DRUKNER: Verden drukner i storbyer.

Lagos, Nigerias tidligere hovedstad, tiltrekker seg tusen nye mennesker hver eneste dag og har siden 1950 vokst fra 290 000 til 15 millioner innbyggere. Ifølge FN vil byen innen 2010 ha mer enn 20 millioner innbyggere og være blant verdens fem største byer.

Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, vokser tilsvarende og har i dag en befolkning på 11 millioner - hvor av 62,3 prosent er analfabeter.

Kinesiske fiskerlandsbyer har siden 70-årene svulmet til travle heksegryter.

Selv Londons befolkning har begynt å vokse igjen, etter 50 års nedgang.

Vi har flere storbyer nå enn noensinne. I 1900 fantes bare 16 millionbyer, nå finnes mer enn 400 - og befolkningen har aldri vært større.

"En pøl av elendighet"

I 1851 talte Londons befolkning over to millioner. London var verdens suverent største by. Dobbelt så stor som Paris, den nærmeste rivalen. Men 1851-versjonen av London likner en landsby sammenliknet med nåtiden.

Dagens London har offisielt åtte millioner innbyggere. I praksis har 18 millioner mennesker sitt daglige virke i London. De pendler fra Ipswich og Bournemouth i en ustoppelig bølge, og bosetter seg i digre boligkomplekser et steinkast fra jernbanestasjonene som styrer nettverket. Reisetiden fra en landsby i Suffolk til Liverpool Street i London er på 90 minutter. Sånn sett bor man like "sentralt" i Suffolk - og boligprisene i disse områdene gjenspeiler det.

Britene "oppfant" den moderne storby. De var også de første som fikk intens avsmak for den. For William Morris og John Ruskin, eller Frelsesarmeen som utforsket de koleraherjede bakgatene på London østkant, var storbyen en lumsk kreftsvulst som sugde næring fra landsbygden og i stedet skapte en forvokst, forurenset pøl av elendighet, sykdom og kriminalitet. I deres øyne var storbyen noe man burde frykte, kontrollere og i beste fall avskaffe.

Et typisk britisk fenomen? Slett ikke - i USA har republikanerne besluttet at det ikke er stemmer å hente i storbyene. Velstående forstadsboere nekter å betale eiendomsskatt for å forsørge sentrumsområdene de frykter og forakter.

Like fullt holder storbyene på å svelge verden. Flere og flere søker dit, færre og færre blir igjen i utkanten.

En gang et vestlig fenomen

Nylig utkom boken "The Endless City", en 500 siders murstein om storbyens fremvekst på godt og ondt, redigert av Ricky Burdett og Deyan Sudjic.

På 50-tallet var storbyen i hovedsak et vestlig fenomen, der vesten sto for 60 prosent av verdens storbybefolkning. I dag finner du 70 prosent av verdens storbybefolkning i utviklingsland. I 1970 bodde en av fem kinesere i en by. Tretti år senere er det to av fem.

De kjappest voksende storbyene hører ikke til vesten. Befolkningen i Lagos, Nigerias tidligere hovedstad, vokser med 58 personer i timen. I Mumbai, tidligere Bombay, vokser den med 42 personer i timen.

En viss gruppe byer, deriblant Los Angeles, Shanghai og Mexico City, som fortsatt var små på 1800-tallet, har passert det en gang så ufattelige innbyggertallet 18 millioner.

Det skremmende er at urbaniseringen vekker en slumrende paranoia. Den eksplosive veksten oppfattes som en flodbølge av slum som omslutter byene.

Halvparten av Mumbais 12 millioner innbyggere bor i ulovlige skur, 200 000 av dem på fortauet. Daglig dør minst to mennesker ved at de faller av overfylte lokaltog.

I Mexico City har mindre enn fire av ti arbeidere fast jobb. Den offentlige transporten skjer i hovedsak med mafiastyrte minibusser og drosjer. Myndighetenes svar var å bygge et nytt lag med motorvei på brofundament, oppå det kollektive, så de rikeste kan pendle kjappere.

Bevoktning av de rikeste

I Johannesburg, der kriminaliteten er skyhøy og 24,1 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, har de velstående forlatt sentrum og forskanset seg bak høye murer i utkanten av byen. Sør-Afrika er blitt verdens ledende land når det gjelder sikkerhetsteknologi til private hjem. Det finnes 600 inngjerdede boligområder med vakthold i Johannesburg.

Samme utvikling pågår i London, selv om mordstatistikken bare er en niendedel av statistikken i Johannesburg: Det finnes 500 000 sikkerhetskameraer rundt om i London.

Selv i mer vellykkede storbyer går utviklingen raskere enn ønsket, og ikke alltid i riktig retning. De siste årene har prosentandelen av produksjonsansatte i New York sunket fra 20 til bare fire prosent. I Londons syv sentrale bydeler fødes 70 prosent av barna av mødre som selv er født utenfor Storbritannia. I 1992 var 38 prosent av nykommerne i London av utenlandsk opphav. Fem år senere var det 40 prosent, og i 2001 56 prosent.

Går det mot kultur- og religionskrasj mellom den hvite, konservative brite og folk med røtter i den tredje verden?

Også positive trender

Så langt om skremslene: Storbyene har også positive sider. De er en vekstmaskin, som bringer fattige forstadsbeboere det første skritt nærmere urban velstand og frihet.

Se på London, en by som eksisterte lenge før selve nasjonen England var en realitet: Den har vokst lag for lag gjennom 2000 år og livnært generasjon på generasjon med nykommere. Den har tilpasset seg nye trender og kulturer og kombinert dem, med voksende velstand som resultat. London er en kulturell à la carte-meny der man velger det man foretrekker og ignorerer resten, i motsetning til landsbyer der toleransen er lav for alt "annerledes".

Storbyens suksess avhenger til syvende og sist av det uventede, at man deler livet med fremmede og er åpen for nye impulser. En storby som stenger sitt sinn for fremtiden, kan aldri lykkes.

Shanghai, byen med sterkest vekst

  Antall bygninger i Shanghai med mer enn åtte etasjer har fra 1980 til 2005 vokst fra 121 til 10 045.

  Den gjennomsnittlige boflaten pr. person i Shanghai er i dag på 16 kvadratmeter.

  Økningen i trafikkulykker i Shanghai har fra 1990 til 2002 vokst med 612 prosent. Byen har 9 millioner sykler.

  Shanghais befolkning har siden 1920 vokst med 800 prosent.

  Reisetiden til og fra jobb i Shanghai har i perioden 1995 til 2004 økt med 70 prosent, ettersom byens omfang vokser og vokser.

New York, kontrastenes storby

  En leilighet på Manhattan koster i gjennomsnitt 1,3 millioner dollar (6,5 millioner kroner).

  En fast parkeringsplass på Manhattan koster i gjennomsnitt 225 000 dollar (1 155 000 kroner).

  55 prosent av New Yorks befolkning bruker offentlig transport til og fra jobb.

  19 prosent av New Yorks befolkning lever under fattigdomsgrensen.

  65 prosent av New Yorks befolkning tilhører en etnisk minoritet.

  37 prosent av New Yorks befolkning er født utenlands.

Generelle storbyfakta

  Tokyo teller i dag 54,7 millioner innbyggere.

  25 000 mennesker bor på gaten i Mexico City. Bare 0,7 prosent av befolkningen er født utenfor byen.

  En time og 24 minutter er gjennomsnittlig reisetid til og fra jobb i London.

  51 prosent av boligene i Berlin er bebodd av én person.

  70 prosent av verdens storbybefolkning bor i utviklingsland.

  Mens 41 prosent av boligene i London leies fremfor å eies, er prosenten hele 88 prosent i Berlin.

  "Storbyer" finnes selvsagt ikke i Norge, men den norske trenden er i utakt med Europa ellers: Hos oss er det de mellomstore byene med 100 000 til 250 000 innbyggere som vokser mest, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!