NM i Paragliding - Mjøsa Acro Challenge

Spinnvilt over Mjøsa

Å henge opp ned med en fallskjerm en halv kilometer over bakken gir et voldsomt adrenalinkick.

Sist oppdatert

Paragliding

  • Paraglideren er en videreutvikling av den styrbare fallskjermen som ble introdusert på midten av 1980-tallet.
  • De største utgavene benyttes til distanseflyging hvor piloten benytter seg av oppadgående luftstrømmer for å holde seg oppe.
  • Til acroflyging benyttes en mindre skjermvariant.
  • For info om klubber, se Norges Luftsportforbunds hjemmeside

Høyt over vannet spinner deltakerne nedover en etter en. Utfører spinn, forlengs og baklengs looper, McTwist'er, Misty flip'er og mange andre ubeskrivelig rare acromanøvre som en aldri skulle tro var mulig å utføre bare ved hjelp av en duk og 1000 meters fallhøyde.

Ettersom det ikke finnes noen fjell å springe ut fra på Gjøvik, er løsningen like genial som den er enkel. Ved hjelp av en båt med vannskikrok og halvannen kilometer lang line, blir paragliderne tauet opp som en drake til en drøy kilometers høyde før de løser ut linen.

Landingen skjer også med tilknytning til vannet. En isoporflåte er lagt ut for anledningen og fungerer som landingsplattform for de aller dyktigste deltakerne som klarer å treffe den med beina.

Perfekt nedslag

Mjøsa

<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&amp;t=p&amp;ll=60.692007,11.008301&amp;spn=0.941147,1.098633&amp;z=8&amp;source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>

Masse trening og masse gutsing. Det er oppskriften for å vinne konkurranser i paragliderakrobatikk, ifølge Arvid Haaland. Han leder dommertrioen som sitter på Skibladnerbrygga i Gjøvik og strekker nakken for å finstudere himmelsprettene til deltakerne i norgescupen Mjøsa Acro Challenge.

Bedømmingen minner om kunstløp med poeng for innhold og utførelse. Dessuten får man ekstrapoeng for spektakulære landinger. I konkurranser over land er man pålagt å avslutte acroprogrammet minst 200 meter over bakken. Men her på Mjøsa gjelder det å avslutte med stil.

Rolf Dale, som ender opp på 2. plass (2007), subber elegant nedi vannet med føttene før han lander med perfekt telemarknedslag på den lille flåten.

Kenneth Helgesen satser på våtlanding og løsner på seletøyet i et par meters høyde før han lander i Mjøsa stående i riggen. Det virker som om spektakulære plask er like populære som presisjonslandingene. Alle deltakerne er så fulle av adrenalin at de uansett ikke merker at vannet er iskaldt.

- Var det gøy? Vi spør arrangør og deltaker Frode Fester når han blir trukket dryppende og harkende opp i redningsbåten.

- Gøy? Å spørre om det, er jo som å spørre en maratonløper om han er sliten, smiler han oppgitt.

Acro med paraglider har utviklet seg som en internasjonal ekstremsport bare de siste 7-8 årene.

- Skjermene blir bare råere og råere, og nivået her hjemme har utviklet seg enormt de siste tre årene, forteller vinneren Ove Tillung i pausen mellom de to siste omgangene. Et titall utøvere kniver om plassene på landslaget hvor Ove har kommet seg inn. Fortsatt er han student, men satser fulltid på paragliding i 2008. Da skal også VM arrangeres på Voss. Prøve-VM skal de ha under Ekstremsportveko i slutten av denne måneden.

Til himmels

Vil du prøve en tur? spør Frode Hauge mens fallskjermene henger til tørk før siste omgang. Til daglig kjører han lastebil for Gjøvik kommune. Fritiden foretrekker han å tilbringe i himmelen.

- Jeg kan ikke garantere at vi klarer å komme opp ned, men litt magasug skal det bli, lover han mens vi spenner oss fast i tandemskjermen.

Jeg er bare overlykkelig over at vi slipper å hive oss ut fra en fjelltopp først. Tar på hjelm og flytevest og lytter oppmerksomt til instruksene for hvordan vi skal løpe i gang uten å snuble.

Både start og landing er helt udramatisk, skal det vise seg. Et par meters løping når linen fra båten strammer seg, og dermed er det som en usynlig hånd plukker oss mykt opp og løfter oss til værs.

Farten er lav til å være luftfartøy, vinden i ansiktet er som en snill bris. Desto mer kiler det i magen når jeg kikker ned og ser båten bli til en nesten usynlig prikk med kjølvannet etter seg.

I svingene henger vi litt på skakke når slepelinen trekker oss til siden. Allerede nå føler jeg veldig stor respekt for gutta som tør å gjøre akrobatiske krumspring bare ved hjelp av et par styreliner, 14 kvadratmeter fallskjermduk og kroppen som pendel.

Snapp! Frode løser ut linen og dermed seiler vi pent og pyntelig videre. Frihetsfølelsen er enorm - og litt skremmende til å begynne med. Det er veldig uvant å sitte på noe som minner om en campingstol en drøy kilometer over bakken og dingle med beina.

Så legger Frode oss inn i en krapp høyresving. Vindsuset øker til orkan mens vi suser i en spiral nedover mot bakken. Sentrifugalkraften gjør at skjermen ikke lenger er over oss, men ute på siden. Takk, det holder!

Nødskjerm

En god del av akrobatikkøvelsene er funnet opp ved tilfeldigheter, en slags "oops, hva var det som skjedde"- faktor, forklarer Frode nede på bakken igjen.

- Og hva hvis det går galt?

- Det som kan skje, er at man flyr så ekstremt at skjermen bare klapper sammen. Da er det en risiko for at linene vikler seg inn i hverandre og skjermen slutter å fly.

- Og da er det over og ut?

- Nei da, vi har alltid med nødskjerm. Men da mister du alle poengene.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også