Tips fra testerne:

Anorakkstoff i bomull kan impregneres med naturlig voks for å bli mer vanntett . Voksen fjernes ved å vaske plagget på 40 grader.

Disse har vi testet

Vi har testet åtte anorakker med ulike kvaliteter og litt ulikt hovedbruksområde. Vi har testet dem for skiturer på vidda i sterk vind, og karakterene er satt med det for øyet.

Noen av plaggene som ikke får toppkarakterer, kan være suverene på andre bruksområder, så ha klart for deg hva du skal bruke den mest til når du skal investere i en ny anorakk.

Er du stort sett ute i godvær, trenger du ikke de mest robuste plaggene, som ofte er dyrere og tyngre.

Kanskje holder det med en vindjakke? En vindjakke kan være gull verdt til allsidig friluftsliv. Vi har testet, og lagt vekt på at de skal veie lite, puste godt og beskytte mot vind.

Slik testet vi

De som har testet anorakkene er:

Camilla Ianke, friluftslivsinstruktør som leder guidefirmaet Northern Exposure. Hun har krysset Grønland to ganger og vunnet dameklassen i Amundsen-pulkløpet over Hardangervidda i 2013 og -14.

Ingrid Mangnes, fysioterapeut og psykolog som konkurrerer i triatlon, og har deltatt i en mengde ritt, samt VM i Ironman 70.3 i Las Vegas 2012.

Maren Haugeto, profesjonell tester og journalist.

Tøffe turer i fjellet krever sitt antrekk. Med plutselig væromslag er det ekstra viktig at klærne du har på deg tåler ulike forhold. Magasinet ShapeUp har i samarbeid med Klikk Helse testet åtte anorakker for turer i fjellet.

Trenger du heller en parkas? Sjekk vår test av parkaser med syntetisk isolasjon her.

Vi har testet damemodeller, men de aller fleste modellene finnes også for herrer. Dette er oppgitt under den enkelte testartikkel.

En fjellanorakk er et tradisjonelt plagg som brukes når du ferdes i fjellet vinterstid for å beskytte overkroppen, baken og hodet mot vind, kulde og snø.

En anorakk har tradisjonelt en glidelås som bare går fra halsen og ned til brystet, men noen moderne anorakker har jakkeform, med glidelås helt ned.

Testens vinnere

Klättermusen Rimfaxe Jacket går av med seieren.

To andre jakker får også terningkast seks. Det er Fjällräven Iceland Anorak og Amundsen Sports Vidda Anorak.

Når bruker du fjellanorakk?

Fjellanorakker skal beskytte deg i krevende vær, derfor er de kraftige og slitesterke og dekker mye av kroppen.

Når du er ute i vind og kulde over tid, kreves ekstra vindbeskyttelse for ansiktet. Derfor har en god fjellanorakk en dyp, justerbar hette som kommer et stykke fram rundt ansiktet. En pelskant rundt hetten kan lune ekstra, men er ikke avgjørende for å beskytte ansiktet.

Hva ser vi etter?

Fjellanorakker har gjerne en stor passform. De skal sitte løst på kroppen, så du har god bevegelsesfrihet og plass til flere lag med klær under. Et av lagene bør være ull - og vi vet hvilket ullundertøy du bør velge.

Jakken bør dekke godt rundt hode, håndledd og hofte, uten å hemme deg i fri bevegelse. Stramminger, justeringer og lommer bør være lette å betjene med votter på.

Luftemuligheter (som glidelås på siden) er en stor fordel, og skrittstropp er viktig hvis du skal ut på tøffe turer. En skrittstropp er en stropp som går mellom beina og fester anorakken inntil nederst, så det ikke blåser inn nedenfra. Stroppen bør kunne bindes opp så den ikke er i veien når den ikke er i bruk.

Anbefaler bomull

Materialene i jakka må slippe ut fukt fra kroppen, så du ikke blir våt innerst når du svetter. Tettvevd bomull, eller en miks av bomull og syntetiske materialer, er godt egnet til dette, samtidig som det gir god nok fuktbeskyttelse utenfra i kuldegrader. Det er forskjell på bomull.

Noen av anorakkene i testen er laget i bomull av spesielt høy kvalitet, med lange fibre. De sveller kraftig når de kommer i kontakt med fukt, og danner dermed en barriere så vann ikke trenger gjennom.

Mange skiglade bruker vanntette materialer som Gore-Tex når de er ute og går i fjellet. Til dere er det bare å si: Prøv en bomullsanorakk og kjenn forskjellen! Bomullsanorakker har mye bedre fukttransport, er mykere og lager mindre lyd, og holder vind og snø ute like godt.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!