Elg og temperaturer

Elgen er tilpasset forholdsvis lave temperaturer. Ifølge NINA-forsker Erling Solberg er varme dager tidlig på våren, når vinterpelsen fortsatt er intakt og kroppskondisjonen er lav, spesielt stressende for elgen.

På varme dager vil elgen ha økt respirasjonshastighet og antagelig også økt hjerteaktivitet, samt redusert fødeopptak. Får vi en mer mellomeuropeisk klimaprofil, er det ikke usannsynlig at elgen rett og slett vil stresses bort.

- Antageligvis, men jeg vil tro det fortsatt vil ta en stund før temperaturene i Norge blir av en slik art at elgen får en negativ energibalanse som følge av varme, sier Solberg.

NORKLIMA

NORKLIMA er et 10-årig forskningsprogram som strekker seg fra 2004 til 2013. Prosjektet skal gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet, klimaets utvikling, samt undersøke effekter av klimaendringer på natur og samfunn.

Endringer i klimaet rammer ulike arter på forskjellige måter. Enkelte arter vil med tiden forsvinne helt, mens andre vil trekke mot andre leveområder. Mye tyder på at elgen her i landet tilhører den siste gruppen, og vi har allerede sett tegn på at skogens konge forflytter seg mot andre og bedre leveområder.

Det er vanskelig å forutse nøyaktig hvordan elgens utbredelsesområde vil forandre seg i årene som kommer, men ifølge professor Bernt Erik Sæther ved NTNU forventes det store endringer her i Norge.

- Det som i dag er de viktigste elgdistriktene, vil få mindre betydning, mens områder med små bestander kan få større betydning framover, sier Sæther til forskning.no.

Høyere opp og nordover

Elgens eksistens er altså neppe direkte truet av klimaendringer, men den vil i mange tilfeller søke seg bort fra der den holder til i dag. Denne type forandring i utbredelse er blant de best kjente effektene av klimaendringer, og er godt dokumentert i nasjonal og internasjonal litteratur.

Seniorforsker Erling Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har tidligere uttalt til Jakt at elgens gjennomsnittlige levebetingelser kan forbli de samme, men at tyngdepunktet for elgens leveområder forflytter seg høyere i terrenget og lenger nord i landet.

- Klimaendringer vil føre med seg en rekke forandringer som hver især kan ha liten eller stor betydning, avhengig av andre forhold. Etablering av enkelte skadelige parasitter eller sykdomsorganismer i Skandinavia som følge av varmere klima, kan for eksempel få store negative konsekvenser for elgen.

Levekårene blir endret

I dag ses fragmentering av leveområder som den kanskje største trusselen for elgen. Hyttefeltutbygging, veier og oppføring av annen infrastruktur gjør at skogens konge ikke kan vandre på samme måte som tidligere.

De neste tiårene er det imidlertid mye som tyder på at klimaendringer - alene eller i kombinasjon med ødeleggelse av elgens naturlige leveområder - vil overta som den viktigste årsaken til at vi opplever store og uopprettelige endringer i det biologiske mangfoldet.

- Et varmere klima kan være svært uheldig for hjortevilt som elg, rein og hjort. Det henger sammen med at klimaendringene påvirker planteveksten. Lite sommerregn, som forventes i store deler av Norge, gjør at kvaliteten på vegetasjonen som disse dyrene lever av, blir dårligere. Ungdyrene vokser derfor saktere. Dårlig beite gjør at de unge kyrne blir senere kjønnsmodne og produktiviteten i stammen blir redusert, har Sæther tidligere uttalt til bladet Forskning.

Enkelt å følge med på elgen

Prosjektet til Sæther og hans medarbeidere viser at elgen responderer tydelig på vær og vind, og at det kun er små klimaendringer som skal til før dette er målbart. På bakgrunn av dette kan elgen være godt egnet som en indikatorart - en slags «klimavarsler».

- Elgen kan være egnet som en slags klimavarsler fordi den er et forholdsvis vanlig dyr som har blitt systematisk overvåket i Sør-Norge i lengre tid. Det er et dyr med høy status, og på grunn av sin størrelse er den også lett å holde øye med. Vi vet generelt mye om elgen, sier Johan Danielsen, rådgiver ved viltseksjonen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

- I den grad vi klarer å skille klimasignalet fra annen påvirkning, vil elgen kunne gi oss et varsel om klimaendringer, sier Danielsen.

Ut fra dette vil forskere også få et signal om at andre dyr og planter i området kan være utsatt for lignende påvirkning.

Det er for så vidt ikke noe nytt at vær og vind påvirker elgen, men få har trodd at betydningen er så avgjørende.

- Vi ble svært overrasket over at så mye av variasjonene i bestandsstørrelse kan forklares av klimaet, sier Sæther, som samtidig advarer mot å bruke resultatene som en generell hovedregel. Erfaringer fra et område vil ikke nødvendigvis være gjeldende for et annet.

Kilde: www.forskning.no, Klima - hva skjer.

Les mer:

Gode druesorter for norsk klima

- 13 000 år til isen har smeltet

Gjør hytta klimavennlig

Tenk miljø i hagen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!