Test av isbor

HELT SKRUDD: Det viktigste i testen er hvor raskt og effektivt boret skrur seg gjennom isen. © Foto: Krister Ottesen

Test av isbor

FASTLÅST: Sitter låsingen lavt, slik den gjør på både Mora Ice Easy og Mora Ice Micro, er den utsatt for ising. Hvis det skulle skje, som her, har du et problem hvis du vil regulere lengden på boret. © Foto: Krister Ottesen

Prisene i testen

I testen har vi oppgitt anbefalt utsalgspris fra importør da testen ble gjennomført. Søker du på nettet, kan du finne lavere priser.

Slik utførte vi testen

  • Det viktigste er selvsagt hvor raskt og effektivt boret skrur seg gjennom isen. Dette testet vi på Østensjøvannet i Oslo etter en lengre kuldeperiode med fem-ti kuldegrader i midten av desember.
  • Resultatet er et gjennomsnitt av fire prøveboringer med moderat press i 19 cm tykk vinteris.
  • I tillegg har vi vurdert kvaliteten på skjæret, låse-/delemekanismen, hvordan boret er å legge sammen, håndtak og ikke minst beskyttelseskoppen. Sistnevnte har utrolig nok ikke blitt tillagt særlig vekt i tidligere tester. Ideelt sett bør du ikke forflytte deg på isen uten beskyttelseskoppen på, og da er det selvfølgelig viktig at den er svært enkel i bruk.

Test av isbor

Potensielt drapsvåpen

Den ene journalisten vår har hull i den ene pilkestøvelen sin, og en flenge i flytedressen. Den andre har et arr i den ene fingeren. Andre kan fortelle om langt mer alvorlige skader som skyldes uforsiktig omgang med isboret. Skjæret er sylskarpt, og bør behandles deretter.

  • Legg aldri fra deg boret på bakken uten beskyttelseskoppen på. Beskyttelseskoppen bør også sitte på når du forflytter deg. Is kan som kjent være glatt, og du har ikke lyst til å ramle oppå isboret eller kjøre det inn i nakken på kompisen.
  • Gjør det til en vane å skru boret godt ned i isen, slik at det står støtt også etter noen timer i solsteika.

Slik blir du kvitt isen

En gummiert hammer kan brukes til å banke isen forsiktig av isboret. Det beste er imidlertid å senke isboret ned i pilkehullet noen minutter, slik at isen tiner. Du kan selvfølgelig også bruke kafferestene fra termosen. PS! Har du brukt boret på sjøisen, så lønner det seg å skylde det i ferskvann når du kommer hjem.

Alt om Fiske mener

Rantanen-borene er som vanlig i en klasse for seg, og i et langtidsperspektiv sparer du fort inn prisforskjellen på noen hundrelapper ved å velge den grønne modellen - det klare førstevalget for deg som isfisker mye. Du må heller ikke glemme at testen er gjennomført med helt nye bor, og da gjør de nyslipte Mora-knivene jobben. Hadde vi testet borene gjennom en hel sesong, hadde resultatet sannsynligvis blitt et annet. Den store, positive overraskelsen var den gode, gamle Mora-spiralen, som foreligger i en oppgradert utgave. De rette knivene skrur seg raskt gjennom hard vinteris, men skjæret er dessverre så ustabilt at boret er tungt å bruke. Prisen gjør det likevel til et brukbart alternativ for deg som ikke fisker og borer mye. Her kan du slite ut tre knivsett før du runder tusenlappen! Mora-borene med krumme kniver faller mellom to stoler. De er bedre å bruke enn spiralen, men er såpass kostbare at du like gjerne kan velge Rantanen.

Det enkle svaret er et som skrur seg effektivt gjennom isen med minimal muskelbruk. Det er imidlertid et par-tre andre ting du også bør tenke på før du løper og kjøper.

Diameter på boret

Skal du bare kjøpe ett isbor, er de fleste tjent med å velge et med en skjærdiameter rundt 150 mm. Etter vår mening er det det nærmeste du kommer et allroundbor til variert vinterfiske. Skal du ismeite etter diger gjedde i typiske storgjeddevann eller jakte på stortorsken fra fjordisen, kan imidlertid 150 mm fort bli i minste laget. Er det muligheter for virkelig stor fisk, er løsningen å lage såkalte Mikke Mus-hull - bore tre hull i trekantformasjon og slå ut veggene imellom. Det er tidkrevende, men det funker. Satser du derimot på en karriere som konkurransefisker, eller bare fisker på vann med småfisk, blir 150 mm kanskje i drøyeste laget. Da bør du heller velge et bor med en diameter på rundt 115 mm, som er langt kjappere og ikke minst arm-, rygg- og skulderbesparende.

Ett bor til alt?

Noen vil sikkert argumentere for at et bor på 205 mm er det eneste fornuftige valget hvis du kun skal kjøpe ett isbor. Da har du et bor som kan brukes til absolutt alt. Men etter en lang dag på isen midtvinters, vil du kjenne forskjellen på fem centimeter både i armene og skuldrene.

For å oppsummere:

Det optimale er som alltid å ha god råd, slik at du kan holde deg med en velfylt isborgarderobe. Ett til agnfisk, ett til storabbor, ett til stor gjedde. Vi andre må imidlertid velge. Det viktigste da er å tenke nøye igjennom dine egne behov, både på kort og lang sikt. Ta høyde for at du kanskje får lyst til å prøve deg på nye og større utfordringer etter hvert.

Fisker du sjelden eller aldri etter stor gjedde eller lake og for det meste holder deg i innlandet, er et bor med rundt 150 mm skjærdiameter et fornuftig valg. Da har du et bor som er forholdsvis enkelt og greit å jobbe med, og et bor som lager store nok hull til å få opp det aller meste det isfiskes etter i Norge.

Fisker du for det meste i typiske småfiskvann, har du litt å gå på hvis det skulle slenge på noe som vanskelig lar seg presse opp av et 115 mm-hull. I tillegg kan du også bruke boret hvis du er ute etter virkelig stor fisk. Mikke Mus-hull er allerede nevnt.

Tynn eller tykk is?

La oss si at du nå har bestemt deg for å kjøpe et bor med en skjærdiameter på rundt 150 mm. Men tenk deg at du har planlagt en ekspedisjon inn til et avsidesliggende røyevann i månedsvis. Endelig er du der. Under deg vet du at det svømmer røyer på både fire og fem kilo, men selv med armene nedi pilkehullet innser du at det er minst 20 cm igjen før du er gjennom isen. Skal du fiske på veldig tykk is, som det ofte er på mange fjellvann, bør eventuelle muligheter for å kjøpe ekstra forlenger(e) tas med i betraktningen.

Lengden på spiralen er viktig. Jo tykkere isen er, desto lengre bør spiralen være for å klare å løfte den oppkvernede ismassen opp av hullet. Det bør du også ta med i vurderingen før du trekker kredittkortet.

Ofte må du bore mange hull for å finne fisken. Men hvis det er et ork å bore, er faren stor for at du blir sittende og true i det samme hullet for lenge. Et godt isbor vil derfor øke fangstene, simpelthen fordi du orker og gidder å bore de ekstra hullene som av og til er nødvendig for å lykkes. Skjærets skarphet, og ikke minst vinkel, bestemmer hvor godt det biter i isen og "skrur" seg gjennom. Er isboret godt, skal det gjøre jobben nesten uten press eller belastning.

Hel krone eller løse kniver?

Det er to hovedtyper av skjær: Løse kniver og hel krone. Rette, løse kniver er generelt den dårligste løsningen. Dette er den skjærtypen som er desidert tyngst å bruke. Løse, krumme kniver er hakket bedre, og langt mer behagelig å bruke. Det er enkelt å bytte kniver hvis du har det verktøyet du trenger for hånden, og ekstra skjær tar liten plass i sekken. Hel krone er imidlertid den beste løsningen. Det er raskt og lett i bruk. Hel krone gir også et mer stabilt skjær enn løse kniver, og er ikke like utsatt for en smell. Det er enkelt å bytte krone, men ekstraskjærene er dyre og tar større plass i sekken.

Det er forresten stor forskjell på is. Det er noe helt annet å bore i råtten våris enn kald, hard vinteris. Noen av borene i testen er "aggressive", og har en tendens til å kjøre seg fast i løs våris. Dette skyldes gjerne at skjæret har en forholdsvis bratt vinkel. Til gjengjeld går det da svært raskt gjennom sprø og hard vinteris.

Det er som kjent dyrt å være fattig. Det beste boret i testen har så god stålkvalitet i skjæret at det praktisk talt ikke sløves av vanlig bruk. Det vil si at du vanligvis ikke trenger å slipe det med mindre du borer i sand, stein e.l. Rimeligere bor, der det er brukt en dårligere stålkvalitet, sløves derimot av vanlig bruk. Fisker du forholdsvis mye, må skjæret derfor slipes med jevne mellomrom, og det koster penger. Gamle, sløve kniver må erstattes med nye. Det bør du også ta med i det totale regnestykket.

Tidligere hadde flere isbor, blant annet den gamle Mora-spiralen (som nå heter Ice Easy), et kneledd. I tillegg til å være et svakt punkt, var det lavt plassert, slik at det lett kom under vann på tykk is. Resultatet var gjerne at hele leddet "stivnet" i kulda, slik at boret ble umulig å legge sammen. Denne løsningen finnes heldigvis ikke på noen av de borene vi har testet. Likevel er det forskjeller på låsemekanismene som kan få stor betydning. Særlig for fomlekopper med såpefingrer.

Test av isbor

BEST PÅ ISFISKETUR: Rantanen-borene er som vanlig i en klasse for seg, og i et langtidsperspektiv sparer du fort inn prisforskjellen på noen hundrelapper ved å velge den grønne modellen. Så da er det bare å legge ut på tur. © Foto: Krister Ottesen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!