vanntett som et telt som har oppgitt 4000 mm. Ofte er det minimumsverdier som er oppgitt og etter EU-standard er 1500mm vanntett. Om et telt har 1500 mm vannsøyle som nytt og stoffets kvaliteter er slik at det klarer å opprettholde dette gjennom bruk, er dette viktigere enn om det har en veldig høy oppgitt vannsøyle som nytt.

Et annet moment er at en teltduk som er behandlet for å få veldig høy vanntetthet/vannsøyle gjerne mister noe av sin rivestyrke - noe som er uheldig på telt som skal kunne brukes på under tøffe forhold. En skal derfor ikke se seg blind på antall mm som er oppgitt. De fleste teltene som er med i denne testen er gode nok med tanke på vanntetthet, men der noe skiller seg ut - positivt eller negativt - har vi nevnt det under kommentarer på hvert enkelt telt.

Om enkelte lesere ønsker å innhente mer informasjon om hvert enkelt telt er det bare å kontakte de som vi har oppgitt som leverandører eller sjekke opp nettsidene til de aktuelle produsentene.

OBS. DENNE TESTEN BLE PUBLISERT I 2009. HER FINNER DU EN OPPDATERT TEST AV FJELLTELT FRA 2012.

I forbindelse med innhenting av telt til denne testen har vi sagt til leverandørene at vi ønsket å ta inn helårstelt. Om et telt kan kalles et helårstelt kommer like mye an på brukeren og bruksmønster som på selve teltet.

Tøffe krav til helårstelt

Flere av teltene i denne testen er utpregede ekspedisjonstelt tiltenkt lange vinterturer på ski eller perioder på samme plass i høyfjellet under ekstreme forhold - f.eks. ulike camper for klatrere. Slike inngangsverdier trenger å ikke gi det optimale teltet en "normal" villmarking trenger for et telt som skal kunne fungere "bra nok" gjennom et helt år.

Les mer:

Test av familietelt

Test av fjelltelt

Samtidig er det ikke til å komme utenom at det vil være vinterbruk som setter de tøffeste kravene til et telt som skal kunne brukes gjennom alle de fire årstidene.

Er du veldig aktiv og har mange teltdøgn både på barmark og på snø bør du kanskje vurdere å ha to telt - et lettere telt til sommerbruk og et skikkelig "verstingtelt" til de tøffeste turene på vinteren og de mest værharde områdene.

På sommeren må en som regel - før eller siden - bære alt utstyret i sekk. Da kan de omlag to kiloene du sparer på et lettere sommertelt være kjærkomne.

"Proffe" turfolk

En må skille mellom ekspedisjonsbruk og mer "vanlig" tøff bruk. De som drar på ekspedisjoner er vante folk som kjenner utstyret sitt veldig godt (bør i alle fall gjøre det) og fyrer gjerne primus og lager mat inne i innerteltet.

Dette på tross av at dette selvsagt ikke anbefales av teltprodusentene og kan gi fatale konsekvenser om det gjøres av en som ikke har gode nok rutiner og ikke kjenner brenneren som er i bruk 100 prosent.

De aller fleste av våre lesere er ikke "proffe" utøvere og vi har derfor vektlagt at et helårstelt bør ha et såpass stort fortelt at det er greie muligheter til matlaging i forteltet under tak.

Dette gir tross alt mer rom for tabber med tanke på søl av drivstoff og en kan sette opp brenneren rett innenfor åpningen slik at en kan lempe ut brenneren om det skulle bli problemer. På vinteren er det også mulig å grave ut grop i et fortelt slik at det blir enda bedre plass og høyde opp til teltduken.

Teltet kan utvides

Det er også en mulighet til å "utvide" forteltet på enkelte typer telt. På de typene hvor det er mulig å hekte av innerteltet kan en løsne de festene på innerteltet som er nærmest forteltet og trekke innerteltet bakover/inn i teltet.

Ulempen med denne løsningen er selvsagt merarbeid og at en med denne løsningen gjerne ikke har full liggelengde inne i innerteltet mens brenneren er i gang - kjedelig om morgenen for dem som egentlig ikke trenger å stå opp for å fyre primus.

Andre momenter en bør se etter et om teltet har gode ventiler i ytterduken. Disse bør være konstruert slik at det er mulig å operere disse innenfra og de bør kunne lukkes helt for å unngå at det kommer inn f. eks snøfokk - det er også en fordel om ventilene har myggnett, men dette bør eventuelt kunne åpnes eller tas ut til vinterbruk.

Om et helårstelt skal ha stormmatter eller ikke er et spørsmål til evig diskusjon. Vi mener at det som et minimum bør være stormmatter rundt den kortenden av teltet som det er naturlig at en setter opp mot vinden, men helst vil vi har matter hele veien rundt på et telt som skal brukes på vinterturer.

Slike matter er også glimrende å bruke på hard steingrunn eller om en skal slå opp teltet på veldig løs grunn som f. eks sand. Det er viktig å merke seg at om et telt har stormmatter kreves det gode ventiler for å gi bra nok ventilasjon.

Se video: Slik velger du fjelltelt

Ulike telttyper

Tunneltelt gir raske og enkle oppsett, lav vekt i forhold til størrelse og gjerne mulighet til et stort fortelt. Største ulempe er at de er ømfintlige for sterk vind inn mot siden og at de ikke tåler spesielt mye snø på duken.

Et kuppeltelt har god høyde inne i innerteltet, rette/stramme sidevegger som gir god utnyttelse av arealet i innerteltet, lite blafring i teltduken, tåler mye vind også fra siden og tåler mye snø på duken. Største ulempen er at de som regel har lite, eller ikke noe fortelt og noe mer komplisert/ bruker lengre tid på oppsett enn et standard tunneltelt.

"Pulkoppsett"

For dem som bruker pulk på vinterturer er det mulig i "rigge" teltene slik at en ikke demonterer teltet helt under transport. På denne måten sparer en mye tid og forenkler oppsett/riving betraktelig - noe som ikke bare er praktisk, men kan være veldig viktig i enkelte situasjoner. Dette er mulig med de aller fleste telttyper - også kuppeltelt, men uten tvil enklest å gjøre på en tunneltelt.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!