Test av tursager

Vi har sagd i både tørt og rått og smurt de inn med grønnsåpe

Sjekk hvordan det gikk da vi testet 14 tursager.

TURSAGER: Villmarksliv og Klikk Helse har testet 14 sammenleggbare tursager.
TURSAGER: Villmarksliv og Klikk Helse har testet 14 sammenleggbare tursager. Foto: FOTO: Arne T. Hamarsland
Sist oppdatert

Slik er testen utført

Testsaging er gjort på tørre og rå trestokker av bjørk, furu og gran med diameter 6–12 cm. Tverrsnitt er lagt i ren ved uten kvister med tre snitt på hver måling. Tid for hvert snitt er registrert med stoppeklokke. Gjennomsnittet er brukt som resultat. Rekkefølgen har vært tilfeldig. Det har blitt sagd med normal intensitet.

Sagene er rangert og gitt poeng etter totaltid på saging av tørt virke og totaltid for saging i rått virke.

Sagene ble plassert utendørs med bladtuppen i ei bøtte med ca. 5 cm ferskvann. Etter 3 døgn ble de tatt opp og eventuelle rustangrep på tuppen eller andre steder på bladet ble observert.

Saga ble spent fast, og avstand til et punkt 150 mm ute på sagbladet ble registrert med Bosch PLR50 laseravstandsmåler. Så ble det hengt 1200 gram vekt 150 mm ute på sagbladet og målt på nytt. Differansen viser sagbladets stivhet. Så ble vekta fjernet, og det ble målt på nytt for å sjekke om sagbladet var blitt varig bøyd av belastningen. Nedbøy varierte fra 1,3 cm hos Mil-Tec til 7,1 cm hos Malco fra Biltema. Buesagene er vurdert som lik med Mil-Tec.

Sagen ble så spent opp med elektronisk dragvekt. Én hånd og håndtaket ble smurt med grønnsåpe, og det ble registrert hvor mange kilo dragkraft vekta viste maksimalt før taket begynte å glippe. Forsøket ble gjentatt tre ganger med hver hånd og gjennomsnittet beregnet. I denne testen favoriseres skaft med grovt knudrete mønster.

I tillegg er det en fordel om skaftet har en gummiaktig overflate. Avvik fra drag til drag varierte mellom 5 og 10 %. Stor forskjell på sagene, fra den glatteste på 2,9 kilo dragkraft (ARS PM24) til den beste på 11,7 kilo (ARS GR17). Sagene med håndtak er ikke målt, men bedømt likt med den beste av sagene med skaft.

Når du er ute på tur, kommer du langt med en god kniv. Legger du på en liten lett sportsøks, kommer du enda lenger.

Og topper du dette med en tursag, er det ikke mye som stopper deg når det gjelder vedsanking, bygging av en enkel gapahuk eller rydding rundt postplassen.

I denne testen har vi plukket ut sager som er så små og lette at de alltid kan ligge i sekken, fortrinnsvis med en bladlengde på 15–20 cm. Vi har tøyd grensa litt og tatt med to foldbare buesager. Begge kan klappes sammen til en «stav», og sagbladet skjules inni skaftet.

Perfekt julegave for den som har alt!

Testresultater

Testens vinner er EKA Viking multisag. En sag med jevnt gode egenskaper, god sikkerhet og stor fleksibilitet.

ARS GR-17 er beste foldesag, og den nest beste totalt.

ARS PM24 er den raskeste sagen i testen.

Det kanskje beste kjøpet er Biltemas Campingsag, som koster 80 kroner og får terningkast fem. De øvrige sagene i testen koster mellom 135 og 598 kroner.

Vær obs

Vi har lagt like mye vekt på skjæring i rått som i tørt virke, for på tur har du bruk for begge egenskapene.

Ei sag som ikke kan låses i lukket posisjon, kan åpne seg når du roter i sekken og sagtenna kan skade både deg og utstyret i sekken. Kun et fåtall av sagene i testen har denne egenskapen.

Låsing i åpen posisjon er standard. Hos de fleste er den automatisk, men på noen må du huske å låse bladet når du skal bruke saga.

Det er en forutsetning at bladet er solid låst når du bruker den. Hvis ikke, kan bladet klappe sammen over fingrene dine.

Det er en fordel om låseknappen ikke løser ut ved trykk fra oversiden.

 

Forskjellig utforming

Utforming av tennene er forskjellig. Noen fungerer best i tørt, og noen i rått trevirke. De fleste modellene har grov tanning, som gir et grovt, effektivt snitt. Ei fintannet sag taper jevnt over i denne kampen.

I skogen er det saga som kutter raskt og effektivt som vinner, ikke den som kutter tregere, men med snitt av «snekkerkvalitet». For modeller som er levert med flere blad, er testen kjørt med det groveste. Oppgitt lengde på sagbladet er effektiv lengde dvs. den lengden det er tenner på.

Effektiv bladlengde sier ikke alt, antall skjærende tenner er like viktig. Det går selvsagt en grense for hvor tett det er effektivt å plassere tennene.

Det må f.eks. være plass til å frakte ut sagflisa som produseres. Flere tenner som skjærer samtidig medfører at hver tann får mindre trykk og mindre kraft til å skjære løs trefibrene.

Sagbladets og sagas generelle langtidsholdbarhet er ikke målt. Her er det nok ikke stor forskjell, siden sagbladene stort sett er produsert i knallhardt spesialstål. Sagas konstruksjon er vurdert. Gjennomgående metall også i skjefte og låsmekanisme er vurdert som mer holdbart enn ei sag med plasthåndtak og der låsmekanismen helt eller delvis er i plast. Slark i mekanismen er vurdert som negativt.

 

Dette er vektlagt

Effektivitet og fleksibilitet: Hvor effektivt sager den i rått og i tørt trevirke? Er håndtaket godt å holde i når en sager i ulike posisjoner? Hvordan er grepet med tørre, våte og sleipe hender? Er det mulig å skifte blad, kan dette gjøres i felt uten verktøy, følger det ekstra blad med, og er disse lett å oppbevare? Er det snorhull i skjeftet? Vektlagt med 50 %.

Kvalitet og holdbarhet: Er sagen solid konstruert og uten slark, er det plast eller metall i skaft og låsemekanisme? Tåler sagen fuktighet og vann uten å ruste? Er bladet stivt nok så du kan belaste det uten at det går på tverke? Er det slark i bladlåsen når saga er åpen? Vektlagt med 20 %.

Sikkerhet: Er bladlåsen automatisk og sikker i bruk? Låser den bladet både i åpen og lukket posisjon? Er det fingerbeskyttelse fremme på håndtaket? Er sagtennene helt skjult når sagen er lukket? Bladets stivhet, håndtakets grep og fingervernet ble sett i sammenheng. Vektlagt med 20 %.

Transport: Sagens lengde når den transporteres i sekken, sagens vekt. Følger det futteral med sagen? Vektlagt med 10 %.

Denne saken ble første gang publisert 26/11 2014, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også