Når kjøper lavvo

  • Velg en lavvo som er stor nok til å stå i og med plass til å fyre bål. Det skal også være plass til sekker, hund, ved, matplass osv.
  • Tradisjonell lavvo, gjerne med bomullsduk og aluminiums- eller trestenger, er solid og stabil og kan stå ute året rundt. Ulempen er at den er tunge og lite praktisk om lavvoen bare skal stå oppe i få dager og om den skal flyttes
  • Énstangslavvo egner seg best for deg som skal bære et stykke og har lavvoen stående oppe i korte perioder. Her er vekt viktig. Énstangslavvo egner seg best til bruk i barmarkssesongen, men med godt ettersyn og god bardunering kan den også brukes i vinterhalvåret

Krav til lavvoen

Duken bør ha en vannsøyle rundt 3000-4000 mm. Det skal gi en tilnærmet vanntett duk, men erfaringsmessig er det forskjellige i kvalitet, selv om datene oppgitt fra produsent i utgangspunktet er like. Om sømmene på duken er tapet, er dette selvsagt et stort pluss.

Rivestyrken er også viktig. Den er vanskelig å sjekke før en har prøvd lavvoen en stund. Enkelte leverandører oppgir rivestyrke i forhold til hva en "normal" lavvoduk skal tåle, men hva som er "normalt", er relativt. Alle lavvoene som er med i denne testen, har fått prøvd seg i meget tøft vær, og har vist seg solide i forhold til rivestyrke.

Bardunene bør festes i duken på en slik måte at kreftene fordeles over et større område enn kun selve festepunktet. Bardunene må være konstruert slik at de er enkle å justere og ikke sklir. Pluggfestene bør ha justeringsmuligheter og være av en slik art at det lar seg gjøre å bruke ski og lignende som plugger om vinteren.

Énstangslavvoer må ha stormmatter. Døråpningen skal ha en praktisk størrelse. Om glidelåsen går på skrå, gir dette en god åpning i forhold til høyden på glidelåsen. Andre løsninger er to parallelle glidelåser som kan åpnes samtidig for å danne en stor, enkel døråpning. Glidelåsen må være kraftig og ha en form for beskyttelse mot vind og nedbør.

Myggnetting i døråpningen er praktisk. Luftespalter eller lufteventiler gjør fyring på åpent ildsted mye enklere. Samtidig gir dette god luftgjennomstrømning på varme sommerkvelder. Om vinteren og/eller i sterk vind er det ofte nødvendig å legge snø eller steiner på stormmattene både for å få øke stabiliteten og for å unngå vindtrekk og snøfokk inn i lavvoen. Da er det enklere å få til riktig trekk til ildstedet på lavvoer med ventiler.

Våre erfaringer med matlaging og koking av vann i telt og lavvo i kuldegrader tilsier at det er så godt som umulig å unngå kondens på innsiden av lavvoduken på denne typen duker. Kondensen renner nedover duken og fryser til is når den kommer langt nok bort fra varmekilden. Altså ytterst og nederst på duken. Enkelte leverandører har glidelåser på lufteskårene, som naturlig nok er plassert i de områdene hvor kondensen vil fryse. Dette kan føre til at glidelåsene fryser og ikke lar seg betjene.

Kondens og frost lar seg ikke kombinere særlig godt med glidelåser på telt og lavvoer. Færrest mulig glidelåser er derfor å foretrekke på en lavvo som skal brukes om vinteren.

Midtstanga må være solid, men ikke for tung. I toppen av lavvoen må det være en dyp og solid "kopp" til å sette toppen av midtstangen i. Topphatt eller regnhatt er et must, og jo enklere denne betjenes, desto bedre!

OPPDATERT APRIL 2011: Se ny, stor test av lavvoer her

Fyring gjør at det settes visse krav til valg av leirplass. I tillegg til et plant underlag, tørr grunn, tilgang på vann og brensel, må leirplassen velges slik at lavvoen blir stående i forholdsvis åpent terreng. Bakkekanter, søkk i terrenget og høye trær kan påvirke vindtrekken slik at du vil få røyknedslag istedenfor den vindtrekken du ønsker.

Énstangslavvoer

En tradisjonell lavvo kan ha fra ca. 15 stenger og oppover, alt etter størrelse. I denne testen har vi sett på énstangslavvoer med lette duker. Den største forskjellen mellom en tradisjonell lavvo og énstangslavvo vil selvsagt være vekt, stabilitet og evne til å takle nedbør i form av snø.

Tips til å sette opp lavvoen

Den enkleste måten å sette opp en énstangslavvo er ved å bruke en målesnor som viser radiusen til lavvoen. Enkelte leverandører legger ved en slik snor sammen med pluggene, men det er ingen heksekunst å lage en slik snor selv:

  • Trekk ut lavvoduken slik at den danner en sirkel
  • Sett en plugg der du vil at senter av lavvoen skal være (midt i røykåpningen)
  • Fest den ene enden av målesnoren i denne pluggen. Den andre enden av målesnoren viser avstanden ut til pluggene
  • Trekk pluggfestene ut slik at de er på det løseste når du først slår ned pluggene
  • Åpne glidelåsen, og sett opp stanga. Det enkleste er å feste topphatten/regnhatten før du reiser stanga. Spesielt vinterstid er det viktig å legge noe under stanga slik at den ikke blir presset ned i underlaget.
  • Trekk ned glidelåsen igjen, og gå rundt lavvoen for å dra til og eventuelt justere pluggfestene
  • Til slutt fester du bardunene

Erfaringsmessig lønner det seg å feste bardunene med en gang. De fleste lavvoer står rimelig godt uten barduner, men været kan skifte raskt, og det er ikke særlig trivelig å stå i underbuksa midt på natta og bardunere for storm og regn! Et annet moment er at i regnvær får de fleste lavvodukene fuktgjennomslag om det ligger ubrukte barduner inn mot duken.

Orden må det være

For av lavvolivet skal være behagelig, trengs noe organisering. Like ved døra er det inngang og vedplass. Veden skal ligge med lengderetningen inn mot ildstedet. Her har også hunder, sko og søppel sin plass. Like innenfor vedplassen har ildstedet sin naturlige plass. Ildstedet plasseres rett under røykåpningen, midtstanga kan settes litt på skrå for ikke å komme i konflikt med bålet. Om du skal bruke ovn, plasseres den likt som ved fyring av bål.

Innenfor bålplassen er det rom for å lage mat og oppbevaring av proviant. Inngang, vedplass, bål og matplass deler lavvoen i to like halvsirkler. Disse halvsirklene danner arealet som er tilgjengelig som oppholds- og soveplass. Når man går fra den ene siden til den andre, går man ikke over matplassen, men bruker ved- og gangområdet.

Liggeunderlagene legges slik at føttene peker mot døra. Da blir man liggende i en tilnærmet vifteformasjon, og utnytter plassen best. Utstyr og klær som ikke er i bruk, bør legges mellom egen soveplass og lavvoduken.

Uansett om du har bunnduk eller ikke, vil det være gunstig å legge bjørkeris eller granbar i bunnen som ekstra isolasjon i tillegg til liggeunderlaget, spesielt vinterstid. Den beste måten å gjøre dette på, er å starte innerst i lavvoen og stikke kvistene på skrå ned i snøen med den tykkeste enden mot åpningen hele tiden. På denne måten legger du etter taksteinprinsippet. Den neste greinen dekker til de tykkeste delene av den forrige, slik at du får den mykeste delene av greinene øverst.

Fyring i lavvo

Det er viktig med god trekk når du har åpent ildsted. Det enkleste er selvsagt om lavvoen har lufteventiler som kan justeres etter behov. Om lavvoen ikke har ventiler, er eneste løsning å lage luftehull under lavvoduken. Tre-f ire luftehull parallelt ovenfor hverandre kan være nødvendig. Åpningen i topphatten settes slik at røyken trekkes ut på lesiden i forhold til vinden. Om det dannes et røykskille i lavvoen, er det viktig at døråpningen ikke går høyere enn røykskillet. Om det blir røykfullt i lavvoen, skal du altså ikke lufte ut gjennom døra, men trekke ned glidelåsen!

Flammene må ikke stikke for høyt. Ha litt vann eller snø tilgjengelig, slik at du kan kaste på litt om flammene komme for nær duken. 20-30 cm høye flammer er som regel passende.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!